Det er tidenes mest populære TV-serie som nå går på femte sesong i USA, og så forgapt er amerikanerne i sekstitallet at siste utgave av Newsweek kom ut i full sekstitallslayout i forbindelse med premieren. Alt fra typografi og layout til artikler og kommentarer er hentet fra den tidsepoken «Mad Men» handler om. I forordet skriver Tina Brown om virkelighetens Mad Men og kvinner, som pionéren Elanor Clift - den eneste kvinnelige reporteren i Newsweek på tidlig sekstitall. Selv reklamebyråene som har laget annonsene i bladet har gravd i gamle arkiver og designet annonser i samme stil som de ville hatt om de var blitt designet rundt 1963.
Men det er ikke bare amerikanerne som elsker «Mad Men». 8. april er det klart for sesong fem på norsk TV. Ekstra stas for norske designentusiaster er seriens bruk av blant annet emaljebollene til norske Grete Prytz Kittelsen i sine tidsriktige interiører. I juni reiser Norsk Forms Karianne Bjellås Gilje over til New York for å lansere boken hun har skrevet om den norske industridesigneren Grete Prytz Kittelsen for et internasjonalt marked. Boka, som kom ut i 2008, er nå oversatt til engelsk og gis ut på WW Norton, et forlag som er kjent for sine utgivelser om klassisk arkitektur og design.
- Boken utgis i USA i tråd med den økte interessen for design fra 50- og 60-tallet, sier Karianne Bjellås Gilje.
- Og selv om ikke vi har tenkt spesielt på «Mad Men» skal du ikke se bort fra at forlaget vil komme til å bruke i sin markedsføring at det er boller og skåler fra Grete Prytz Kittelsen på bordet til Don Draper.
Leken enkelhet
I «Mad Men» opptrer nemlig bollene designet av norske Kittelsen stadig vekk, og ettersom de ikke lenger produseres er de blitt ettertraktede på bruktmarkeder og auksjoner.
Bjellås Gilje mener det er de klare fargene og enkle linjene, kombinert med en lekende ukonvensjonell stil, som har bidratt til å gjøre nettopp skandinavisk design fra denne perioden så ettertraktet.
- Grete Prytz Kittelsen sa det så fint selv, at det er en stil preget av «enkelhet med overskudd». Og det er en god beskrivelse. Den skandinaviske designen var preget av modernismens rene linjer og sterke, klare farger - en enkelhet som ikke var streng eller blodfattig, men derimot hadde humor og lekenhet i seg, sier Bjellås Gilje.
- Hun var opptatt av å sette farge på hverdagen, siden det tross alt er dem det er flest av. Og i ei tid da serviser gjerne gikk i én farge, kunne du kombinere alle hennes boller og gryter i forskjellige farger på bordet. Det var lekent og humoristisk i klare primærfarger.
Om du vil ha kloa i noe autentisk fra den populære designeren i dag, råder hun folk til å lete på nettet og loppemarkedenes auksjonsbord. For fabrikken sluttet å produsere Kittelsen for mange år siden.
13. juni er det lanseringsfest for Bjellås Giljes Kittelsen-bok i New York. Selvsagt vil den foregå i sekstitallsstil:
- Jeg kommer nok til å ta på meg en sekstitallskjole og emaljesmykker fra Grete Prytz Kittelsen, sier hun.
Swinging sixties
Det er ikke bare reklamebransjen på Madison Avenue som er gjenstand for nostalgi. På Victoria & Albert Museum skal de ha intet mindre enn tre utstillinger som handler om Londons motebransje på sekstitallet i vår og sommer. Interessen er stor for ikoniske motebutikker, som Biba - som først lå i Kensington - og Granny takes a trip i King‘s Road. Og hos BBC har de laget TV-film om motefotografen David Bailey og modellen Jean Shrimpton, som revolusjonerte det visuelle uttrykket i motebildene etter en tur til New York på oppdrag for VOGUE i 1962. Så stor er interessen for fordums helter og heltinner at originaleksemplarer av modellboka «Birds of Britain» - en slags hvem-hva-hvor over de heteste fotomodellene i the swinging sixties - blant dem Pattie Boyd, Penelope Tree og Twiggy - selges for skyhøye summer på nettet. Og engelske VOGUE spanderte denne måneden flere sider på historien om Eric Swayne - fotografen som var kjæreste med Patti Boyd før hun giftet seg med George Harrison og senere Eric Clapton.
