Bondi Santi Riserva 1997, Montalcino/Toscana.

Åtte år – åtte favoritter

Dette er min siste vinspalte i Dagsavisen, og det er nøyaktig åtte år siden min første. Tanken var derfor å finne frem til åtte favoritter som jeg kunne presentere for dere. Det var ingen enkel oppgave.

I sin tid var det ganske skummelt å begynne som Dagsavisens faste vinskribent. Arbeiderbladet var en avis jeg hadde et forhold til i oppveksten og i min verden var Dagsavisen en viktigere og riktigere avis enn mange, med skikkelige skribenter og beleste lesere. Med historiske relasjoner til avholdspolitiske personligheter som Kyrre Grepp og Martin Tranmæl forventet jeg også at alkoholholdig stoff ville bli lest med argusøyne. Jeg synes fortsatt denne avisen er litt viktigere og riktigere enn de fleste, og til tross for litt ærefrykt i starten har det vært det har vært en ære å jobbe for Dagsavisen.

 

Det har vært et lærerikt og utelukkende hyggelig virke. Jeg har fått utrolig mange og hyggelige tilbakemeldinger, og mange av dere har jeg også møtt på Dagsavisens mer-kurs. Jeg sier derfor tusen takk for åtte fine år til både kolleger i avisen og vinglade lesere. Er det noe vinlig jeg kan bistå med, så er det bare å ta kontakt.

 

«Hva er favorittvinen?» har vært et gjengansspørsmål på mine kurs, og i hverdagen for øvrig. Det er jo et umulig spørsmål å svare på. Som vinnerd er jeg kanskje litt utypisk i den forstand at jeg er ekstra glad i det sære og sjeldne, for meg personlig er de obskure druene i grisgrendte strøk vel så viktig som å kunne bordeauxslott på rams. Jeg har konkludert med at det var en umulig oppgave å velge åtte favoritter, men her er i hvert fall åtte viner som har vært viktige for meg de siste åtte årene.

 

Bondi Santi Riserva 1997, Montalcino/Toscana (Jeg kjøpte denne i Madrid for mer enn mye, og Bondi Santis Annata 2007 og 2008 det nærmeste man kommer på polet i dag, 99604/ 19065, ca. kr 930)
Vin-nerder har én ting til felles, de har på et eller annet tidspunkt i livet blitt servert det glasset med vin som var utenom det vanlige. Det glasset med vin som skulle snu opp ned på alt, glasset som gjorde at man måtte de ha mer, mer kunnskap, ikke bare mer vin. For meg var det et glass barolo og druen nebbiolo, men sangiovese kom hakk i hæl. I Montalcino er brunello er det lokale navnet på sangiovese grosso. Dette er en fabelaktig brunello med middels dyp rubinrød farge og komplekse dufter av kirsebær, blomster, urter med hint av fat og flintstein. Vinen er frisk og tiltalende med god syre og flott frukt, samt runde tanniner og flott fylde. Ettersmaken er lang og snerper pent til.

 

Moulin Touchais 1993, Loire/Frankrike (Denne dessverre ikke på polet per i dag, men i 2008 var denne tilgjengelig for cirka kr 250, i dag er Systembolaget løsningen)
Moulin Touchais blir ofte omtalt som en av verdens beste viner og er laget på en av våre mest undervurderte druer chenin blanc. Jeg er en utålmodig sjel og slett ingen flink vinsamler. Min barndoms ukelønn brant i bukselomma, og alt smågodt var unnagjort i god tid før barne-tv. Og det brenner i kjelleren også. Har du tålmodighet bør du spare den så lenge du kan, men det er lov å la være. Vinen er kanskje bedre om femti år, men den er o’ så god i dag. Den har en lys gyllen farge. Den dufter innsmigrende av tropisk frukt, aprikos, flintstein, mandelkjernepudding og voks. Den er frisk, fruktig, myk og elegant med lett sødme og krydret smaksbilde, samt god fylde og lang rik ettersmak. Vinen har et stort utviklingspotensial og tåler flere tiårs lagring.

 

Ch. Musar 2005, Bekaadalen/Libanon, 10053, kr 300
I nyttårshelgen døde dessverre Serge Hochar i en badeulykke, 75 år gammel. Serge Hochar var en modig og legendarisk vinmaker og ikke minst mannen bak Chateau Musar, et ikon av en vin. I ett halvt århundre har han laget noen av verdens mest berømte og særegneviner. Hans unike viner har vært en gave til vinverdenen. Chateau Musar har betydd mye for meg og Serge Hochars ettermæle vil leve videre i hans vin. Ch. Musar har en middels dyp varmrød farge og dufter innsmigrende av solbær, plommer, tørkede fiken, dadler, rått vilt, treverk og eksotiske krydder. Vinen er frisk, elegant og delikat med god konsentrasjon og frukt, samt runde tanniner og avdempet syrestruktur. Ettersmaken er lang og smaksrik.

