Feirer USAs nasjonaldag, i Frognerparken

Gratulerer med dagen! Hvordan er det å feire USAs nasjonaldag så langt hjemmefra?

– Det er fint. Jeg føler meg alltid ekstra amerikansk på 4th of July og på Thanksgiving. 4. juli er en av få ganger amerikanere i Norge kommer sammen i løpet av året, så det er veldig gøy. Det kommer 20.000 til feiring i Frognerparken, og vi blir der hele dagen. Det er litt som Norges 17. mai, bare mindre formelt. Vi går i vanlige klær og pynter oss ikke så mye. Men i Frognerparken blir det amerikanske biler, cheerleadere, grillmat og musikk. Det er et jubileum i år, det er 30 år siden 4th of July-feiringen begynte.

Hva feirer dere 4. juli?

– Vi feirer først og fremst uavhengighetserklæringen. Det er ekstra stort for meg, som er fra Philadelphia, der både uavhengighetserklæringen og grunnloven ble skrevet og signert. Men det er en stor dag for alle amerikanere. Vi feirer vår selvstendighet og erklæringens første bud: retten til liv, frihet og streben etter lykke. I USA feirer man med grilling om dagen og fyrverkeri om kvelden. Men i Frognerparken blir det ikke noe fyrverkeri. Det er ikke lov, pluss at det jo er så lyst om natten!

Sosialdemokratiet står jo sterkt i Norge, selv høyresiden forsvarer velferdsstaten. Hvordan er det å være republikaner her?

– Haha. Det kan være morsomt. Det er en del misforståelser ute og går. Mange nordmenn tror at alle republikanere er veldig konservative, mens de tror deres eget land er ekstremt liberalt. Det er ikke alltid tilfellet når en ser på lover og reguleringer. I Arizona prøvde republikanere å begrense abort etter uke 20, mens i Norge er det forbudt etter uke 18. Så der er faktisk Norge mer konservativt enn USA, på et område alle tror det er omvendt. Selv er jeg ikke sosialt konservativ. Jeg er økonomisk konservativ, og vil ha mindre byråkrati og en mindre stat. I USA vil jeg ha mer makt til delstatene. Det er for eksempel ikke fornuftig at EU skal bestemme hvordan tørrfisken i Lofoten skal tørke!

Det er nå offisielt 14 menn og kvinner som vil bli republikanernes presidentkandidat, og flere vil det bli. Hvorfor er det så mange?

– Det er ingen reguleringer. Det er ingen som bestemmer hvem som kan erklære at de vil stille og ikke. Det er litt som om mediene ville dekket det hver gang noen som ikke allerede var på en partiliste sa de ville stille som listekandidat. Selv har jeg en favoritt, men Republicans Abroad Norway vil støtte kandidaten som vinner nominasjonskampen.

Du er også engasjert i norsk politikk, som styremedlem i Frogner Høyre. Hvorfor det?

– For meg er det å engasjere meg politisk en måte å bidra på i samfunnet jeg lever i. Fremskrittspartiet og Høyre representerer begge republikansk politikk. Så ble det Høyre for meg, de står nærmest mine oppfatninger.

For en republikaner i Norge, må den blåblå regjeringen være rene drømmeregjeringen?

– Ja! Det er veldig bra. Jeg er veldig glad for at Høyre sitter med makten. Det betyr mer valgfrihet. Vi ser det allerede, for eksempel når det gjelder debatten om skjenketider. Jeg er født i et land der valgfriheten er stor, og egne valg er viktig. Det er noe av det jeg savner mest. Valg handler ofte om helt enkle ting. Hvis du er kraftig forkjølet, for eksempel, må du i Norge ha resept for å kjøpe sterk hostesaft på apoteket.

Hva er den største forskjellen mellom norsk og amerikansk politikk?

– Det er veldig ulik politisk kultur. Da jeg først kom hit, hadde jeg vanskelig for å forstå hvordan en kan stemme på et parti, som siden søker samarbeid med et annet parti, og ender i et kompromiss og en politikk som ikke er en del av partiprogrammet. Da får jo ikke velgerne det de stemmer på. En kongressmann i USA kan ikke endre politikk etter at han er valgt, og må stå til ansvar for velgerne. Hvis ikke, kan velgerne kreve nyvalg.

Hva brakte deg til Norge?

– Studier og kjærligheten.