Helg

Sommeren i selfie-land

Vi legger bak oss tidenes mest dokumenterte sommer. Vår bruk av sosiale medier er en ny måte å skjule oss på, mener filosof Einar Øverenget.

- Alle disse bildene vil forsvinne. Vi vil ikke orke å ta vare på dem.

Filosof Einar Øverenget ligger på en strand på Gran Canaria. Men han tar telefonen når Dagsavisen ringer. Han tror vi vil sitte igjen med få bilder av sommeren 2014.

Men årets sommer er trolig den mest dokumenterte i manns minne.

Telenor har hatt en økning på 118 prosent i datatrafikk på mobil sammenlignet med fjorårets juli. NetCom melder om 106 prosent mer trafikk.

Bildedelingstjenestene øker mest av de sosiale mediene: Mens Snapchat mer enn doblet sine norske brukere fra våren 2013 til juni 2014 og gikk fra 11 til 28 prosent av markedet, økte Instagram fra 17 til 26 prosent.

På Instagram ble emneknaggen #sommer 2014 brukt 59.891 ganger, til sammenligning med #sommer 2013 som ble nevnt 35.067 ganger.

Og det var denne sommeren vi kunne kjøpe oss selfie-stativ til 72 kroner. Som det heter i nettbutikken: «Stativ för att ta snygga Selfies / självporträtt. Enkel att använda, sätt på timeren på enheten och Smile».

De sosiale mediene påvirker folks følelse av livet, mener Øverenget.

- Det blir som vitsen om japanske turister som filmer Norge gjennom bussvinduet.

Nordmenns nettbruk på mobil er ennå ikke moden, vi er på mange måter del av et stort sosialt eksperiment, mener medieforsker Petter Bae Brandtzæg ved SINTEF. På sykehuset i Vestfold gikk de nylig ut og advarte mot at nyfødte ikke fikk blikkontakt med skrollende mødre.

- Det er tydelig at vi ikke har helt kontroll når vi sjekker smarttelefonen hvert 10. og 20. minutt selv om vi ikke engang får en tekstmelding, sier Brandtzæg.

Medieforsker Cecilie Staude ved Handelshøyskolen BI mener nordmenns ferie-selfies er blitt en naturlig del av en delingskultur der bilder i framtida sier mer enn ord.

- Jeg tror vi vil få se en mer kritisk, selektiv og planmessig bruk av sosiale medier framover. Både på jobb og privat vil folk tenke mer over hva de ønsker å oppnå ved å være der.

Staude tror at vi vil slutte «å henge planløst omkring» på sosiale medier. Vi vil begynne å blokkere bilder fra feeden: «i dag tør vi ikke det».

- Det å bli digitalt totalavholds er et lite reelt alternativ for de fleste av oss, sier Agnes Ravatn.

Forfatteren har selv tatt praktiske grep for å få jobben gjort. Nå gir hun ut sine beste råd mot digitale distraksjoner i bokform under kategorien «selvhjelp for dem som hater selvhjelp». I 2010 skrev den amerikanske kritikeren Howard Rheingold at framtidas alfabetisme vil handle om å kunne kontrollere egen oppmerksomhet.

- Det er allerede blitt lansert spådommer om at framtidas «overklasse» er de som er frigjort fra teknologien, mens underklassen er teknologislaver. Det er kanskje å dra det litt langt. Men en kan allerede se det i skolen, der en de siste årene har sluppet internett løs i klasserommene. Resultatet er at elever i stor grad bruker timene på dataspilling og sosiale medier: Tendensen er at ressurssterke elever klarer å motstå de digitale fristelsene, mens mindre ressurssterke faller for fristelsen til å spille i stedet for å løse matematikkoppgaver. Forskjellene forsterkes, og det er forstemmende, sier Ravatn.

- Er ikke dette noe vi sier hver gang det kommer ny teknologi? Dette sa vi også da TV-en kom?

- Nett kan ikke sammenlignes med TV. En kan bruke en hel dag på å hoppe fra e-post til Facebook til nettaviser til Twitter til Instagram tilbake til e-post, og «gevinstene» i form av oppdateringer vil være flere og sterkere. Derfor blir dopaminrusen sterkere. En kan komme dit at det begynner å ligne på avhengighet. Men selvdisiplin er ulikt fordelt, og de jævlene som før tok seg en joggetur i stedet for å se Dynastiet, er nok de samme som i dag trener til Birken i stedet for å sjekke Instagram.