- Det var en revolusjon i den engelske moten på sekstitallet, og det handler om det fantastiske kunstskolemiljøet og musikkmiljøet som sprang fram her, sier Mary Quant på telefon fra London.
Sammen med Ossie Clark var hun en av de ledende moteskaperne på sekstitallet, og har fått kreditt for å være en av de første som lanserte strømpebukser på markedet.
- Jeg vanket med Brian Jones, Mick Jagger og Michael Caine og det var ikke sjelden at de stakk innom mitt studio, like mye som kunstskolestudenter og moteredaktører. Det var noe av pulsen i datidas London, blandingen av høyt og lavt, gatemoten som fikk komme inn i butikkene, og man lot seg inspirere av eksentrikere like mye som etablerte haute couture-hus. Det ga oss en helt egen stemme og gjorde engelsk mote til noe nytt, ungt og mindre autoritært enn det vi hadde vært vant til fram til da, sier Mary Quant.
Fugl til Japan
På Fuglen i Oslo har de servert kaffe siden åpningen i 1963. I dag drives stedet av en gruppe mennesker med sans for sekstitallets særpregede design. Interiøret består av delvis originalt treverk - teak selvsagt - og stråtapeter fra sekstitallet, signert arkitektene Rastad og Relling. Og kaffeutvalget er utvidet med cocktails og vintage designmøbler som er til salgs. Det har gjort Fuglen til en liten verdenssensasjon, og nå etablerer eierne seg internasjonalt. Daglig leder Peppe Trulsen er for øyeblikket i Tokyo for å jobbe med å klargjøre den første Fuglen-kafeen for det japanske markedet. 9. mai kommer næringsminister Trond Giske bort for å være med på åpningen, og neste år står New York for tur.
- Vi ser på oss selv som ambassadører for norsk vintage og og har fått enorm respons både fra japanere
og amerikanere. Og vi merker godt at interessen for skandinavisk vintage er stor, sier Halvor Digernes.
- Først og fremst appellerer objektenes uttrykk til publikum i forhold til deres enkelhet, ærlighet og ikke minst form. Men jeg har også en formening om at flere og flere blir bevisste på hva man tar inn i sine hjem, at man ønsker å ta avstand fra massekonsumet som de store kjedene er sterke pådrivere for. Mange ildsjeler har dratt perioden fram i lyset, noe som igjen har gjort objektene og ikke minst informasjonen lettere tilgjengelig for publikum. Bevisstheten om hva som er tilgjengelig er nå sterkere enn noensinne.
Ifølge Trulsen er noen av de typiske trekkene fra denne perioden materialbruken; edle treverk som palisander og teak i kombinasjon med ullstoffer, hud, skai, stål og glass. Selv om mye av produksjonen ble industrialisert, gikk det likevel ikke utover kvaliteten. Det håndverksmessige sto sterkt sammen med bevisst valg av brukervennlige materialer. Funksjon og kvalitet er helt klart nøkkelord.
- Etterkrigsperioden i Skandinavia bærer preg av en enorm optimisme og vilje til forandring og nytenkning kombinert med lekenhet og positivitet. Fellesskapstanken og viljen til å bygge landet nørte opp under utviklingen av en stor industri innen møbler, keramikk, glass og bruksgjenstander generelt, sier Trulsen.
- Med Fuglen vil vi fungere som en form for misjonærer og formidlere av norsk design fra 50- og 60-tallet. Forhåpentligvis vil det også ha en betydning for hva som skjer i Norge på designfronten nå, og fungere som et bindeledd mellom fortid og nåtid.
sissel.hoffengh@dagsavisen.no