Hele bygda tala om brølløpet. Og æille ska dit. Om dom itte æ bedt så ska dom nå benke seg oppå galleri og sjå på brurparet når dom kjæm. Æille ska vara med på festen i dag!
Æille så ner som a Ingeborg.
Hæin bli nok en pen brudgom hæin Arne, og hæin gjør nok ittno ta å sitta ved sia ta mor si ved alterringen og vente på brura. Og mor hass æ da så pen og ungdommelig hu òg, så hæin ha ittno å skamme seg over. Hu har skinn-stola over aksla, det er ittno hu har lånt, og håret hennes æ føhne for fysste gongen. Hu æ så pen og rank der hu sitt, æille ser på mor hass Arne og kviske: - Du store min, så pen hu må ha vøri i ungdommen. Det kviske æille.
Æille så ner som a Ingeborg.
Og når klokker’n gir signalet og Mendelssohn bruse fram reise dom seg for bruden.
Æille så ner som a Ingeborg.
- Hu æ pen a Astrid, seie aua bortover i benkom, og det er a virkelig, hu haull far sin i armen med hansker på hæinna, i den andre hæinna har a brudebuketten, det er erteblomster i æille farjer, hu går pent og riktig i takt og ser ned på løperen så hu itte ska tråkå utafor. Men det gjør a itte. Hu går rett fram. Og hu græt itte, hu bære ser litt bleik ut, men det æ bære pent. Slik ska ei brur vara, tenkje dom og blir varme om hjerterota æille i hop.
Æille så ner som a Ingeborg.
Det går så bra når brura sett seg, hu snuble itte i sløret om hu har nokså høge hæler. Og når presten spør svara hu ja like høgt som ’n Arne. Så er det gjort da. Og når dom kjæm hematt har a Emma Selskapskokke dekke bord i hesteskoform. Og nå prate dom og er gla æille sommen.
Så ska dom sjå på gavebordet. Det er kaffeservise og kakespae og trykkoker og vaffeljønn. Og utpå kvelden kjæm bror hass Arne fram i døra så æille ska høre, og læs telegrammer. Det er telegrammer ifrå hele slekta og æille naboer og kjente, det går litt surr i avsender’n, men da sitt det støtt noen som veit om telegrammet og kæin tyde skrifta. Tel slutt får dom telegram ifrå Eisenhower og Gerhardsen og Krustsjov og da flire æille.
- Ja, nå ha dom gratulert dekk æille da, sa bror hass Arne og bukke i dørgløtten og la telegramma på gavebordet. Men da suste det i lufta over myrtekræins og riskrem og ananas:
Æille så ner som a Ingeborg …
20. august 1960