- Jeg skal bare plugge inn handsfree‘en. Oi. Nå plugget jeg den feil.

Eir M. Husby står og drar i en hands-free-ledning hjemme i bygda Øksendal på Nordmøre. Gründeren er den første nordmannen som har arrangert leir for voksne etter inspirasjon fra det amerikanske konseptet «Camp Grounded». Der logger amerikanere av, på leir uten nett. I slutten av juli deltok vel 60 voksne nordmenn på leirskole i Øksendal for å lære seg å tørr-mure, lafte og sylte. Mobilen måtte ligge igjen på rommet. Men det ryktes likevel at flere skal ha vært på sosiale medier. Som Husby sier: «Vi satser på en gradvis tilsnurping».

- Det å kunne dra et sted der det er dårlig mobildekning uten skjerm, er en lengsel blant folk. De sosiale mediene er usosiale. Leiren blir en sosialt akseptert ramme for det å være avkoblet. Vi treffes ikke spontant lenger. Vi interagerer med en datamaskin som mellomledd. Det fører til en forflatning av menneskelige relasjoner.

- Er det ikke snakk om ett og samme liv der det digitale og det virkelige går i ett?

- Det digitale livet er et kuratert liv. Hvis du ikke moderer innholdet og kjenner ditt publikum, blir du sett på som en idiot. Jeg tror vi er inne i et overforbruk av sosiale medier, og at vi befinner oss på vippekanten. Det fører til en hippifisering der folk får lyst til å dyrke sine egne ting og gå i skogen. Bare se på friluftsmagasinet «Harvest» og hvor populært det er.

- Er det ikke reaksjonært å «trekke seg tilbake til naturen»?

- Mange er ulykkelige over at de har mistet kontroll over egen overlevelse. De produserer ord og nuller, men er hjelpeløse når det gjelder praktisk arbeid.

- De færreste nordmenn legger smarttelefonen fra seg for å dra på laftekurs?

- Vi forventer ikke at folk skal «selvanalogisere» seg, men heller at alle trenger noen steder der det er helt greit å bare forholde seg til de som er der sammen med en. Dingsene stresser oss mer enn vi tenker over, sier Husby.

Forsker Brandtzæg tror det i framtida vil bli viktigere med selvdisiplin.

- Vi snakker om «information overload» og «brain overload». De store, nye forskningsfeltene vil se på hvordan vi kan bli i stand til å håndtere store mengder informasjon bedre og samtidig være mer fokuserte. Slik at vi ikke bare drukner i et infounivers.

- Du høres så pessimistisk ut?

- Ja.

Brandtzæg drar på det.

- Jeg ser mange verdier i teknologien. Men den skaper også mange misforståelser og kommunikative problemer. Fenomenet «skjermsjalusi» dukket opp i sommer. I tillegg får vi rapporter fra fødestuen der nyfødte ikke får blikkontakt med mor fordi hun er på sosiale medier. Når det er sagt, gir Facebook og andre sosiale medier oss en fantastisk mulighet for å opprettholde kontakt og møte flere mennesker.

To kvinner sitter på kafé på Grünerløkka. De sitter mot hverandre og ser ned på en telefonskjerm i hendene mens de snakker. Sara Isabel Holmen Wold (20) ler da hun blir fersket i å sende en «snap» mens hun prater med Emma Bolås Brødreskift (21).

- Det er utrolig lenge siden jeg har sett Emma, som har vært et år i Australia. Nå fikk vi vite at hun har funnet seg en plass å bo i Lillehammer. Så da sender jeg en «snap» for å fortelle det til familie og venner som er veldig glad for at vi møtes igjen.

Selv mener de at de er mer bevisste enn foreldregenerasjonen. De sperrer av kontoer og deler med et begrenset publikum.

- Jeg har tenkt veldig mye over telefonbruken. Det hender jeg tvinger meg selv til å legge den bort og til ikke å ha den liggende på bordet, sier Sara Isabell.

De gjør som unge kvinner på sin alder: de kommuniserer gjerne gjennom bilder.

