Helg

– Ignorerer diskriminering og drap

Eurovision-finalen lørdag kveld var ren propaganda, mener Kathrine Jensen i Palestinakomiteen. – Men Israel har ikke oppnådd den suksessen de hadde håpet på. Mye har gått skeis for dem, sier hun.

Intervjuet ble publisert før lørdagens finale

Hvem: Kathrine Jensen, leder av Palestinakomiteen i Norge.

Hvorfor: Har oppfordret til boikott av Eurovision Song Contest i Israel.

Dere har oppfordret til boikott av Eurovision så lenge Israel «fortsetter med sine alvorlige brudd på palestinernes menneskerettigheter». Likevel arrangeres finalen som planlagt. Er du skuffet?

– Det er som forventet. Jeg hadde vært mer overrasket om EBU og NRK valgte å respektere palestinernes boikottoppfordring og unnlot å bidra til å normalisere apartheid.

Hvorfor er ikke oppfordringen blitt fulgt?

– Jeg tror det handler om manglende vilje til å se hvordan man er med på å legitimere okkupanten og liten forståelse av alvoret i Israels undertrykking av palestinere. Ting tar tid, og boikottbevegelsen har kommet forbløffende langt siden palestinerne ba det internasjonale samfunn om å støtte deres rettighetskamp gjennom BDS – boikott, desinvesteringer og sanksjoner. Selv om ingen har trukket seg, har ikke Israel oppnådd den suksessen de hadde håpet på, og det er mye som har gått ganske skeis for dem.

Les også: «Debatt hjelper ikke i seg selv, og oppmerksomheten er en fattig trøst for palestinerne»

Som hva da?

– Antall turister er lavere enn ved forrige finale i Lisboa og langt lavere enn Israel selv hadde forventet. Hotellsenger står tomme og billettsalget til Eurovision-arrangementene har ikke innfridd. Bare dager før selve finalen var det usikkerhet om Madonnas opptreden. EBU har stilt krav om at alle skal tillates innreise til Israel uavhengig av politisk ståsted, og at israelske myndigheter må respektere pressefrihet og ytringsfrihet for alle deltakere og delegasjoner. Normalt ville dette vært temmelig ukontroversielt, men ikke for Israel som truer med å nekte innreise for dem som kritiserer Israel og støtter BDS.

Over 140 norske artister har signert artistoppropet «Artister mot Eurovision 2019». Er det et plaster på såret for dere?

– Debatten har gått høyt de siste månedene, og Israels behandling av palestinerne er løftet fram i norsk offentlighet på en måte vi ikke har sett på lenge. Vi har vært vitne til at engasjementet for palestinernes grunnleggende rettigheter har stor bredde. Det er viktig for palestinerne å se at de ikke er glemt og at mange bryr seg! Det er sterkt at over 140 norske artister åpent sier nei til å bidra til å hvitvaske Israels okkupasjon og apartheid.

Hvorfor er det sterkt?

– Dette er et grunnleggende menneskerettighetsspørsmål som er sentralt og viktig for mange artister som er opptatt av verden utenfor sitt eget smørøye. Vi vet hva det kan koste av hets og falske anklager, så vi er utrolig takknemlig for at de stiller opp for at retten til frihet også skal gjelde palestinerne.

Les også: Keiino på plass i Israel: – Det å være i en krigssone, er noe vi alltid tenker på

Hvordan kan kulturboikott hjelpe palestinerne?

– I dag er konsensus at apartheid i Sør-Afrika ikke var noe å rope hurra for, og det er bred enighet om at den kulturelle boikotten hadde stor betydning i kampen mot apartheid. Den kulturelle boikotten vil også være med på å senke Israels apartheidregime. Fram til da er det synd å se hvor blinde EBU, NRK og andre som kunne spilt en rolle velger å være.

Tom Hugo Hermansen fra Keiino har forsvart deltakelsen med at «vi er ikke valgt for å ha noen politiske meininger. Vi er valgt for å synge en låt». Har han ikke et poeng?

– Uavhengig av artisters manglende politiske meninger er ikke Eurovision i Israel upolitisk. Da Netta Barzilai i fjor skrek ut «neste år i Jerusalem» i sin takketale, var det en dypt politisk handling, og det er uhyre naivt å tro at dette er upolitisk for Israel. Jeg skjønner at det er enklere og mer komfortabelt å late som om man opptrer i et vakuum. Likefullt blir Eurovision brukt politisk av Israel for å skjønnmale okkupasjon og apartheid. I 2005 uttalte en representant for utenriksdepartementet at «vi ser på kultur som et førsteklasses verktøy for propaganda (hasbara), og jeg skiller ikke mellom hasbara og kultur». Israelske myndigheter er helt åpne om at de bruker kultur for å fremstille seg som noe annet enn det de er; en okkupasjonsmakt som er ansvarlig for at millioner av palestinere lever i ufrihet.

Hermansen har også påpekt at «Eurovision startet som et fredsarrangement». Er det ikke da feil å oppfordre til boikott?

– Det er ikke Eurovision som arrangement som er mål for boikotten, men Israel som arrangørland. Konkurransen brukes politisk for å maskere undertrykking. Området artistene bor på var et palestinsk nabolag med 13.000 innbyggere, deriblant 1.000 jøder, som ble angrepet og okkupert av Irgun i slutten av april 1948. Konkurransearenaen er bygget på jorda til en annen palestinsk landsby som 2.240 mennesker ble fordrevet fra i 1948. Israel vedtok i fjor en lov som slår fast at retten til nasjonal selvbestemmelse er eksklusiv for jøder. 25 prosent av israelerne er ikke jøder og dermed redusert til annenrangs borgere. På Vestbredden og Gazastripen lever millioner av palestinere under israelsk okkupasjon og militær kontroll. Hvert eneste aspekt av deres hverdag berøres av dette med veisperringer, mur, kontrollposter, manglende byggetillatelser, vannmangel, fengsling av barn, trakassering, diskriminering, profilering, overvåking, drap, ulikhet for loven, segregering og fordriving. Palestinerne blir systematisk og institusjonelt undertrykket. Det er realiteten. og den realiteten velger både NRK og artistene å ignorere fullstendig. Det er det som er feil.

Les også: Karpe støtter artistoppropet mot Eurovision-finalen

Hvordan ser du på situasjonen i området nå?

– Situasjonen har vært katastrofal for palestinerne i 71 år, og deres grunnlag for verdige liv smadres dag for dag mens verden toer sine hender og stilltiende ser på at Israel bygger bosettinger, planlegger og gjennomfører annektering og bomber et allerede utpint folk i stykker. Det siste året har nær 300 palestinere blitt drept og mer enn 30.000 såret bare på Gazastripen. Mer enn 50 av de drepte er barn. Bosettere har steinet ihjel en palestinsk mamma og daglig må skoleunger passe seg for steinkastende bosettere. Likevel gir ikke palestinerne opp. Det er beundringsverdig. Og så lenge palestinerne ikke gir opp, skylder vi dem å stå med dem i kampen for sine rettigheter.

Mer fra Dagsavisen