Om noen få tiår kan det være slutt på snø og skiføre i bynære strøk. – Gullalderen for vintersport i Oslo er nok over, sier klimaforsker Hans Olav Hygen. FOTO: HILDE UNOSEN

Snøen som falt

2014 var det varmeste året som er målt. Klimaforskerne tror at barna som vokser opp i storbyene i dag blir den siste generasjonen som får oppleve snø og skiføre i sitt nærmiljø.

– Det vi ser utenfor vinduet mitt er den framtidige vinteren i Oslo.

Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, har utsikt mot Holmenkollen fra sitt kontor på Blindern. Det er vått og mildt. På bakken utenfor ligger det ikke fnugg av snø selv om det er januar.

– Det er ikke lenge til dette er normalen, sier Hygen, som har en doktorgrad i meteorologi.

Vi har kommet for å snakke om hvor framtidens skispor vil gå når kloden blir varmere. Klimaforskeren er selv glad i å gå på ski og synes det er begredelig når snøen ikke lenger lyser opp de mørke månedene. Inne på kontoret viser han fram flere kart som viser hvordan vinteren vil endre seg i Norge de neste 100 årene. Mot århundreskiftet vil store deler av landet være fritt for snø gjennom hele vinteren. Områdene har fått fargen grønn.

– Disse kartene forteller en historie og gir et relevant bilde på hva slags endringer vi står overfor, sier Hygen.

 

Noen dager senere bøtter det ned store mengder snø over hele landet. Marka ligger hvit. Fra Vestlandet meldes det om rekordstore snømengder. Men for en klimaforsker forteller slike snøfall ingenting om framtidens skispor.

Det var Jan-Gunnar Winther som tok opp temaet under en samtale i Tromsø for et snaut år siden. Han mente det ville være interessant å se på hvor vi kan gå på ski i framtida ved å bruke forskernes klimamodeller. Winther har ledet Norsk Polarinstitutt i ti år, og var en av hovedforfatterne bak den siste klimarapporten fra FNs klimapanel. Winther er en lidenskapelig skiløper. Han har vært på en rekke ekspedisjoner til Arktisk og Antarktisk og var initiativtaker til Nansen-Amundsen-året 2011. Nå er han opptatt av hvordan klimaendringene vil endre vinterlandskapet i Norge. I fjor holdt han foredrag for Skiforeningen i Oslo om hvordan de bør jobbe når klimaet blir varmere.

– Ved å bruke avanserte topografiske kart kan man legge intelligente traseer som gjør det mulig å gå på ski selv når det er dårlige vintre. Traseene bør legges i lesider hvor mest snø legger seg. Områder som ligger i skyggen vil holde lengre på snøen. Man kan også bruke snøskjermer som bremser vinden og legger opp snøfonner. Da kan man få snøen til å legge seg der man vil ha den.

Winther synes det er spennende å jobbe med nye løsninger for hvordan skisporene bør legges når vintrene blir kortere og temperaturen høyere. Samtidig stiller han spørsmål ved om det er hensiktsmessig å holde vinteren kunstig i live ved hjelp av snøkanoner i det lange løp.

– Hvor lenge er det bærekraftig satse på skianlegg i områder der vi vil se størst klimaendringer? Hvor lenge har vi folk som er interessert i å bruke så mye tid og ressurser på dette? Burde vi heller satse mer på å flytte skiglade folk til fjellet i stedet for å bygge ut infrastrukturen i bynære strøk? På et eller annet tidspunkt blir det et ressursspørsmål – hvor mye koster det i forhold til nytten?

– Vi er lei oss for at temperaturen øker. Men vi er ikke bekymret for at det ikke vil være skimuligheter også i framtida.

En ny studie viser at en rekke skisteder vil slite med å tilby skiføre i påsken fram mot 2050. Men på høyfjellet vil det fortsatt komme rikelig med snø. FOTO: GUNNAR LIER/NTB SCANPIX

En ny studie viser at en rekke skisteder vil slite med å tilby skiføre i påsken fram mot 2050. Men på høyfjellet vil det fortsatt komme rikelig med snø. FOTO: GUNNAR LIER/NTB SCANPIX

 

Øyvind Amundsen og Espen Jonhaugen i Skiforeningen ser ikke mørkt på framtida selv om langtidsvarslinga ser dårlig ut med tanke på snø. Amundsen har vært leder i Skiforeningens markaavdeling i over 20 år. Jonhaugen er medlemssjef, men skal snart ta over jobben til Amundsen. De understreker at de ikke er klimaskeptikere.

