Av Jens Marius Sæther og Heidi Taksdal Skjeseth
– Hvis det ikke hadde vært amerikanske fengsler i Irak, ville det ikke vært en islamsk stat i dag. Bucca var en fabrikk som formet oss. Det var der vi bygde vår ideologi.
I et lengre intervju med avisen The Guardian fortalte en mann som bruker psevdonymet Abu Ahmed om hvordan det hele startet. Ahmed skal være en av lederskikkelse i Den islamske staten (IS) i dag. I 2004 satt han fengslet sammen med tusenvis av andre irakere i den amerikanske fangeleiren Bucca. I denne leiren satt også Abu Bakr al-Baghdadi. Ahmed husker ham som en stille og utilnærmelig person.
– Han var karismatisk. Man kunne føle at han var viktig. Men det var andre som var viktigere. Jeg trodde ærlig talt ikke at han skulle nå så langt.
Ti år etter at de møttes i Bucca utnevnte Baghdadi seg til kalif i Den islamske staten. Det skjedde i den irakiske byen Mosul som IS tok kontroll over fjor.
Det er snart gått ett år siden verden for alvor ble kjent med Baghdadi og jihadistgruppen som i dag kaller seg Den islamske staten. IS kontrollerer nå et område på størrelse med Storbritannia. Bestialske henrettelser begått av svartkledde bødler har skapt frykt og avsky over hele verden. På torsdag tok IS på seg skylden for terrorangrepet i Tunisia. En internasjonal styrke ledet av USA har bombet IS-kontrollerte områder siden september i fjor. Bombingen har satt jihadistgruppen noe tilbake, men den dukker stadig opp nye steder. IS har etablert seg i Libya, og for en uke siden ble det hevdet at de har inngått en allianse med Boko Haram i Nigeria.
USA har lovet en dusør på ti millioner dollar for informasjon som kan føre til at lederen Baghdadi blir tatt. Mens USA bomber, pumper IS ut propaganda med uforminsket styrke. De siste ukene har jihadistgruppen vært opptatt av å vise fram sine rekrutteringsskoler og barnesoldater. En av videoene viser et knelende gissel i oransje fangedrakt. Ved siden av gisselet står en liten gutt sammen med en voksen mann. Begge to er kledd i militæruniform. Gutten har mørkebrune øyne og stirrer stivt framfor seg. Mannen ved hans side gir ordre på fransk. Gutten hever våpenet og skyter gisselet bakfra. Gisselet som drepes, er 19 år gamle Mohammed Said Ismail Musallam. Den lille gutten hever armene i været og skyter flere skudd i den livløse kroppen.
Gjennom velredigerte videoer av henrettelser har IS vist verden hvor langt de er villig til å gå for å skremme og terrorisere sine fiender. Men hva som driver dem, er fortsatt et mysterium for mange.
– Vi forstår ikke bevegelsen, og før vi gjør det, kommer vi ikke til å klare å bekjempe den.
Den amerikanske generalen Michael K. Nagata innrømmet i et intervju med The New York Times at USA har problemer på mange plan i kampen mot IS.
– Vi vet for lite om gruppas ideologi, om hva de vil og hvilke hensikter de har. Vi har ikke klart å slå tilbake mot det de står for. Vi forstår ikke engang hva de vil.
Det kan virke noe rart at en amerikansk general er såpass i villrede om hvem IS er og hva jihadistgruppen står for når IS-eksperter i dag er klare på at terrororganisasjonen er et produkt av den amerikanske invasjonen i Irak i 2003. Dagens leder for IS, Abu Bakr al-Baghdadi, ble tatt til fange av amerikanske styrker i Falluja vest for Bagdad i 2004. Baghdadi ledet da en militant sunnimuslimsk opprørsgruppe, men han ble ikke sett på som noen sentral skikkelse i jihadist-miljøet.
Ifølge Abu Ahmed, mannen som ble intervjuet av The Guardian, var Baghdadi godt likt blant amerikanerne som drev fangeleiren. Et snaut år etter at han ble tatt til fange ble Baghdadi løslatt. Til avisen fortalte Ahmed at de sunnimuslimske opprørerne kom svært tett på hverandre under oppholdet i Bucca. Her kunne de planlegge hvordan de skulle fortsette kampen mot okkupasjonsmakten og deres støttespillere i fred og ro.
På denne tida var amerikanerne ute etter Abu Musab al-Zarqawi. Zarqawi opprettet al-Qaida i Irak (AQI) etter invasjonen. I Bucca satt flere av Zarqawis nærmeste støttespillere. De ble sett på som de viktigste personene under møtene der opprørerne planla hvordan de skulle slå tilbake mot okkupasjonsmakten. Målet for Zarqawi var å drive de utenlandske styrkene ut av Irak og opprette en islamsk stat i landet. AQI slo seg sammen med andre sunnigrupper. Nettverket av opprørsgrupper kalte seg Den islamske staten i Irak.