- Snapchat er en annen måte å kommunisere på. Du unngår tørrpraten. Dessuten kan du raskt avslutte en samtale. Det er en mye mer uformell måte å snakke på, sier Sara Isabell.

- Når jeg er på date med kjæresten, har det hendt at han har blitt sur for at jeg har vært for mye på mobilen.

- Jeg tror vi vil legge ut mer bilder framover. Heller det enn å skrive statuser. Det er enklere med hashtager enn tekst, sier Sara Isabell.

- Det spørs hvem du vil nå ut til, legger Emma til.

- Når jeg begynner å skrive en status på Facebook, blir det kleint og det kan lett misforstås.

- Da er det bare å slenge på en smiley! sier Emma.

«Det er in å ha et anstrengt forhold til sosiale medier, og sommeren er høytid for å fortelle om det i, nettopp, sosiale medier», skrev Ståle Lindblad på sin blogg 1. juli i år. Gründeren av software-selskapet ARECA er lei av én ting. Avloggingssnobberiet.

- Det er snobbete. Det er bare for folk å logge av. Man trenger ikke si det til noen.

Selv er han nesten alltid pålogget.

- Jeg tar meg selv litt oftere i å sjekke mobilen. Selv når jeg sitter på kafé sammen med noen. Jeg gjør det av ren refleks. Det er uimotståelig når det vibrerer i lomma.

Lindblad er enig i at både bedrifter og privatpersoners bruk av sosiale medier ennå er umoden. Men i framtida vil skillet mellom teknologi og virkelighet bli enda mer diskret, mener han.

- Da jeg var på sommerfest for en stund siden, snakket jeg med en som hadde samme litteratursmak. Han anbefalte «The Goldfinch». Jeg gikk inn på appen «audible» for lydbøker og kjøpte den på 30 sekunder. Uten at vi avbrøt samtalen.

- Det vil alltid være noen som ikke har grep om sosiale medier. Det er som da mobiltelefonen kom. Da jobbet jeg i Siemens. Personalsjefen i Siemens ville ikke gi mobiltelefon til sine selgere i stedet for fasttelefon. Vi kunne jo bare låne telefonen til kunden. Faren min hadde to PC-er. Én med internett og én uten. Før var han livredd internett. I dag er han hekta på Facebook og deler feriebilder.

Så hva er det mobilteknologien ikke kan gi oss?

- En morgen da jeg gikk til jobb, tok jeg et bilde ned mot Karl Johan. Jeg var ivrig fordi det var så fantastisk vakkert. Men det blir aldri så fint på bilde som i virkeligheten. Da tenkte jeg at jeg i stedet kunne oppleve det selv, nyte det og ikke dele absolutt alt med alle. Det du ser selv, er 1000 ganger sterkere enn det andre vil se på et bilde.

Vi må lære å skjule oss, mener filosof Einar Øverenget.

Han ligger fortsatt på en strand på Gran Canaria og sier han nå får et olmt blikk fra sin 10-årige datter fordi han snakker med mediene i familieferien,

- Det norske ordet hemmelighet kommer av det norrøne ordet «heim». Hva er et hjem? Det er vegger og gjerder. Vi er «gate keepere» i våre liv. Dette er grunnleggende for oss. Dersom vi slutter å holde ting for oss selv, mister vi eierskap til indre liv.

Da blir vi mentalt som ettåringer, ifølge Øverenget.

- En ettåring deler alt av tanker og observeringer uten å holde noe tilbake. En 10-åring gjør det ikke. Å kunne holde ting for seg selv er å ta eierskap til eget indre liv og å bekrefte egen autonomi. I følelser av eksklusivitet og eksklusjon skaper vi vårt forhold til andre. Det er en forutsetning for å ha relasjoner til andre mennesker.

Men det er ikke dette som foregår på sosiale medier, mener han.

- Sosiale medier er også en ny måte å skjule seg på. Det er å skjule det uperfekte, at vi er ensomme, omgitt av andre selv.

Å rette kameraet mot seg selv ble trolig gjort første gang i 1839 av den franske kjemikeren Robert Daguerre. Så hva er egentlig nytt?

- Vi blir stadig mer opptatt av at den sosiale profilen og jeget skal stemme overens. Men vi presenterer bare en fortolkning av hvem vi er. Det handler om vinkel, presentasjonsform og hvordan vi regisserer bildet, sier Øverenget.

