Helg

Sopp

Innover lyngrabber og krøtterveger går a Borgny og ’n Arne. Dom ska finna sopp.

Og i år er det mye sopp. Bron sopp som ser ut som en hælv fotball med en stælk på, rau sopp med prikker på hatten, og gul sopp som klatrer som slektninger oppover gamle stubber.

Hu Borgny har æiller eti sopp.

- Fytterakker’n! har a Borgny sagt støtt, - sopp ska je æiller eta, såmmå om je blir hundre år.

Men hæin Arne har eti sopp. Hæin har eti sopp hos disponenten på fabrikken den dagen hæin var med sønn ått disponenten hematt ifrå skulen.

- Det er soppsuppe, sa disponentfrua. Og hæin Arne åt. Og så var det så pene tallikker, og på golvet sto det et elektrisk tog som gutta skulle leke med etterpå.

- Var det godt da? spør a Borgny.

- Je kæin fell itte væta det je, je trudde det var ertersuppe jo, sier ’n Arne.

- Du måtte fell kjinne smaken da ve, din dommenikk! sier a Borgny.

- Åssen såg den soppen ut da?

- Hæin var kokt, sier ’n Arne. - Og veit du å vi gjorde etterpå?

Da fekk vi lov tel å vara på barneværelset ei lang stund og læsa i gamle Texasblar. Og så fekk vi Solo.

- Du kæin itte tenkje deg åssen soppen såg ut da?

- Soppen? Oppskørin med forskjærkniv. Og etterpå fekk vi vara med i bilen tel disponenten fram og telbars ifrå fabrikken.

Og da sa frua at hvis je fæinn spiselig sopp ville hu gjenne overta ’n.

Og i dag går a Borgny og ’n Arne innover lyngrabber og krøtterveger og ser etter spiselige sopp.


23. august 1958

Mer fra: Helg