I 2006 ble Zarqawi drept i et amerikansk flyangrep. Ifølge Abu Ahmed ble gruppen nå ledet av menn som var enda mer brutale enn Zarqawi. Terroristgruppen vant terreng, men møtte også kraftig motstand. I noen år holdt gruppen en lav profil, mens hatet mot invasjonsstyrkene og Iraks sjiamuslimske regjering vokste.
Statsminister Nouri al-Maliki ble beskyldt for å trakassere og marginalisere den sunniirakiske minoriteten. Etter at amerikanerne trakk seg ut av landet i 2011, klarte de sunniledede motstandsgruppene å vinne nye områder og styrket sin stilling både i Irak og Syria. I Syria samarbeidet ISIL, forløperen til IS, med jihadistgruppen Jabhat al-Nusra, som har forbindelser til al-Qaida. Dette samarbeidet tok slutt for ett år siden. Selv blant al-Qaidas hellige krigere oppleves framferden til IS som for voldelig og ekstrem.
Ifølge den irakiske regjeringen satt 17 av de 25 mest framtredende lederne i dagens IS fengslet i amerikanske fangeleire i perioden 2004–2011. Cole Bunzel, doktorgradsstudent ved Princeton og forfatter av rapporten «From Paper State to Caliphate», er klar på at USA formet IS gjennom den såkalte krigen mot terror. Han viser til tre avgjørende hendelser: Invasjonen av Afghanistan i 2001, krigen i Irak i 2003 og drapet på Osama bin Laden i 2011. Bunzel skriver at Mullah Omar, lederen for Taliban, var i gang med å planlegge opprettelsen av et kalifat i Afghanistan da amerikanerne invaderte landet. Omar samarbeidet tett med al-Qaida.
– Da de mistet kontrollen over Afghanistan, måtte de se seg om etter andre steder å etablere kalifatet, forklarer Bunzel til Dagsavisen.
I sin rapport skriver han at invasjonen i 2003 førte til undertrykking av den sunnimuslimske minoriteten, og at kaoset som fulgte i kjølvannet av krigen åpnet døra for al-Qaida i Irak og senere IS. Han mener også at drapet på Osama bin Laden var avgjørende for at dagens IS-leder Baghdadi fikk en ledende posisjon i jihadistmiljøet.
– Jeg tror ikke Baghdadi ville klart å kjempe mot Osama bin Laden. Jeg tror ikke han en gang ville forsøkt, sier Bunzel.
Abu Bakr al-Baghdadi har bare vist seg offentlig én gang. Det skjedde i Mosul i fjor sommer da han erklærte seg om kalif i Den islamske staten. Baghdadi er et psevdonym. Hans egentlig navn er Ibrahim Ibn Awwad. Han vokste opp i den irakiske byen Samarra. Før jul snakket Dagsavisen med den israelske professoren Amatzia Baram om Baghdadi og hvilken bakgrunn lederne i IS har. Ifølge Baram var mange av dagens IS-ledere del av den brutale og voldelige gruppen Fedayeen Saddam som jobbet under Saddam Hussein.
Siden IS ble opprettet har mer enn 20.000 utlendinger reist for å kjempe for Den islamske staten. Tilstrømmingen økte kraftig etter at det såkalte kalifatet ble opprettet i fjor sommer. De rundt 4.000 fremmedkrigerne fra Europa, pluss noen hundre fra USA, har fått stor oppmerksomhet i vestlige medier. For stor, mener Cole Bunzel.
– For virkelig å forstå IS må vi gå til kjernen. Gruppas ledere er alle dypt religiøse og kommer fra regionen i og rundt Irak og Syria. Det er de som bestemmer hva IS gjør og hvilke veivalg som tas framover. Målet er å befeste det såkalte kalifatet, samtidig som de promoterer en slags visjon av det perfekte islamske samfunn, sier Bunzel.
På sosiale medier kommer det stadig oppdateringer fra IS-sympatisører som forteller om livet i kalifatet.
«Å være et sted der du garantert får gifte deg med en av Allahs soldater er en velsignelse. Hva mer kan du be om», skriver @sistershayaa på Twitter. En annen, som skal ha reist fra Sverige, har tatt bilde av datteren sin på skolebenken, med beskjeden «Jente på skolen i Raqqah. Mediene lyver. Barn lever bra under IS.»
