Navn: Anneke von der Lippe (51)
Hvorfor: Vant Emmyprisen denne uka for sin rolle som politisjef Helen Sikkeland i TV-serien «Øyevitne»
Gratulerer med Emmy-prisen. Har du landet?
– Takk! Jeg kom hjem onsdag, og rett hjem fra flyplassen til garderoben med kost og mask prøver, og påfølgende nypremiere torsdag, pluss prøver med Liv Ullmann på formiddagen. Så det er liksom ikke så mange pauser. Men jeg har sovet godt.
Hva tenkte du da de leste opp navnet ditt og du skjønte at du hadde vunnet denne prisen?
– Jeg tror ikke jeg tenkte noe som helst. Jeg ble bare forferdelig glad. Og det gjorde alle de jeg var sammen med også. Det var et hylekor av en annen verden. Da det omsider sank inn, tenkte jeg i all verden - gikk det an? Jeg var helt forberedt på at jeg ikke skulle vinne. Jeg hadde nedtelling – nå er det fem minutter til jeg får vite at jeg ikke har vunnet, nå er det to minutter til jeg får vite at jeg ikke har vunnet og så videre. Så da navnet kom opp var det bare jippi!!!
Du har vært Emmy-nominert før, og de fleste sier jo det er en seier bare å bli nominert?
– Ja. Det visste jeg ikke før jeg vant, men det er en enorm stor forskjell, ikke minst i forhold til de spørsmålene man får etterpå. Om man er skuffet dersom man ikke vinner og så videre. Men dette er jo ikke en konkurranse, det er en anerkjennelse. Og selvfølgelig er det mest moro å vinne.
LES OGSÅ: Von der Lippe overveldet over Emmy-heder
Hva har det å vinne Emmy-prisen å si for deg som skuespiller?
– Jeg vet ikke ennå, men det kan være det gjør det lettere å få seg en agent i et annet land. Å ha en slik anerkjennelse bak seg gir tyngde. Så jeg håper på det – så han agenten min må brette opp ermene sine nå og begynne å jobbe enda mer for meg.
Er det noen bestemte land du drømmer om å få jobbe i?
– Vanskelig å si. Det hadde vært gøy å være med i en amerikansk TV-serie eller film, selvfølgelig. Men det hadde også vært morsomt å jobbe mange andre steder. Det er så mange folk som lager film og TV, og med denne prisen, som jo er en internasjonal Emmy, er det ikke bare amerikanerne jeg møter, men hele verden.
Hva tror du det har å si for norsk TV-drama?
– Det håper jeg vil bety mye og det tror jeg absolutt. Å få fokuset rettet mot oss er flott, og jeg håper også at folk får lyst til å komme hit og lage film. Vi vil jo gjerne beholde vår egenart og få folk hit slik at de også oppdager den.
Det er stor internasjonal interesse for spesielt nordisk krim?
– Ja, men jeg tror ikke interessen for nordic noir begrenser seg til krim. Jeg tror det er stor interesse for vår egenart, vårt levesett og vår kultur. Den korte veien mellom by og bygd, forholdet til naturen og så videre.
Hvor har du plassert prisen?
– Den er gull og tung som bly. Nå står den på pianoet i stua. Jeg snakket litt med han som vant prisen for mannlige hovedrolle, og han sa det kunne være fint å plassere den på do: «every time you shit you can look up at your Emmy». Og folk som kommer på besøk vil sikkert gjerne ta på den, men det tør de ikke gjøre om den ikke står på do. Men nei, jeg tror min vil bli stående på pianoet, jeg.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Livet i Hakkebakkeskogen må gå videre?
– Jeg har det veldig bra med det jeg driver med, og synes det er flott å få lov til å gjøre så mye forskjellig, selv om jeg ennå av og til klyper meg litt i armen når jeg tenker på Emmy-prisen.
Hvilken rolle foretrekker du: Helen Sikkeland i «Øyenvitne» eller bakergutten i Hakkebakkeskogen?
– Ja takk, begge deler. Det er sånn det er og helt topp.
Du har mottatt mange gjeve priser, både Amandaprisen og Kritikerprisen i tillegg til Emmy. Hvilken av disse prisene henger høyest?
– Det må nok være Emmy, helt klart.
Hva gjør du i helgen?
– I dag skal jeg spille, i morgen skal vi ha kollegadag på Jeløya. Så det er ikke noe fri. Sånn er det, men bare i perioder. Andre perioder har jeg masse fri. Det e’kke no’ stress.