– Vi jobber ut fra et 2050-perspektiv. Det vil bli varmere, men det vil også bli mer nedbør. Når det er rundt null grader kan det fortsatt bli godt føre, sier Jonhaugen.

Amundsen husker godt de dårlige vintrene på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet.

– Vi begynte å lure på om det var slutt. Den gangen hadde vi ikke snøkanoner. Det ble kjørt snø fra Finse som skapte mye oppmerksomhet.

De opplever at variasjonene i snømengde har vært store gjennom flere tiår. Men ville de tenkt at noe er i ferd med å skje med klimaet hvis ikke klimaforskerne hadde kommet sine rapporter?

– Ja, det tror jeg, begynner Amundsen.

Jonhaugen fortsetter:

– Det går mest på kuldeperiodene om høsten. Det er blitt mindre frost i bakken, som fører til at snøen går raskere.

Amundsen og Jonhaugen mener det er viktig å få fram at man ikke kan snakke om marka som ett område i klimasammenheng. De siste årene har Skiforeningen lagt ned et stort arbeid med å gjøre traseene bedre egnet for snøfattige vintre. I dag trengs det ikke mange centimetre med snø før det blir gode forhold for skigåing. De forteller at Skiforeningen samarbeider med Meteorologisk institutt, og at løypebasene som kjører opp spor sitter på mye kunnskap som de bruker når de planlegger traseer for framtida.

– De kjenner hver stubbe og stein og vet hvor alle kuldehølene ligger. Den kompetansen kombinert med data vi har innhentet fra Meteorologisk institutt er vårt viktigste grunnlag for jobben vi gjør, sier Amundsen.

 

Når snøen uteblir i sentrum, kan det være gode forhold i marka.

– I fjor var det nesten ikke snø i de lavtliggende strøkene, men over 300 meter var det kjempeforhold og masse snø, sier Jonhaugen.

Skiforeningen ønsker å gi folk mulighet til å gå på ski der de bor. Amundsen og Jonhaugen mener det er viktig for å bevare skikulturen, og at det også kan ses på som miljøtiltak fordi alternativet er at folk som vil ut på ski må kjøre langt for å finne snøen.

– Vi ser det som en plikt å ta vare på kulturhistorien og gi barna som vokser opp i dag muligheten til å lære seg å gå på ski.

Å legge skispor i nærheten av der folk bor handler ikke bare om å gi barna et tilbud. Amundsen forteller at mange eldre også setter pris på bynære løypetraseer.

– Skulle det skje noe er det alltid mennesker som kan hjelpe til. Mange eldre synes det er tryggere å gå der enn langt inn i marka.

Amundsen og Jonhaugen ser på egen jobb som enda viktigere når klimaet blir varmere.

– Når det kreves mer tilrettelegging, blir Skiforeningen desto viktigere. Det trengs noen som tar vare på snøen. Vi kan ikke gjøre mye med klimaendringene, men vi kan gjøre noe med skimulighetene.

 

Vi kjører til Sørkedalen for å se på det største snøproduksjonslegget til Skiforeningen. Løypebasene Andreas Henriksen og Per Gulbrandsen er i gang med å legge spor i et snøfritt terreng. Dette var før snøen lavet ned.

– Jeg har jobbet med dette i 20 år. Det har ikke vært én vinter uten snø, sier Gulbrandsen.

I Sørkedalen er også Hege Blichfeldt Sheriff, løypesjef i Skiforeningen.

– Jeg synes det er vanskelig å se hva som er naturlig svingninger og hva som er menneskeskapte klimaendringer. Vi kan uansett ikke grave oss ned. Vi må bare gjøre vårt beste for gi folk muligheter til å gå på ski.

Gulbrandsen sier at de snakker om klimaet.

– Klimaet opptar oss mye, det er helt klart. Men klimaet er det eneste vi ikke får gjort noe med.

Og Gulbrandsen, som har kjørt opp spor i Oslomarka i over 20 år, er ikke redd for å miste jobben med det første.

– Jeg er 51 år nå. Jeg satser på å holde på til jeg er 67.

Løypebas Per Gulbrandsen har kjørt opp skispor i Oslomarka i over 20 år. Han har aldri opplevd en vinter uten snø, og tror fortsatt på gode skiforhold i årene som kommer. FOTO: ARNE OVE BERGO

Løypebas Per Gulbrandsen har kjørt opp skispor i Oslomarka i over 20 år. Han har aldri opplevd en vinter uten snø, og tror fortsatt på gode skiforhold i årene som kommer. FOTO: ARNE OVE BERGO

 

Det er kystområdene som kommer til å bli hardest rammet de neste tiårene. Men alle steder som har temperaturer rundt 0 grader i dag, vil slite. I de bynære områdene rundt storbyer som Oslo, Bergen og Trondheim vil antall dager med snø reduseres radikalt.