 

Langmann Schilcher Klassik 2013, Steiermark/Østerrike, 10218, kr 120
Østerriksk schilcher er en spesialitet laget på den lokale druen blauer wildbacher. En særegen rosévin, som man definitivt bør være litt syrefrik for å like.Det er mye vi ikke nødvendigvis liker første gang vi smaker det, kaffe, øl eller vin for å nevne noe. Livets første vin vil man gjerne ha med en viss sødme, og søtmonsen i oss kommer ofte tilbake på våre eldre dager. Etter hvert utvikler vi imidlertid våre smaksløker til å tolerere mer syre i vin, et toleransenivå som varierer for hver enkelt av oss. For min del var schilcher kjærlighet ved første slurk og Langmann er favorittprodusenten. Vinen er frisk og ren med fabelaktig syre og fast struktur. Den har en ren lys rød farge og dufter nydelig av rips, jordbær, nesle og solbærblader. Avslutningen er lang og balansert.

 

Tissot Vin Jaune Les Bruyères 2007 Jura/Frankrike, 92050, kr 520 (62 cl)
Vin Jaune betyr den gule vinen. Dette er Juras kronjuvel og vinen lages etter lignende prinsipper som sherry. Druene høstes sent, noe som gir høyt sukkerinnhold i druene, og dette gir igjen vinen et høyt alkoholnivå. Vinen lagres på eldre eikefat under et lag av beskyttende florgjær i over 6 år, uten noen form for etterfylling av fatene. For meg, som i utgangspunktet er over gjennomsnittet glad i florpreget sherry, er tilgang til det nye hjertebarnet Vin Jaune en lise. Ikke bare er dette sjeldent god og karakterfast vin, det er også en eksepsjonell og allsidig matvin. En nydelig, dyp gyllen vin med komplekse dufter modne epler, nøtter, salt, flor,  salt og ristede nøtter. Den er fyldig, moden og rik med flott konsentrasjon fin syre, god balanse, og lang smørpreget ettersmak. Vinen kommer fra en enkeltvinmark med nesten 100 år gamle vinstokker.

 

Itsas Mendi Hondarrabi Zuri 2007, Spania, kr 149, 20900
Itsas Mendi Hondarrabi Zuri var vinen som fikk meg til å oppdage Baskerland som vinområde. Vinen er dessverre ikke på polet i dag, men det er andre baskiske viner å finne. Vinen er laget på den lokale druen hondarrabi zuri. Druen trives godt i områdets kalkholdige jordsmonn, noe som gjenspeiler seg i vinens mineralske karakter. Bodegas Itsas-Mendi ligger i Gernika og har 27 hektar vinmark i skråninger ut mot Biscayabukta. Gernika er hovedstaden i den baskiske provinsen Bizkaya. Vinen har en lys gulgrønn farge og forfriskende dufter av gule epler, mango, sitrus, urter og mineraler. Den er fruktig, syrefrisk og mineralsk, med middels fylde, en lett fedme i munnen, samt flott balanse og lang intens ettersmak.

 

Taylor's Vintage Port 2011, Douro/Portugal, 46438, kr 2011 (75 cl) 640
Portvin, peis og kanskje et pledd… eller enda bedre en tur til favorittbyen Porto. Kan man krype opp i godstolen med et varmende glass portvin, i følge med en liten stiltonbit er som balsam for sjelen. Portvin er en viktig vin for meg, den er et must i julen, suberd følge til pepperbiff og er verden vanskelig og lei blir den snill og sødmefull med litt portvin. Vinen kommer fra Douro-dalen i Portugal. Douro er også navnet på elven som snor seg gjennom dalen. Vinen lages på vingårder i Douro-dalen, men lagres hos de store vinhusene i byen Oporto ved elvens utløp. Det er denne byen som har gitt vinen dens navn og er en av verdens mest fantastiske byer. Dette er en fabelaktig vintage fra en eksepsjonell årgang. En fruktig vin med god fylde og runde tanniner, samt en bløt ettersmak som varer lenge. Den dufter av mørke bær og tørket frukt samt mokka og lakris. Mørke og tunge sjokoladedesserter har et fettinnhold som finner sin makker i portvin. Denne er ekstra god til sjokoladedesserter med skogsbær eller kirsebær.

 

Krug Vintage 1988, Champagne/Frankrike (I dag er det 2003 som er siste årgang på polet, 16341, kr 2000)
Når jeg hadde med meg 1988 hjem var jeg ikke forberedt på hvilken vin jeg hadde i vente. Jeg hadde kjøpt 12 østers på veien og vinen ble drukket ved kjøkkenbenken, på en tirsdag. Vinen åpnet øynene mine for hva champagne kan være, og ikke minst av champagne smaker like godt på en tirsdag som på en torsdag. Krug er en av de beste champagneprodusentene og dette ette er en av tidenes beste krugårganger. For dyrt? Så absolutt, men hinsides godt er det. En middels dyp gyllen champagne med fin mousse. Den dufter komplekst og fantastisk av gule frukter, røde epler, sitrus, smør, sjokolade og valnøttbrød. Vinen er syrefrisk og mineralsk med en kremet fylde og utviklet og karakterfast ettersmak.