«Jeg angrer ingenting»

Hvem: Marit Christensen, forfatter og journalist.

Hvorfor: Skrevet bok om Wenche Behring Breivik.

Hvordan har du opplevd mottakelsen av boka?
- Jeg konstaterer at mine ærede pressekolleger fra tid til annen har en tendens til å havne i blodtåka. Når noen mener noe, så mener alle andre det samme. Dessuten ligger det i pressens vesen at man leter opp konfliktene. Dette var jeg forberedt på.

Var du forberedt på at kritikken skulle bli så massiv?
- Ja, egentlig. Jeg har gjort det til mitt livsdevise: Bli aldri overrasket.

Hva har du selv fått svar på gjennom dine møter med Wenche Behring Breivik?
- Jeg har fått et bilde av henne som mor og menneske. Det har vært viktig for meg å skrive om hvilket hjemmemiljø massemorderen har levd i. Så må ekspertene trekke konklusjonene.

Hva tenker du selv?
- Jeg vet jo at oppvekstvilkår påvirker mennesker. Derfor synes jeg det er viktig å framstille miljøet han vokste opp i. Men i tilfellet Anders Behring Breivik var det mange faktorer som spilte inn for at resultatet ble som det ble. En av faktorene var selvfølgelig miljø. Dette må ikke misforstås. Jeg ser at noen mener jeg har begått et karakterdrap på moren. Det er jeg uenig i, og det var aldri min mening.

Kan du være helt konkret på hva det er i boken din som gir oss en bedre forståelse av terrorhandlingene til Anders Behring Breivik?
- Han vokste opp med en alenemor som har hatt en forferdelig vanskelig barndom og som opplagt var preget av det. Hvis man i tillegg legger til at han hadde en far som han ikke hadde noe kontakt med og at det var et veldig traumatisk forhold mellom hans foreldre, så mener jeg det kan ha hatt betydning. Men det er mange faktorer som har spilt inn. Arv, miljø, samtida, økonomiske forhold, hendelser i verden og en del tilfeldigheter - alt spiller sammen. Jeg kan ikke si hva som var utslagsgivende.

Ga Wenche Behring Breivik noen gang uttrykk for at hun ønsket at du skulle ta med private detaljer fra hennes ekteskap og liv?
- Selvfølgelig. Hun brettet ut mange detaljer. Men som jeg sa i går, det er mange detaljer jeg ikke har tatt med.

Du skriver mye om både faren og søsteren til Anders Behring Breivik. Men du tok aldri kontakt med dem. Hvorfor gjorde du ikke det?
- Når det gjelder faren så hadde han uttalt seg flere ganger til offentligheten om hvordan det var i familien Behring Breivik. Når det gjelder søsteren så tok jeg ikke kontakt med henne fordi jeg forsto på Wenche at hun var i en konflikt med datteren om hun skulle skrive en bok eller ikke.

Hvis de var i en konfliktsituasjon, er det ikke da ekstra viktig å ta kontakt med dem boka berører?
- Da hadde det blitt en annen bok. Som journalist så skjønner jeg at man må gi motparten tilsvar. En bok er et helt annet format. Jeg har skrevet at dette er Wenches fortelling.

Det er mange som mener at du har brutt Vær varsom-plakaten. Går denne kritikken inn på deg som journalist?
- Nei, den gjør faktisk ikke det. Jeg mener jeg har tatt hensyn. For meg har paragraf én i Vær varsom-plakaten vært den viktigste, nemlig at journalisten først og fremst har et samfunnsoppdrag.

Hvordan kan du si at du er trygg på at Wenche Behring Breivik ønsket at boka skulle utgis når hun ga uttrykk for det motsatte på dødsleiet?
- Fordi hun var omskiftelig hele tida. I løpet av de 11 månedene jeg tilbrakte tid med henne, fikk jeg mange bekreftelser på at det var dette hun ønsket­.

- Men hvordan kan du være trygg på at du har fulgt hennes ønske når du samtidig beskriver henne som omskiftelig?
- Sammenlagt var det flere ganger hun ønsket det, enn ikke ønsket det.

I lydopptak har Wenche Behring Breivik kalt ditt bokprosjekt for ren svindel. Hva tenker du om det?
- Jeg hører det. Men jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen. Wenche Behring Breivik kunne si noe den ene dagen og noe annet den andre dagen.

Advokat Tord Jordet mener du utnyttet hennes sykdomstilstand til å overta rettighetene til å fullføre bokprosjektet. Er du fremdeles sikker på at hun visste hva hun gikk med på nå når du vet at hun motsatte seg boka på dødsleiet?
- Dette var noe hun og jeg snakket om flere ganger. Jeg tror jeg var den personen som kjente henne best de siste 11 månedene hun levde. Jeg kjenner meg slettes ikke igjen i det Jordet sier.

Har du kjent på dårlig samvittighet overfor Wenche Behring Breivik?
- Nei, absolutt ikke. Jeg respekterte Wenche og mener jeg har gitt uttrykk for denne respekten. Jeg har aldri fordømt henne eller sett ned på henne som menneske.

Er det noe du angrer på i prosessen med denne boka?
- Nei. Jeg må si som Edith Piaf: «Je ne regrette­ rien».

jens.marius.saether@dagsavisen.no