Jan-Gunnar Winther lurer på hva som vil skje med selve naturopplevelsen når folk i stadig større grad må gå på kunstsnø.

– Jeg tror det vil føre til en forringelse av hele skiopplevelsen. Det synes jeg er ubehagelig å tenke på. På sikt vil klimaendringene påvirke den kulturen og identiteten mange nordmenn har til vinter, snø og skiløping.

Winther bor selv i Tromsø. Han forteller at han har egne barn som holder på med ski. Som mange andre steder i landet, har det også i Tromsø vært stadig mer utfordrende å finne løyper i nærområdene med nok snø. De siste årene har det ikke vært stabilt skiføre før langt ut i januar.

– Mange opplever nok at det er blitt mer stressende å holde på med ski. Klimaendringene vil få konsekvenser for hvordan den jevne nordmann bruker Vinter-Norge.

Samtidig ser han muligheter for at Norge fremdeles vil være en skinasjon.

– Det er enda verre stilt i Mellom-Europa. Selv om det går feil vei også her, kan Norge bli en attraktiv oase for vintersport. Her ligger det kanskje en forretningsmulighet hvis vi tenker klokt med hensyn til hvor vi etablerer skianlegg, sier Winther.

Både Hygen og Winther understreker at det er usikkerhet knyttet til klimamodellene som de bruker.

– Modellene er det beste teoretiske grunnlaget vi har for å si noe om framtida. De er ikke fasiten, men forbeholdene er ikke så store at vi ikke må ta hensyn til dem, sier Winther.

Hans Olav Hygen forteller om økt interesse fra skiforeninger som vil vite hvordan vinteren blir i framtida, fra alpinmiljøene har det visstnok vært stille.

– Vi jobbet med et prosjekt der vi ble nektet å kjøre snøscenarioer for et alpinanlegg. Jeg kan jo skjønne det, for jeg har dessverre dystre spådommer for grunnlaget til bedriften.

Han mener de aller fleste av alpinanleggene som ligger i lavereliggende strøk vil slite i økonomisk motbakke om noen tiår.

– Jeg ville ikke satset store penger på et skianlegg i nærheten av Oslo. Det er ingen tvil om at vi står foran radikale endringer

Hygen ville heller ikke satset på et vinter-OL i Oslo.

– Jeg mener tida er i ferd med å renne ut for det. Gullalderen for vintersport i Oslo er nok over.

 

Dagsavisen har snakket med flere forskere som opplever at alpinanleggene viser liten interesse for hva klimaendringene vil føre til når det kommer til snø. Camilla Sylling Clausen, som er nyansatt generalsekretær i Alpinanleggenes landsforening, er ikke enig.

– Bransjen følger med. Når man lever av snø, så tenker man jo på hvordan framtida vil bli når man investerer.

– Hva tenker du når du ser disse framtidskartene over snøforholdene?

– Jeg tenker vel at de viser et vel dystert bilde. Men jeg vet ikke nok om det. De lærde strides, det gjenstår vel å se hva som skjer om 50 år.

Clausen har jobbet som skiinstruktør i alpene og besøkt en rekke anlegg i Norge de siste årene.

 

– Det er mulig jeg er optimist, men jeg opplever vel at det alltid har vært store forskjeller i snømengde i den perioden jeg har stått på ski. I år hadde Hemsedal rekordmange bakker åpne da de startet sesongen. I Myrkdalen må de flytte polstringen oppover på heismastene.

Hun forteller at det er en optimistisk stemning og mye pågangsmot i næringen. Clausen kjenner ikke til at anlegg har stengt på grunn av klimaendringene.

– Den største utfordringen er nok å finne investorer som vil satse. Anleggene er avhengig av snøproduksjon, og det er dyrt.

– Tror du på forskerne som sier vi står overfor dramatiske klimaendringer? 

– Vi har vel kanskje fått noen bevis på at det er endringer i en eller annen form. Men hva og hvor mye, tør jeg ikke uttale meg om, sier Clausen.

Marius Arnesen, tidligere landslagssjef i alpint og direktør i Norefjell Skisenter, synes heller ikke det er lett å se klare tegn på at vinterklimaet er i endring. I 20 år var han med på skisamlinger rundt om i verden.

– Jeg kan vel ikke si at jeg har merket så mye. Det var gode sesonger og dårlige sesonger. Det har kanskje vært mindre frost de siste 10 årene. Men variasjonene i snømengde var store i hele denne perioden.