- Det sies at de sosiale mediene gjør oss åpnere og er et uttrykk for en «transparent kultur»?

- Det er jeg ikke så sikker på. Vi ender opp med å ikke stole på det vi ser, og vi spør «hva er bakenfor dette bildet?». Det er viktig å ikke dele. Og det er viktig å tenke på hvem man eventuelt deler noe med.

- Hva er disse bildene vi tar av oss selv et uttrykk for?

- Det viktige er ikke lenger å bli hørt, men å bli sett. Det er det ytre som formidles. Å bli sett er nettopp det: å bli sett. Det er ikke tanker som skal utvikles, møtes og formidles, men kropp, sier Øverenget.

Han mener at dette tyder på at man forlater sider ved språket som dreier seg om å formidle mening.

- Man fokuserer fullt og helt på det ekspressive ved kommunikasjonen: å vise seg fram. I den sammenheng fungerer bilder bedre.

- Men når vi legger ut bilder av oss selv, er det ikke bare en lek?

- Det har selvsagt elementer av lek ved seg - men det er også veldig viktig og veldig alvorlig for mange: Å være er ikke bare å være til - det er å være synlig.

Unge alvorlige menn og kvinner heiser seg opp i styrketreningsapparater på St. Hanshaugen. Magnus Einang (27) kaster mobilen i gymbagen.

- Å nei, så kleint! sier han når han skroller nedover mobilbildene sine. Blant dem ligger tre selfies.

- Å ta selfies er ikke helt akseptabelt. Før tok også folk selvportrett. Men det har en halvveis negativ konnotasjon. Det representerer sånne ting som jeg ikke står for, som det å være selvopptatt.

Magnus er danser og bruker Instagram-kontoen til promo.

- Folk har fått en annen måte å kommunisere på. De legger ut en status, og så forsvinner de. I stedet for å gå i kommunikasjon og diskutere med deg. Noen ganger kan du snakke med folk på sosiale medier. Så blir det kleint når dere møtes i den virkelige verden. Verden er blitt mye mindre, men er samtidig mer isolert. Hvis du ikke eksponerer deg, eksisterer du ikke.

I 2007 gikk forfatter Mattis Øybø til innkjøp av dataprogrammet «Freedom» som stenger internettforbindelsen på datamaskinen hans.

- Jeg må kunne konsentrere meg for å skrive lengre tekster og komme dypere ned i materien.

Da Øybø debuterte med romanen «Alle ting skinner» i 2003, var ikke distraksjonen fra sosiale medier noe problem.

- Den gangen løste jeg pausene i skrivingen med å vaske opp og rydde. Jeg gjorde noe fysisk og praktisk mens underbevisstheten jobbet med teksten. Hodet jobber ikke godt hvis man sjekker Facebook.

- Men er det egentlig snakk om to verdener?

- På en måte. Alle lesere kjenner til opplevelsen av å sitte to-tre timer med en bok eller en oppgave og konsentrere seg. Disse lange, konsentrerte tidsstrekkene er ensomme, men det er en god ensomhet.

Da Øybø skrev sin andre roman i 2007, så han hvor mye tid som forsvant på sosiale medier.

- Kunne du ikke bare slå av internett?

- Jo, i stedet har jeg betalt 70 kroner for en programvare som gjør det for meg. Jeg får leve med det moderne paradokset.

Filosof Einar Øverenget er fremdeles med oss fra stranda på Gran Canaria. Han snakker om renessansefilosofen Pico.

- Han hevdet at da Gud skapte, hadde han gått tom for former. Derfor skapte han mennesket som et vesen som må forme seg selv. Forutsetningen for at vi kan gjøre det er at de primære behovene er dekket, sier Øverenget, som mener det er en del av modernitetens natur å ha kontroll med selvet. Det moderne menneske trenger ikke en Gud eller andre autoriteter. Det er en god utvikling, men kan også drives for langt - at vi blir våre egner guder som skaper oss selv i vårt eget bilde. Det er en slags ekstremhumanistisk greie. Men den kontrollen når vi bare ut til et visst punkt. Vi kan ikke styre andres inntrykk av oss selv.

tone.magni.finstad.vestheim@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen