Amerikaneren Tate Carew (11) imponerte alle.

Skateboard – fra forbud til forbund

Skateboard har fått sin egen hall. Dermed er kommunen inne og støtter en sport som en gang var forbudt.

Saken ble først publisert i 2017

– Snuten!

Det rykket til i meg. Hvor er de? Vi så på hverandre i delvis panikk. Hva gjør vi om vi blir tatt? Planen er som vanlig å dele oss og legge på sprang inn i Frognerparken, forbi Monolitten. Der kan ikke bilene følge etter like enkelt. Det gjaldt å raske med seg brettet og komme seg unna.

– Hei du der! Stopp, en politimann roper etter meg.

Jeg er allerede godt på vei ut av dumpa ved buskene og opp mot Frognerparken. Dette skal gå bra. Jeg får beholde brettet mitt i dag også. Politiet er ikke så ivrige at de pleier å løpe etter oss. Slik var det å skate på rampen bak Frognerparken på 80-tallet.

Rampen i Frognerparken var ikke spesielt stilig sett med 2016-øyne. Men det var det eneste stedet skatere fikk være sånn noenlunde i fred. I 1985 var skateboard forbudt i Norge og vi som skatet den gangen måtte mang en gang stikke av fra politiet. Vi skatet på skolen. Det var ikke så mange andre steder egentlig. Dette var en tid da parkeringshusene ikke enda preget sentrum. Vi måtte skate steder uten innsyn fra gatene. Så politiet oss, var det bare å ta beina fatt. Dette fellesskapet. Dette skjebnefellesskapet der vi alle blir jaget av politiet sveiset oss sammen. Merkelig nok ble jeg aldri tatt. Ikke engang ble jeg kjørt til stasjonen eller hjem. Selv ikke brettet ble konfiskert. Så var jeg da også ganske så rask til beins. For løpe, det måtte vi. Politiet ankom ganske så brått, om vi skatet på et avsidesliggende sted. Da var det om å gjøre å dele seg opp og sprinte i vei. Flere av vennene mine måtte bøte med brettet sitt og kunne se fram til et møte med sine egne foreldre og politi ganske så snart. Det kan ikke ha vært veldig ærefullt for politibetjentene som skulle rappe brettet fra barn og tenåringer.

Skating den gangen besto av å rulle fram og tilbake, for det meste. Vi kjente ikke til triks. Vi hadde hørt om noe som het ramp, men det var omtrent det. Vi hadde aldri hørt om Ollie, trikset der du ved å sparke og løfte, spretter brettet over bakken. Dermed kunne man plutselig gjøre triks på bar bakke. Man trengte ingen ramp eller bowl. Mulighetene var uendelige.

117_Skatehall_031x
Mats Hatlem (16) var med under åpiningen av Oslo Skatehall. Foto: Mimsy Møller

På Voldsløkka er det liv og røre. Oslo Skatehall har åpningsfest. Byråden er der. Skaterne er der og pressen er der. Skateboard som sport har kommet et langt stykke siden forbudstiden og er nå OL-gren. Stian Linnes er driftsleder og selv skater. Han har drevet skateshopen Balder og er dessuten driftsleder på Skur 13. Han husker sitt første brett, et brett han skaffet seg fra Tyskland i 1986.

– Det kan ha vært 1985. Det var en far til en kamerat som hadde reist litt og dratt med seg et brett. Men det var et sånn Taiwan-brett. Det fikk jeg prøve og det var helt sånn hallelujah og jeg var hekta. Så tok han faren med et brett til meg, men da tror jeg ikke han visste at det var ulovlig en gang, sier Linnes.

Han husker da det var forbudt å skate

– Jeg husker det også som spennende da. Det sitter i det. Jeg husker jeg kjøpte brett på Mean TV i Gamlebyen. Broren min hadde gått mye med avisen og brukte flere hundrelapper for å få et ordentlig skateboard til lillebror, forteller Linnes.

Les også: Frem med skateboard og basketball

I butikken måtte man først bli anerkjent som skater av personalet før man fikk kjøpe brett.

– Det var et anerkjennende nikk. Man ble akseptert som skater, sier Linnes.

Så ble man ledet inn på et bakrom i butikken. Det var akkurat da du følte at du var med på noe helt spesielt.

– I et skap var det noen plater. så valgte man ut den man ville ha. Plata ble pakket ned i en svart søppelsekk før du stakk. På veien måtte du forbi Grønland og politistasjonen. Det var litt sånn; se der! Følg med nå. Hele spenninga og det å komme hjem og montere det skateboardet, det gjorde litt det. Det er noe annet å sitte her i en sånn superhall som er så proff og tilrettelagt, forteller Linnes.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Selv husker jeg at vi kunne risikere å bli stoppet av en politibil bare ved å gå med brettet under armen. Da var det bare å hoppe inn i en hage eller ta sats over et gjerde. Men jeg fikk ikke følelsen av at politiet gikk inn for oppgaven med hud og hår.

– He, he. Jo mer tid som går, jo lenger blir fisken og jo tyngre er det å dra den inn. Jeg tenker også at den er litt smurt på den historien der. «Jeg ble lagt i bakken». Eh, nei, det ble du ikke. «Ok. Jeg ble snakka til da». Ja, det ble du, sier Linnes.

Linnes ramp skateboar
Stian Linnes sammen med Thomas Langren før NM på Grorud i 1991. Faksimile: Groruddalen

Han forteller om et litt annet klima for skatere i Groruddalen enn på Frogner og i sentrum av Oslo.

– Det var nok litt mer risiko i sentrum, sier Linnes.

Den gangen var det ikke internett. Nyheter reiste grusomt sakte inn i Norge. Man lærte av kompiser og folk man traff. Det hendte noen du kjente snubla over et skateboardblad, men det var sjelden.

Phillip Skaug (45) startet å skate under forbudstiden. Sammen med Thomas Langren (som gikk bort i 2001) var det han som bygget den første bowlen på Voldsløkka i 1998, nesten akkurat der hallen ligger nå. Begge disse gutta var samtidig mine beste venner i oppveksten. Vi tok følge til Uranienborg skole hver eneste dag. Vi laget egne skateboard og de smuglet brett fra Sverige. Særlig Phillip var ivrig på å bygge ramper. Materialet fant vi her og der. Det gjaldt å følge med på byggeplasser.

117_Skatehall_019x
Phillip. Foto: Mimsy Møller

Nå som skateboard er rammet inn i ordnede former frykter Phillip at noe forsvinner på veien.

– Skateboard for meg var en hel pakke. Det var alt rundt også. Det var folka og det var samholdet. Det gir en helt egen følelse å mestre et triks du har prøvd på veldig lenge. Skating handler om å gjøre noe fordi det er moro, ikke fordi du vil bli god, sier Phillip.

Han er til stede på åpningen av den nye hallen og har selv bygget massevis av parker. Det hele startet på Uranienborg i 1985.

– Det var der vi bygget de første. Da var det ingen som skatet, sier Phillip.

Også han har blitt stoppet av politiet, flere ganger.

– Men det var aldri noen som tok brettet mitt, sier han.

Spesielt en gang husker han godt. Han og Thomas var på fjorden med en liten båt da politiet stoppet dem. De skulle inn til byen og pante flasker. Politiet trodde først de hadde drukket øl, men nei da, de var klink edrue. Da vendte de fokus mot brettene som lå på dekk.

– Slipp dem på sjøen, sa den ene betjenten.

– Nei, nektet Phillip.

Da grep den andre politimannen inn og fikk roet ned situasjonen.

– Vi fortalte at vi skatet på bane og hadde beskyttelsesutstyr. De kunne ikke ta brettene våre, sier Phillip.

Til slutt fikk gutta kjøre videre.

Rullebrett var forbudt i Norge fra 1978 til 1989. Det gjaldt både bruk, omsetning og import. Helt fram til Bill Clinton tok over i USA var det forbudt med skateboard i Norge. En rekke tilfeldigheter førte til dette merkelige forbudet.

Selv opplevde jeg det mest som at naboer var lei bråkete hjul. Mang en gang hang det gamlinger ut vinduet og hyttet med neven. Og det skulle vise seg at nettopp støyen var avgjørende for forbudet.

– Det er jo litt sånn at om du lager bråk, så er det et fett om det er med en hoppestokk, skateboard eller leikarring. Du blir jagd bort, sier Linnes.

Linnes med brett
Stian Linnes monterer brettet han måtte frakte i svart søppelsekk forbi politistasjonen på Grønland i Oslo. Foto: Privat.

Samferdselsdepartementet tok opp skateboard i 1976. Samtidig viste tall fra USA at skateboard var fryktelig, fryktelig farlig. Sammenlignet med ski for eksempel, viste disse at det var et betydelig antall hodeskader forbundet med skateboard. Ifølge Joachim Triers film «Brettkontroll», viste de samme tallene at 71.000 amerikanske ungdommer skadet seg på brettet årlig. Prognosene derfra viste at tallet ville stige til 375.000 året etter.

– Om du ser på tallene fra Oslo den gang, finner du ikke mange skader på skateboard. Alle som skatet den gangen visste jo at du måtte si du spilte fotball om du havnet på legevakten, forklarer Phillip.

Om ikke, risikerte du at brettet ble konfiskert.

Forbrukerrådet kastet seg på og ble interessert på grunn av skadetallene fra USA. De satt i noe som het Produktkontrollrådet sammen med for eksempel LO, handelsstanden, Naturvernforbundet, Barne- og Familiedepartementet og en rekke andre.

