Dagsavisens nyord-panel, som ved nyttårstider gjerne foretar en uhøytidelig og uvitenskapelig språklig vareopptelling, er spesielt imponert over det helt nye 2014-ordet «kjosfast». Ikke bare ble ordet født den aller første dagen i 2014, men det ble åpenbart spontant skapt i harme og desperasjon, med en språksans man bare må beundre. Da E24 intervjuet den uheldige Norwegian-passasjeren Rune Brynildsen, strandet på flyplassen i Bangkok etter nok en trøblete Dreamliner-avgang, trakk han straks linjer tilbake til Språkrådets 2010-nyord «askefast». «Nå lanserer jeg kjosfast. Vi sitter kjosfast i Bangkok», uttalte den tidligere kommunikasjonsrådgiveren, som altså lot seg inspirere av Norwegian-sjef Bjørn Kjos. Og halleluja! Et nytt ord var født.
Eller: I det minste en ny ordsammensetning. Både «kjos» og «fast» fins jo i språket fra før, det nye ligger i å kombinere dem på en kreativ måte. «Å sitte kjosfast» viser nok til det å sitte motløs og sliten på en flyplass langt hjemmefra, kanskje på andre døgnet, uten å vite når neste «Dreamliner» kan ta av. Ordet ble flittig brukt i store deler av 2014, noe som sikkert har fått Norwegian-sjef Bjørn Kjos‘ berømte smil til å stivne en smule. Antakelig vil dette ordet bare leve til Kjos går av som toppsjef, eller at Dreamliner-problemene gir seg helt. Opprinnelsen til ordet ligger jo i det gode, gamle uttrykket «å være værfast», særlig brukt nordpå. I slekt med både «askefast» og «kjosfast» er «reinfast», som dukket opp i Bergens Tidende i vår. En flokk med reinsdyr stengte Riksvei 7 over Hardangervidda, og nektet å flytte seg for biler som kom. «Det er ekstremt stille i området uten alle bilene», sa Granvin-boer Hildegunn Hatland til BT, og la til: «Det er første gang vi er reinfast her».
Men hvor ille er det egentlig at en flokk med reinsdyr en stund hindrer trafikken, eller at noen flokker med norske, velfødde turister må vente noen timer på en flyplass i New York eller Bangkok? Når man tenker på all krig og elendighet i resten av verden? Ordene «syriafarer» og «fremmedkriger» fikk begge et stort oppsving i år, det siste ble kåret til «årets nyord» av Norsk Språkråd. «Framandkrigar er eit treffande ord som vi trur vil etablere seg i språket», uttalte rådet, og tenkte på norske statsborgere som melder seg til krigstjeneste i Syria og Irak. Så kanskje disse rein- og kjosfaste menneskene bare gir uttrykk for rein og uforfalsket «middelklassesmerte»?
Det var min kollega Lars West Johnsen som i et lyst øyeblikk fant opp dette nyordet i høst. Johnsen syns «middelklassesmerte» er dekkende for vår tid, og for den store majoriteten av bortskjemte nordmenn. «Og til tross for all velstand, så klager vi», skriver min kollega. «Og dette er middelklassesmerten. Det er ikke den dypttrengende, lammende smerten, men den som kommer i små stikk av irritasjon. Som små sting i sida. Som ubehaget etter å ha spist for mye». Sikre tegn på middelklassemerte er ifølge Johnsen når man klager på en ellers god vin fordi den inneholder for mye «frukt», eller blir irritert fordi man ikke lenger ønsker seg noe til jul (fordi man har alt). Selv kunne undertegnede på nært hold observere middelklassesmerte i fri utfoldelse på en Lefdal-butikk i romjula, der et ektepar kranglet høylytt om hvilken overpriset kaffemaskin de skulle kjøpe: En Tassimo eller en Dolce Gusto.
Flere av ordene Språkrådet har lagt spesielt merke til i år, er også skapt i den norske middelklassen, som alltid har det siste innen elektronikk. Vi kan få «mobilnakke» av å sitte bøyd over mobilen eller nettbrettet, og vi ler hånlig av dem som ikke har kjøpt seg en smarttelefon, men som fortsatt har en app-løs «dumtelefon». På nettet kan vi dessuten gå i en tidlig «nettgrav», eller bli utsatt for stadig flere «nettroll», «klikkhorer», samt kraftige angrep av «viralfeminisme», det siste et ord særlig Dagsavisens spaltist Marta Breen tok i bruk i år. Nå mobiliserer feministene på sosiale medier, noe som sterkt medvirket til tidenes største 8. mars-tog i Oslo.
Ord kan bli født, men de kan også dø. Solberg-regjeringens omfattende bruk av ordet «robust» i 2014 slet til slutt ordet helt ut. Det var «robuste kommuner» og «robuste budsjetter», og til slutt ble det bare for mye. Folk begynte å erte dem. Dagsavisens nyord-panel føler at ordet «robust» mistet all sin kraft og verdighet den dagen i 2014 da Høyres kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skrev en selvironisk tweet: «Har spist en robust frokost. En robust start på dagen».