Gullrekkas rølpete favoritt

Hvem: Stian «Staysman» Thorbjørnsen

Leder musikkquiz-programmet «10 på topp» på NRK.

Du hadde din debut som programleder i beste sendetid på NRK. Hvordan er det å ha blitt en del av gullrekka?

– Det er meget spesielt. Da jeg pensjonerte meg som reality-deltaker etter «Farmen Kjendis» i vinter, sa jeg at jeg gjorde det for å jakte programleder-ambisjonene mine. Jeg trodde ikke at jeg skulle få troppe inn i gullrekka på første forsøk. Og jeg føler ikke at jeg er i gullrekke-klubben ennå. Det er rart å være på samme sendeflate som Anne Lindmo og Bård Tufte Johansen og å møte dem i gangene på NRK. Jeg føler liksom ikke at jeg kan kalle dem kollegaer.

Musikkquiz-programmet «10 på topp», avløser det etablerte musikkprogrammet «Beat for Beat». Var du nervøs for å fylle den plassen?

– Det har vært litt skummelt. For ti år siden satt jeg klistra hver fredag, så det er med en viss ærefrykt at jeg har steppet inn på den samme sendeflata. Men NRK har satsa på meg, en rølpete og harry fyr fra Fredrikstad. Jeg føler meg jækla heldig.

Les også: Det er disse TV-seriene du må se nå

Dere hadde en sterk start: Over 682.000 seere så første program. Det er langt over «Skavlan», som landet på 278.000 seere. Hva tror du de gode tallene skyldes?

– Det skyldes nok litt at det er gullrekka på NRK. Men jeg tror også formatet treffer. Det er mimring og feelgood og fine gjester. Det gjør kanskje at overgangen fra «Beat for Beat» ikke ble så stor.

Også du personlig har fått gode kritikker: VG skriver at du debuterer til «mer enn godkjent» som programleder?

– Det er utrolig koselig å høre. Jeg har ikke brydd meg så mye om kritikere opp gjennom åra, men akkurat her var det viktig å få det til. Det er fredag på NRK, så jeg kan ikke føkke det til.

I tillegg til å være reality-deltaker er du kjent fra rølpeduoen Staysman & Lazz. Har du lagt om stilen noe for å passe inn hos NRK?

– Ikke så mye. Jeg går ikke rundt i baris, men jeg har ikke lagt om stilen noe ellers. Jeg er jo en rølpemusiker, og ingen har sagt jeg må tone ned på det. Hvis du først velger å gå for Staysman, er det kanskje dumt å prøve å forandre noe.

Du ble opprinnelig tilbudt å være deltaker i programmet. Hvordan endte du opp som programleder i stedet?

– Det var gjennom å være veldig proaktiv. I mailen sto det at de «jobbet med et spennende programlederalternativ». Da skjønte at jeg at de ikke hadde bestemt seg, og jeg svarte med én gang at jeg ville være programleder. Så fikk jeg prøve meg på audition.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hva gjør at du passer i denne rollen?

– Jeg elsker skamløse hitlåter. Det er ikke så andre mange som kan si at de elsker Vengaboys eller Aqua med troverdighet. Jeg håper de så på det som en del av pakka.

Hvordan har responsen fra publikum vært?

– Den har vært helt overveldende. Det er rart å gå ute nå om dagen, for det er så koselig. Folk i alle aldre kommer bort og forteller at de koser seg med å se på. Hvis jeg sier noe feil på TV, får jeg også tilbakemeldinger med en gang. Men jeg oppfordrer til ping-fest. Hver gang jeg sier noe feil, kan folk ta en shot.

Hvilket år er ditt favoritt-år når det gjelder hits?

– 1999 var et giga-år for meg. Da vi gikk gjennom programmet med hits fra det året, hadde jeg så mange minner. Jeg var 17 år i 1999, og jeg tror jeg hadde en historie til hver eneste sang. I løpet av programmet var vi innom Vengaboys, Offspring, Britney Spears... Det var et sinnssykt fett år!

Det handler kanskje litt om at det er fint å være ungdom også?

– Det er det som er så spesielt med musikk. Det er sjukt hvor mye følelser som er knyttet til det. Jeg er også veldig fan av Metallica, og hvis noen setter på «Master of Puppets», blir jeg kastet tilbake til da jeg var 15 år og drakk min første øl og prøvde å kysse min første dame. Når man hører musikk som er assosiert med den tida, tror jeg det er gode minner. Eller noe trist, som er fint, som kjærlighetssorg for første gang.

Helt til slutt: Hva skal til for å få suksess på fredagskvelden?

– Det har jeg ikke tenkt så mye på. Jeg tror man må treffe bredt og være folkelig. Det kan være en greie.