IS definerer seg som et kalifat med religiøs autoritet over alle muslimer i verden. For IS er målet å opprette et idealsamfunn basert på en bokstavtro tolkning av Koranen. Mens al-Qaida har vært mer pragmatiske når det kommer til samarbeid med sjiamuslimer, har IS lagt seg på en uforsonlig linje. Ifølge ideologien til IS skal sjiamuslimer som ikke konverterer drepes – noe som betyr at mer enn 150 millioner sjiamuslimer har fått en dødsdom over seg. Cole Bunzel mener dette er alt annet enn en tom trussel.
– IS er absolutt seriøse og overbevist om at det er riktig å gjøre, sier han.
Begrepet kalifat blir brukt om perioden da det islamske riket, kalifatet, var samlet under én kalif – fra profeten Muhammads død og fram til slutten av abbaside-dynastiet i 1258. Deretter fant kalifen tilhold i Egypt og senere Tyrkia. Kalifatet var det klassiske idealet for styreformen i en muslimsk stat. På 1800-tallet kalte den osmanske herskeren seg kalif i tillegg til sultan. Han ønsket å representere alle verdens muslimer overfor sine europeiske rivaler, men til tross for slike ambisjoner hadde kalifatet først og fremst symbolsk betydning. Kalifatet varte fram til 1924, da det ble formelt opphevet av Atatürk.
Kalifatet til IS er noe helt annet. IS ønsker å utslette alle andre tolkninger av islam enn den de selv står for. IS følger takfir-doktrinen. Alle som ikke følger IS sin tolkning av den islamske loven, blir sett på som frafalne. IS anerkjenner ingen nasjonale grenser eller styresett som har sekulære lover.
– IS baserer seg på en primitiv og bokstavtro tolkning av den islamske loven. Denne tradisjonelle tolkningen har ligget latent fra tidlige tider og blitt gjenopplivet i nyere tid, sier religionshistoriker Kari Vogt.
Hun forteller at den radikale tolkningen av islam som IS legger til grunn, har flere forløpere. På midten av 1900-tallet vokste det fram radikale islamistiske grupperinger i Egypt som ønsket å velte regimet gjennom bruk av vold. Målet var å tvinge styresmaktene til å følge Guds lover. Vogt finner også mange fellestrekk med ideologien til jihadistene som kjempet mot sovjeterne i Afghanistan. Selve avstraffelsesmetodene som IS anvender, er også brukt tidligere.
– De som begår grusomhetene bruker historiske forbilder fra tidlig middelalder. Det er en uhyggelig kontinuitet i dette.
For IS er opprettelsen av kalifatet begynnelsen på slutten. Apokalypsen står sentralt.
– Etter at kalifatet er opprettet, bygges det opp til det store slaget, der de gode kreftene skal vinne, forklarer Vogt.
Vogt understreker at kalifatet er svært omdiskutert. Det er en rekke ekstremistiske bevegelser som har egne og sterkt motstridende oppfatninger av kalifatet. Det store flertall muslimer mener det er en historisk umulighet å opprette et kalifat i dag, sier Vogt.
Hun har ingen tro på at Den islamske staten vil få verdensherredømme slik den predikerer.
– Over tid tror jeg ikke Den islamske staten vil overleve. Det er for sterke krefter som er imot det de står for. Historisk sett har ikke grupperinger som har basert seg på en så snever lesning av Koranen overlevd, sier Vogt.
– Det største problemet i dag er at det ikke finnes et godt alternativ for den sunnimuslimske befolkningen som bor i områder styrt av IS. De har ingen andre det er naturlig å støtte opp om.
Aron Lund er redaktør for nettstedet «Syria in Crisis», som er tilknyttet tenketanken Carnegie. Nylig skrev han en artikkel under overskriften: «The Islamic State is losing, but no one is winning». I artikkelen viser han til at IS har gått på mange nederlag det siste halvåret, både i Syria og Irak. Ifølge Lund sliter IS også økonomisk. USA har bombet mange av oljebrønnene som har vært viktige inntektskilder. Når oljeprisen i tillegg er lav, har jihadistgruppen mindre ressurser til å lønne krigerne og tilby lokalbefolkningene sosiale tjenester. Lund er samtidig klar på at det er svært vanskelig å vinne over IS i de krigsherjede landene.
– Militære angrep kan svekke IS og gjøre territoriet de kontrollerer mindre. Men så lenge sjiamilitsen begår overgrep mot sunnimuslimene får man ikke gjort noe med det underliggende problemet.
Han er klar på at IS er et produkt av krigen i Irak og Syria, ikke årsaken.
– IS vil tiltrekke seg hellige krigere så lenge befolkningen opplever at styresmaktene i Damaskus og Bagdad begår overgrep mot dem.
Han bruker Mosul som eksempel. Irakiske styrker har varslet at de vil forsøke å gjenerobre denne svært viktige IS-kontrollerte byen i løpet av våren.
– Den irakiske styrken er dominert av sjiamilitsgrupper som har en lang merittliste med blodige massakre på sunnimuslimer. Hvis de irakiske styrkene greier å ta tilbake Mosul, blir utfordringen å opprette et styre som får oppslutning lokalt. Det krever at de sentrale myndighetene greier å innføre et selvstyre som oppleves inkluderende for alle.
Den svenske forfatteren tror krigen mot IS blir langvarig.
– IS har eksistert i snart ti år i ulike former. De bygde seg opp i 2006 og kontrollerte noen byer, så mistet de kontrollen. Men de kom tilbake for fullt i 2013, og det kan vi nok se igjen selv om de virker noe svekket nå, sier Lund.
Cole Bunzel tror heller ikke at noen vil greie å velte IS med det første. Han viser til at terrororganisasjonen fortsatt greier å rekruttere nye krigere.
– Budskapet blir mer og mer populært. Mange muslimer identifiserer seg med bevegelsens politiske prosjekt om å reetablere et kalifat. De opplever at sunnimuslimene er under angrep fra sjiamuslimer, jøder og kristne. Det er et fengslende og overbevisende budskap for mange, sier Bunzel.
Hvordan er så livet i kalifatet? Fra Falluja, Raqqa og Mosul har det kommet flere øyevitneskildringer om hvordan livet arter seg i den såkalte islamske staten. Kvinner blir tvunget til å bære niqab og får ikke gå alene på gaten. De som røyker, bruker mobiltelefon eller driver forretninger i bønnetiden, blir straffet med pisking eller store bøter. I Mosul skal rundt 500.000 mennesker ha flyktet. For kristne, sjiamuslimer og andre religiøse minoriteter ble det umulig å bli værende. De som er blitt igjen, forteller at det har gått fra vondt til verre. Sykehusene mangler det meste av utstyr og medisiner. Det skal også være stor knapphet på vann og elektrisitet. Aron Lund mener det er lite som tyder på at IS har greid å tilby befolkningen i områdene de kontrollerer et bedre liv.
– Det ser ikke ut som det går så bra. Vi må huske at dette er krigsherjede områder som stadig utsettes for bombing. Det er ikke bare presisjonsbombing som bedrives. Mange sivile dør. Å leve under en bombekrig er alltid fryktelig. I tillegg har vi sett økonomisk sammenbrudd i disse regionene, sier Lund.
Det har kommet flere rapporter om at det er interne konflikter i IS. Men ifølge Thomas Hegghammer, en av Norges fremste eksperter på IS, er det vanskelig å vurdere hvor sterkt gruppa står i dag, seks måneder etter at de USA-ledede angrepene startet.
– IS er trolig noe svekket, men det er ingen som vet hvor mye. De som sier at de vet dette sikkert, har ikke fulgt med. Det er en skrikende mangel på nøytrale kilder, sier Hegghammer.
Som i alle kriger, bruker begge sider propaganda for alt det er verdt.
– Det er et stort propagandaapparat i sving på vestlig side som sørger for at det sirkulerer informasjon som setter IS i et dårlig lys, for eksempel med rapporter om splid innad. Fra IS hører vi at alt er fryd og gammen. Vi vet overraskende lite om hvor sterkt IS står i dag. Vi kan telle antall militære leire. Men det er umulig å vite hvor sterk politisk støtte IS har, sier Hegghammer.
Han synes derfor det er vanskelig å spå hva som vil skje med de IS-kontrollerte områdene, men på lang sikt tror han jihadistgruppen vil gå i oppløsning.
– Det er nok et spørsmål om tid, men om det tar ett, ti eller 40 år er vanskelig å si. IS har ingen økonomisk modell som fungerer på sikt, og de økonomiske kreftene kverner mot dem. Som alle regjerende myndigheter, vil IS også etter hvert få problemer med regjeringsslitasje.
Forskerne vet lite om hva IS-lederne tenker om utviklingen det siste halvåret. Men Abu Ahmed, mannen som lot seg intervjue i The Guardian, fortalte at han var dypt bekymret over voldsbruken og hvordan IS tolker Koranen. Selv har han kommet fram til at Koranen ikke kan leses bokstavelig. Men han har ingen tro på at jihadistgruppen vil endre den ideologiske plattformen som har ført til den brutale voldsbruken.
– Ingen mann kan stoppe det som skjer. Det er ute av kontroll.
Ahmed støtter fortsatt hellig krig. Samtidig ga han uttrykk for at det å bli med i IS er den største feilen han har gjort. Men å forlate gruppen ser han som en umulighet.
– Hva slags valg har jeg? Hvis jeg forsøker å stikke av, er jeg død.