– Er du bekymret for framtida?

– Vi prøver ikke å tenke for mye på det. Folk er fortsatt opptatt av ski og vi forsøker å opprettholde interessen. På mellomlang sikt er jeg ikke bekymret. Været blir som det blir, det er ikke så mye vi får gjort med det. Jeg tror vi vil ha gode vintre med kulde og snø også i framtida. Her på Norefjell har det alltid vært store variasjoner. Før OL i 1952 var det ikke snø i bakkene.

Arnesen sier at snøsikkerhet er den viktigste faktoren når de gjør investeringer.

Hege Blichfeldt Sheriff i Skiforeningen forteller at det skal satses enda mer på snøproduksjon for å sikre skiføre i bynære områder. FOTO: ARNE OVE BERGO

Hege Blichfeldt Sheriff i Skiforeningen forteller at det skal satses enda mer på snøproduksjon for å sikre skiføre i bynære områder. FOTO: ARNE OVE BERGO

 

– Nå har vi fått 40 centimeter med snø, så jeg bare smiler og er fornøyd, sier Arnesen.

På Tryvann i Oslo ble det en trå start på sesongen, men i dag er det gode forhold i bakkene. Oslo Vinterpark som anlegget heter, ligger ifølge klimaforskerne utsatt til hvis temperaturen fortsetter å stige. Daglig leder Espen Bengston legger ikke skjul på at det er utfordrende å drive alpinanlegg når det er mye mildvær. Han forteller at de har innhentet alt av data som kan si noe om hvordan vinteren kan bli i årene framover. Selv om det blir varmere, mener han Oslo Vinterpark står godt rustet til å møte framtiden.

– Vi blir mer og mer avhengig av å utnytte kuldeperiodene med avanserte snøproduksjonsanlegg. I dag kan vi legge en halv meter snø i Tårnbakken i løpet av tre døgn og åpne anlegget. Teknologien blir stadig mer effektiv, det gjør at jeg både håper og tror at vi kan holde på i lang tid framover og at investeringene vil betale seg.

– Det kommer til å skje, og det er altså ikke mer enn 35 år til.

 

Statsmeteorolog Bente Wahl står i Skullerudstua og snakker til deltakerne på klimaseminaret «Hva skjer med skiføret?». Hun er invitert for å vise innslaget der hun varslet været for 2050. Den spesielle værmeldingen, som ble sendt på NRK før jul, skapte en storm av reaksjoner. Mange mente værmeldingen var kraftig overdrevet. Men meteorologene tok utgangspunkt i det minst skremmende scenarioet fra rapporten til FNs klimapanel. I værmeldingen for 2050 fortalte hun at det ville være mulig for mange å klippe plenen til jul og gjøre julehandelen i t-skjorta. Skitrekkene i sør og nord var stengt. Snøen var erstattet av regn og slaps, samtidig som høyfjellsområdene kunne vente kraftige snøfall. Ap-leder Jonas Gahr Støre var også invitert til klimaseminaret, som ble arrangert av Naturvernforbundet, Miljøagentene og Norsk klimanettverk.

– Snøen som forsvinner er en tydelig påminnelse på hvilken retning det går. Vi må alle gjøre noe med måten vi lever våre liv. Ikke på vegne av skisporten, men for å redde livsgrunnlaget til menneskene på kloden.

Støre er selv en ivrig skiløper.

– En dårlig vinter forringer livskvaliteten for meg. Skigåing er kanskje den beste fysiske aktiviteten jeg kan ha, enten jeg er på tur med familien eller på trening.

Ap-lederen forteller at vinteren var to måneder lengre da han vokste opp enn den er nå. Før jul investerte han i piggsko for å komme seg ut i marka.

– Det gir meg også glede å løpe i skogen. Men jeg synes ikke joggeskoene kompenserer for ski.

 

Støre har begynt å oppsøke snøsikre områder når snøen uteblir i Oslo.

– For andre året på rad dro jeg til Skeikampen i desember bare for å gå på ski. Jeg har også reist med venner til Sjusjøen. Men det tar jo to og en halv time å kjøre dit – det blir ikke det samme som å spenne på seg skiene og gå rett ut i marka.

Støre sier det fyller ham med sorg når han tenker på at de snørike vintrene i Oslomarka kan bli borte om noen få tiår.

– Ikke bare sorg, men også frykt fordi det er et uttrykk for en trend som ikke stopper nå. Det preger meg og gjør meg mørk til sinns.

