Du har vært både forsvarsminister og utenriksminister, men ikke stortingsrepresentant. Hvorfor ikke?
– Jeg har ti års erfaring fra regjeringsapparatet, først som statssekretær i UD i Stoltenbergs første regjering i 2000-2001, og så som statssekretær og statsråd i både Forsvarsdepartementet og i UD under den rødgrønne perioden fra 2005-2013. Da jobbet jeg tett med Stortinget, så jeg er godt kjent her! Det var en spennende tid, der vi fikk til mye i utenriks- og forsvarspolitikken. Det er derimot første gang jeg selv har stilt til valg til Stortinget. Tidligere har jeg ikke «oppsøkt» politiske jobber, men blitt spurt om å bidra. Nå kjenner jeg imidlertid at det er noe eget med å ha direkte mandat fra folket, og jeg ser veldig frem til å drive med politikk fra denne vinkelen også.
Er du skuffet over at du ikke fikk plass i Stortingets utenriks- og forsvarskomité?
– Nei. Jeg har jobbet med utenriks- og sikkerhetspolitikk det aller meste av livet, som forsker, politiker, og i flere FN-jobber. Nå er jeg veldig klar for å jobbe med ett av verdens viktigste spørsmål, nemlig hvordan vi skal sikre at vi går over til et lavutslippssamfunn før det er for sent. Klimautfordringen er i sin natur global og det er masse internasjonal politikk i dette. Norge er samtidig en energistormakt, og jeg har lenge interessert meg for hvilket ansvar nettopp olje- og gassnasjonen Norge har for dette arbeidet.
Ja, du har i stedet fått plass i energi- og miljøkomiteen. Hva er dine forutsetninger for å gjøre en god jobb der?
– Jeg ønsket meg til nettopp denne komiteen, da jeg synes at noen av de viktigste temaene fremover kommer her. Jeg tror at min erfaring fra internasjonalt arbeid kommer godt med. Da jeg var direktør i Verdens økonomiske forum i Genève, jobbet vi mye med den samfunnsomveltingen vi kaller den fjerde industrielle revolusjon, vil avstedkomme innen arbeidsliv, politikk og samfunn. Digitalisering, automasjon, maskinlæring, nye materialteknologier, nye produksjonsformer og delingsøkonomien vil endre omtrent alt rundt oss – og midt oppe i dette må verden lykkes med kraftige klimakutt. Jeg er teknologioptimist og tror at det teknologiske skiftet kan understøtte det grønne skiftet, men det krever aktiv statlig politikk, klare og forutsigbare reguleringer og sterke styringssignaler til markedet.
Hva må til de neste fire årene for at du skal kunne si deg fornøyd med din innsats i energi- og miljøkomiteen?
– Jeg håper vi lykkes i å gjøre klimapolitikk til en integrert del av all annen politikk. Vi bør ha fått til tydelige kutt i utslippene, ja, men dertil ønsker jeg at Norge skal bli en vinner i omstillingen, altså at vi skaper nye arbeidsplasser og ny, bærekraftig vekst gjennom å omfavne de nye mulighetene. Vi har mange komparative fortrinn her. Det aller viktigste ligger i at vi er gode på å omstille oss sammen og å løfte i flokk. Derfor et den norske modellen viktigere enn noen sinne. Målet er både bærekraftig vekst og et inkluderende samfunn.
Hva tenker du om klimaendringene?
– Klimakrisen er over oss, her og nå. Dette er ikke teori lenger, men virkelighet. Stopper vi ikke utviklingen i tide gjør vi kloden ulevelig for våre barnebarn. Jeg kan vanskelig tenke meg et viktigere globalt fellesgode enn et godt klima. Forståelsen for dette vokser kraftig i de aller fleste leire. Norge må sørge for å forbli i front her og ikke ende opp som en sinke bak EU, som er i ferd med å ta viktige grep. Feltet har også mange sikkerhetspolitiske overtoner. Hjemme, fordi sikkerhet og beredskap også dreier seg om kritisk infrastruktur, og strømforsyningen er i våre dager et typisk mål for angrep i en spent situasjon. Ute, fordi klimakrisen fort kan bidra til flyktningstrømmer og kamp om ressurser på et nivå vi tidligere knapt har sett maken til.
Hva skal vi gjøre med oljenæringen?
– Nå kommer vi til å ha olje- og gassproduksjon i mange år til, og industrien skal ha klare rammebetingelser så de vet hva de har å forholde seg til. Her har vi politikere et ansvar for å sikre forutsigbarhet og langsiktighet. Dertil vil vi invitere industrien og de som jobber der inn i arbeidet med å tenke på hva som kommer etter oljen. Olje- og gassindustrien er teknologisk i front i Norge og jeg tror det er betydelig overføringsverdi både til fornybar teknologi og andre områder som krever spesialisert kompetanse.
Hvordan opplever du stemningen i Ap etter valgnederlaget og all uroen i etterkant, knyttet til både personer og posisjoner?
– For å si det slik, jeg er glad for at vi i Arbeiderpartiet nå endelig er i gang med å skape politikk igjen! Vi er på vårt beste når vi har fokus på det.
