Vi tenkte ta en prat med deg siden du blir ny AUF-leder i høst …
– Du, det er det opp til landsmøtet å bestemme. Jeg er nominert fra mitt fylke og har takket ja til nominasjonen.
Du svarer allerede som en politiker, ja. Du var en av flere AUF-ere som sto fram i Aftenposten forleden og fortalte om hets etter at du ble skutt på Utøya 22. juli.
– Jeg valgte å stille opp i saken for å vise hva jeg har mottatt av hets. I det siste har jeg tenkt at det er viktig at vi blir flinkere til å vise fram det vi opplever, slik at vi, som samfunn, kan ta til motmæle. Men det er også mange fine mennesker i Norge, som sier mye positivt. Som tar til motmæle.
Hva er det mest av?
– Det er veldig mye positivt, mye mer enn det negative. Men når det kommer noe negativt, må det fanges opp og vises fram, tenker jeg. Jeg er glad for at det er kommet mer oppmerksomhet rundt dette i det siste.
«Breivik gjorde en god jobb» sto det i en melding til deg, og du har sikkert hørt verre enn det. Hvordan påvirker det deg?
– Jeg har fått litt avstand til de meldingene. Hadde det vært sånn at det preget meg veldig, ville jeg ikke ha vært i AUF. Jeg vil jo også ha et godt liv. Så jeg tenker ikke så mye på de meldingene. Men det er viktig å ta til motmæle og at politiet tar tak i dem.
Vi skulle stå sammen mot hatet, het det. Feilet vi etter rosetogene?
– Jeg er ikke så opptatt av å stå nå og tenke at vi gjorde noe galt da. Men det er viktig at vi snakker om disse holdningene, som lever, og som ga grobunn for det som skjedde. At vi ikke glemmer at handling starter med ord. Vi må sette en grense: Dette er ikke ytringsfrihet. Dette er hets og trusler. Men om vi slutter å snakke om kjærlighet og samhold, slutter vi å snakke om motpolen til hatet. Vi må snakke om hva vi vil ha, ikke bare det vi ikke vil ha.
Frp sitter i regjering. Mange knytter utspill derfra til økt hets mot dere i AUF.
– Jeg håper landets statsminister er klar til å sette en klarere grense for dem som sitter i regjering. Det er det viktigste, at de øverste politikerne landet passer på hvilke ord de bruker. Alle har ytringsansvar, også jeg. De som sitter øverst, har det aller største ansvaret, og jeg håper Solberg er klar til å ta et større ansvar enn hun har gjort.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Det tok sju år å få på plass et midlertidig minnesmerke for 22. juli. Er det bra nok?
– Det haster å få på plass minnesmerker. Det er bra at vi fikk på plass et midlertidig minnesmerke, og jeg håper vi snart får på plass noe permanent.
Dere mistet politiske talenter på Utøya. Merker dere det i organisasjonen i dag?
– Ja. Alle de vi mista var så verdifulle. Noen ville blitt ledere hos oss, andre ville vært ressurser på andre områder. Det er vondt for oss alle. Et ungdomsparti som har mista så mange og i tillegg skal drive organisasjonen videre … Det er klart vi merker det. Det er grunnen til at jeg er blitt værende: Det har vært en prøvelse, men også det mest meningsfulle jeg kan drive med.
Dere har selv gjort Utøya til et sted for demokrati i stort, til et slags tverrpolitisk verksted. Har dere bidratt til å avpolitisere 22. juli?
– I det politiske klimaet vi har hatt, der vi som har opplevd dette på kroppen anklages for å «trekke kortet» når vi vil snakke om det som skjedde, må mange bære ansvaret for at det ikke har vært lett for oss å bidra i den debatten. Og så må vi bli flinkere til å snakke om at dette var et angrep på AUF, ikke et jordskjelv, noe som bare rammet. Det er viktig at vi ikke avpolitiserer. Samtidig vil vi at Utøya skal være et sted der skoleelever og politiske partier lærer om demokrati også framover. 22. juli er en del av Norge sin historie og angår alle.
De som begynner på skole i høst er for unge til å ha opplevd 22. juli.
– Det er mange som ikke husker noe fra den dagen, etter hvert også hos oss. Det er en meningsfull tid, vi skal gi organisasjonen videre til dem som ikke var der, gi vår dyrekjøpte erfaring videre til dem. Om seks til åtte år er det ingen igjen i AUF som opplevde 22. juli på kroppen.
Kampen står om historien?
– På flere måter. Nasjonalt har vi hatt flere runder om tankegodset bak, om konspirasjonsteoriene mot Ap. Det er bra. Og så er det brytningstiden i vår egen organisasjon.
La oss se litt framover. Du vil bli AUF-leder i ei tid da sosialdemokratiet sliter. Hvordan skal dere snu dette?
– Jeg tror det er to ting som er viktige om vi snakker på et overordnet nivå. Den ene er at vi må bli flinke til å vise hvilke drømmer vi har for samfunnet. I AUF har vi løftet fram tre slike drømmer for hvor vi er om ti år. Nummer én: Forskjellene må bli mindre, ikke større, som nå. To: Norge skal være et fornybarsamfunn. Og tre: Ungdommen skal se lyst på framtida og være fornøyde med seg selv. Så må vi bli tydeligere på at vi er et sosialdemokratisk parti og hva det innebærer. Vi må rendyrke det sosialdemokratiske. For å minske forskjellene, må vi innføre skatt på arv. Og når vi går inn i det fornybare samfunnet, må vi sørge for å tilby nye jobber til dem som i dag jobber med oljen.
«Venstrepopulisme» eller stø kurs i midten?
– Når jeg sier at vi må bli tydeligere, mener jeg tydeligere til venstre. Hvor ellers skal vi gå? Ja, Ap er et bredt parti, et folkeparti. Det er derfor jeg hører hjemme her. Men om folk skal føle entusiasme, må vi være et tydelig alternativ. Det vil si at vi ser på røttene våre og fører god sosialdemokratisk politikk.
Har sosialdemokratiet en framtid?
– Jeg føler at vi aldri tidligere har behøvd sosialdemokratiet mer enn nå. Noe av det vi står overfor, som klima, er så stort. Om vi ikke finner gode, sosialdemokratiske løsninger på disse utfordringene, er vi ute å kjøre.