Da klimaseminaret ble arrangert var det full vinter utenfor Skullerudstua. Men Ap-lederen lar ikke svingninger i vinterværet påvirke eget syn på klimaendringene.

– Jeg ser jo at mange skriver at klimatrusselen er overdrevet når de ser det er snø utenfor vinduene. Jeg har valgt å tro på vitenskapen.

– Vi kan nok slå fast at det ikke vil være mye skiføre igjen der det bor flest folk i dag.

Asgeir Sorteberg, professor i meteorologi ved Universitetet i Bergen, er en av landets fremste eksperter på hvordan klimaendringene vil påvirke den norske vinteren. Hvis klimautslippene ikke går ned, vil kloden være fire grader varmere enn den er i dag ved århundrets slutt.

– Med en firegraders oppvarming er det nok bare de store fjellmassivene som vil ha snø gjennom hele vinteren. Våre barn vil kanskje være den siste generasjonen som får oppleve et Norge der skiaktiviteter er en sentral del av vinteren.

 

Det vil fortsatt komme vintre med kuldegrader og mye snø, slik vi har opplevd de siste ukene. Men sesongen kommer til å bli kortere og kortere. Sorteberg forklarer:

– Får vi en temperaturøkning på én grad, vil det bety 3–4 uker kortere vinter. Men så kommer en kompliserende faktor inn: Vi vil også få mer nedbør. Vi har derfor to effekter som konkurrer med hverandre.

Sorteberg anslår at mer nedbør kan bety 1–2 uker lengre vinter på steder hvor det er kaldt nok til at nedbøren faller som snø. Dette vil delvis kunne kompensere for økt temperatur. For hvert tiår som går regner klimaforskerne med en temperaturøkning på 0,4 grader. I 2050 vil temperaturen være rundt to grader varmere enn den er i dag hvis klimautslippene blir liggende på dagens nivå. Mange steder i landet vil antall skidager bli mer enn halvert. Sorteberg understreker at det er vanskelig å være skråsikker på hvor mye snø som vil komme. Mest fordi klimamodellene de bruker ikke har greid å fange opp nedbørsøkningen.

– Men blir det varmt nok, så kommer det jo ikke snø uansett, sier Sorteberg.

Sorteberg er i ferd med å avslutte en studie der han har sett på hvor stor sannsynlighet det vil være for å finne snø i påsken om 35 år. I studien tar han for seg 80 populære utfartsmål for folk som går på ski. Et av stedene han har sett på er Sognsvann i Oslo. I dag er det 60 prosents sjanse for at det er snø der i påsken. Med en temperaturøkning på to grader har sannsynligheten for skiføre i 2050 sunket til 20 prosent. Får vi en temperaturøkning på tre grader, vil områdene rundt Sognsvann være grønne ved påsketider.

 

Ut fra tallmaterialet til Sorteberg, er det bare skistedene som ligger på høyfjellet som vil ha rikelig med snø i påsken om 35 år. Sorteberg bor i Bergen. Som de to andre klimaforskerne er også han en ivrig skiløper. Men i områdene rundt Bergen er det allerede såpass varmt at man må reise et godt stykke for å finne gode skiforhold. Sorteberg tror skikulturen vil endre seg når barn blir avhengig av at foreldrene må kjøre dem til snøen.

– Min eldste sønn er fire år. Det tar en time å kjøre fra Bergen til Kvamskogen. Alle som har små barn vet at det ofte blir grining etter et par hundre meter. Det er ikke så mange foreldre som gidder å reise så langt for å gå på ski med små barn.

Sorteberg forteller at forskerne snakker om bakgårdshypotesen når de skal si noe om hva det vil bety at snøen forsvinner der folk bor.

– Det er blitt gjort undersøkelser om hva som skal til for at folk reiser ut på ski. Det er veldig få som kjører langt for å lære barna sine å gå på ski. De fleste som reiser for å stå på ski har vokst opp med snø rundt seg. Må du reise til Rondane eller Finse for å finne snø, er det nok bare de mest entusiastiske som kommer til å holde på med ski.

– Kommer snøen noen gang tilbake?

– Det er et godt spørsmål. Hvis vi får ned bruken av fossile brensler og klimagassutslippene går tilbake, kan det bli mer snø igjen. Men det vil ta flere hundre år før vi vil få tilbake tilsvarende snømengder som vi har hatt.

Men klimaforskeren understreker at det ikke er kjørt.

– Vi har tatt utgangspunkt i at utslippene fortsetter som i dag. Vi har fortsatt et valg: Greier vi å redusere utslippene, vil verden se annerledes ut.