Helg

Vil kutte ledighetspenger

– Vi må å fjerne muligheten til å bruke fundamentalistiske regler i norsk arbeidsliv, sier Jan Bøhler. Han har møtt flere kvinner som ikke kan takke ja til jobber der de må omgås, ta på eller se menn.

Jan Bøhler vil hjelpe kvinner som holdes tilbake av fundamentalistiske regler i jobb.

Hvem: Jan Bøhler, Stortingsrepresentant (Ap) og medlem i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Hvorfor: Vil fjerne NAV-stønad til fundamentalister.

Hvilke kvinner er det som ikke kan jobbe fordi de ikke får lov til å se på menn?

– Det gjelder særlig kvinner med bakgrunn i land der fundamentalistiske retninger har betydelig innflytelse, med strenge regler for omgang med menn, kjøtt, alkohol og bekledning. Men – la meg understreke at de aller fleste minoritetsgrupper i Norge ønsker å tilpasse seg vårt arbeidsliv, våre lover og regler uten å få særordninger. Likevel opplever NAV-ansatte at kvinner i enkelte miljøer er pålagt ekstreme regler som ikke bare handler om at de ikke har lov til å omgås menn og ikke håndhilse, men de har heller ikke lov til å berøre eller se på menn, annet enn sine fedre og bestefedre, brødre, barn og ektemenn.

Men, hva slags jobber kan de få, de som ikke kan sosialisere med andre menn enn dem i nærmeste familie?

– Det er så godt som ingen.

Hvor mange kvinner kan det være snakk om?

– Umulig å si. De som havner i Nav-systemet er veldig få, det er bare de som søker stønad. Mange kommer aldri i nærheten av Nav-systemet, og det betyr at det er god grunn til å tro at mange flere kvinner enn dem vi møter lever under slike regler.

Les også: Ingen støtte til svinereservasjon

Men dette er fundamentalister og en marginal gruppe – vil ikke dette gå seg til over tid?

– Vi har noen tilstedeværende fundamentalistiske retninger som salafisme og wahabisme og en stor ungdomsorganisasjon som heter Islam Net, som for ikke lenge siden publiserte en fatwaside der disse reglene ble presisert. Så det handler ikke bare om gammelt tankegods fra fjerne land som vil forsvinne av seg selv bare det går seg til. Om vi ikke snakker om dette og bare tillater folk å motta ulike stønader, er vi også medansvarlige i at det kan utvikle seg parallellsamfunn på siden av det regulerte norske samfunnet, med alle de utfordringene det skaper.

Du har selv møtt kvinner som ikke kan se på menn, hvordan var det?

– Jeg opplevde det da jeg besøkte et arbeidstreningskurs i Oslo. Det opplevdes trykkende, kvinnene så ned i bordet eller bort når jeg og andre tilstedeværende menn snakket til dem.

Det finnes andre hindringer i arbeidslivet for folk som ikke kan jobbe på steder der det selges alkohol eller halalkjøtt, hva med dem?

– Dette er hindringer som noen klarer å tillempe, ved for eksempel å bruke plasthansker i kassa i butikken slik at de ikke direkte kommer i kontakt med det som er forbudt for dem. De mest ekstreme er det lille fåtallet som ikke kan berøre eller se på personer av motsatt kjønn, eller de som er pålagt å bære en særdeles tung obligatorisk klesdrakt som gjør det vanskelig å jobbe for eksempel innen pleie, omsorg og renhold der enten berøring eller fri bevegelse eller begge deler er en stor del av jobben.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hva gjør Nav i tilfeller der folk ikke kan ta imot jobber av samvittighetsgrunner?

– Noen av dem som har snakket med meg er frustrerte over at det ikke finnes klare regler. Noen søker å tillempe ved å la folk gå lenge på kurs i håp om at noe skal endre seg, mens andre setter foten ned og nekter å utbetale folk ledighetspenger når de viser til fundamentalistiske regler. Det må ikke være noen tvil om at det har de lovgrunnlag for å gjøre. Her snakker jeg altså om den statlige delen av Nav som ikke handler om sosialhjelp men om ledighetspenger.

Et regjeringsoppnevnt samvittighetsutvalg anbefaler Nav å la arbeidsledige få lov til å reservere seg av samvittighetsgrunner, men hvordan skal de kunne vurdere hvert enkelt tilfelle?

– Stortinget gjorde et enstemmig vedtak om at man trenger tydelige retningslinjer. Nå kjenner jeg ikke til det utvalget du nevner, men selvsagt må det kunne utvises et visst skjønn. Men dersom det blir forskjellig hva som gjelder fra Nav-kontor til Nav-kontor, kan det fort spre seg en oppfatning om at det er mulig å si nei til jobber etter fundamentalistiske regler.

Les også: – La ledige si nei

Hva tror du det vil føre til?

– Jeg er overbevist om at mer klarhet vil gi utsatte kvinner bedre mulighet til å stå imot og gå inn i arbeidslivet på lik linje med andre. De vil da kunne skylde på at Nav krever det, ellers mister de inntekten.

Å stå i arbeid er viktig for folket og landet?

– Ja, og for integreringen og likestillingen ikke minst.

Kommentar: Med god samvittighet (Hege Ulstein)