Hvem: Raj Chetty
Hvorfor: Superøkonomen besøkte Norge denne uka.
Dere forsøker å måle hvorvidt folk faktisk klarer å oppnå Den amerikanske drømmen ved å se på hvor mange går fra å være blant den femtedelen i USA som tjener minst til å bli blant den femtedelen som tjener mest. Hvordan er det et godt bilde på Den amerikanske drømmen?
– En essensiell del av Den amerikanske drømmen er at du kan rømme fra bakgrunnen din uansett hva den er. Om foreldrene dine er fattige eller om du har vokst opp i et vanskelig nabolag, vil du likevel ha store muligheter for å skape din egen suksess. Det vi måler er hvorvidt folk faktisk klarer å gjøre det spranget.
Er Den amerikanske drømmen virkelig?
– I det store bildet er det ikke sant at det er spesielt lett å oppnå den i USA. I for eksempel skandinaviske land eller i Canada er det langt større sosial mobilitet blant befolkningen, og det er lettere å oppnå Den amerikanske drømmen enn i Amerika. Men det er store variasjoner innad i USA.
Du har laget et kart som viser hvor stor muligheten for sosial mobilitet er i ulike deler av USA. Hva kjennetegner et område der det er lett å jobbe seg oppover?
– Vi finner noen mønster blant steder som har høy sosial mobilitet. De er for eksempel mindre segregerte. Fattige og rike, svarte og hvite lever sammen i samme område. Vi ser også at steder med mer sosial kapital, altså en følelse av fellesskap der folk hjelper hverandre og har tillit til hverandre gir høy sosial mobilitet. Og det er viktig med gode, offentlige skoler.
Dersom du er en lavinntektsfamilie i et område med lav sosial mobilitet, hva bør du gjøre da?
– Som forelder kan du flytte til et sted med høyere grad av mobilitet. Noe av det vi har funnet ut er at i nesten alle byer finnes det områder som gir større muligheter for barn, uten at det nødvendigvis er dyrere å bo der. I USA har vi ambisjoner om å gjøre denne informasjonen tilgjengelig for alle, slik at man har kunnskap når man tar avgjørelser om hvor man skal bo. Og man kan eksponere barna for mange forskjellige karrieremuligheter ved å introdusere dem til vitenskap eller ulike sosiale nettverk.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Og hva bør politikere gjøre for å sikre like muligheter for alle? Du har blant annet snakket med Hillary Clinton om dette.
– Jeg pleier å fortelle politikere at dataen vår viser at politikk kan ha stor effekt. Dette kan forandres, og det er derfor det varierer så mye fra sted til sted. Vi må fokusere på ting som forbedrer oppvekstsvilkår for barn, og sørge for at barn møter andre barn med annen sosial bakgrunn. Og ved å forbedre skolene, endre skattepolitikken og endre boligpolitikken er dette oppnåelig.
Når du følger valgkampen i USA og observerer det politiske klimaet, er du optimistisk for at ulikhet og like muligheter er noe som kommer til å bli bedre?
– Ja, jeg merker en stor interesse for disse spørsmålene om dagen. I løpet av valgkampen har støtten både til demokratene og republikanerne blitt drevet av folk som ikke er fornøyde med muligheten for å oppnå Den amerikanske drømmen. Mange føler seg glemt. Det er ulike syn på hvordan du løser problemet, men jeg tror at jo mer vitenskapelig materiale vi kan få inn i den politiske debatten jo større sannsynlighet er det for at vi får gjort noe med dette.
Tror du din forskning kan forklare Donald Trump?
– Jeg tror framgangen til Donald Trump henger sammen med at mange amerikanere ikke føler de har muligheten til å oppnå Den amerikanske drømmen. De ser på Trump som et nytt alternativ, noe som vil snu opp ned på alt og gi dem en sjanse tidligere politikere ikke har gitt dem. Så, ja, jeg tror det er en tydelig sammenheng mellom det jeg forsker på og Donald Trump.