Det de hadde til felles var at de ikke hadde peiling på skateboard. Likevel ble de enige om at noe måtte gjøres med dette brettet på hjul. Vegdirektoratet sendte brev til Samferdselsdepartementet med en oppfordring om å ta i bruk den nye loven om produktkontroll for å forby rullebrett, som de kalte det der i gården. Loven kom for å sikre at nye produkter ikke skulle skade verken mennesker eller miljø. Produktkontrollrådet fulgte opp dette og nedla forbud i 1978. Det hele skulle håndheves av Statens forurensningstilsyn. I ettertid kom det mye kritikk for mangelfull behandling. Ingen konsekvensutredninger og lite kvalitetskontroll. Forbudet sto likevel helt fram til 1989.

Da loven mot skateboard ble opphevet eksploderte samtidig interessen. Kommersielle aktører så sitt snitt og butikker som Jean TV og Mean TV solgte enorme mengder Vision-klær, brett, trucker, hjul og alt som hører med. Med det var brettene jeg hadde fullstendig ubrukelige. Samtidig var det ikke lenger like spennende å rulle rundt på brettet. Det var ikke noe politi å løpe fra lenger. Men mest av alt; alt ble så strigla. Den nye tida brakte med seg nye helter. Bones Brigade i USA med blant andre Tony Hawk var plutselig superstjerner. Filmen «Thrashin’», om to skateboardgjenger, ble stor suksess på video i Norge. Da tok det også av her hjemme.

Siden kom Tony Hawk med spillet sitt og vips var han for evig og alltid en superstjerne innen skateboard.

I dag er skating en del av populærkulturen. Der hvor det tidligere var utskudd, outsidere og andre folk som var litt på siden som skatet, er det må en sport for de mange. I USA har hip hop-kulturen omfavnet skateboard og det er knapt mulig å se en hip hop-video uten en eller annen fyr med et brett under armen.

– Det der er markedsstyrt. Det er Red Bull, Monster og dem som vil nå ut til andre, mer enn at de vil skateboard noe godt, sier Linnes.

I august 2016 ble det klart at skateboard er OL-gren i Tokyo 2020, der det skal konkurreres i «street» og «park». Skateboard har ikke vært en del av den organiserte idretten, men nå er det endringer på gang. Klubbene og de skaterne som ønsker å konkurrere på nasjonalt og internasjonalt nivå må organiseres. Klubbene i Norge må da være en del av idrettsforbundet. Norsk Organisasjon For Rullebrett (NORB) er skaternes organisasjon. De har hatt ekstraordinært årsmøte og har valgt å spile på lag med idretten. For de skaterne som ønsker å konkurrere på et høyere nivå vil det bety en litt mer organisert hverdag, med norgescup, NM, world cup og VM for å kvalifisere seg til OL. Det er et stykke derfra til den litt laid back skatetypen.

– Vi er i dialog med idretten og blir møtt med respekt for vår aktivitet, som jeg opplever det. Vi skal finne en passende plass om kort tid, sier president Per Olav Hetland i NORB.

Flere mener at skateboard passer best sammen med snowboard og deres forbund. Internasjonalt er det FIRS, som jo er rulleskøyter, som organiserer skateboard.

Les flere av Dagsavisens helgereportasjer her!

Oslos byråd for kultur, idrett og frivillighet, Rina Mariann Hansen (Ap), åpnet hallen i Oslo og mener skatemiljøet er en ressurs.

– Dette er det første ordentlige anlegget som er bygget for dette formålet. Vi har hatt skur 13, siden i fjor, men vi vet ikke hvor lenge det varer. Oslo Skatehall gir helt nye muligheter for skaterne og med en hall blir dette nå en helårsaktivitet. Det er viktig å ta vare på disse miljøene for det er ikke sånn at alle vil sparke fotball for eksempel, sier Hansen.

Driftsleder Stian Linnes mener Skateboard er en unik greie. Når du først blir bitt av basillen og du opplever at det går litt bedre for hver gang er det ingen vei tilbake.

– Det er klart det er litt frafall. Noen slår seg og det kan gjøre litt vondt og sånn. Men skrubbsår er topp. Man skal slå seg litt. Du reiser deg opp og fortsetter. Skating generelt er veldig folkelig og kreativt. Ikke minst er det en sosial kompetanse å ta med seg. Du tåler folk, Linnes.

I skateboard har det tradisjonelt vært plass til alle og alle ferdighetsnivåer. Du venter på tur i parken og får hjelp av andre.

Phillip mener det fortsatt er sånn.

– Du hjelper jo til når andre sliter med et triks. Du foreslår at han kanskje løfte beinet mer, står mer framover, eller noe sånt, sier Phillip.

Men allerede før hallen åpnet var det kjekling på nettet om hvem som skulle får bruke den. Skatere er de eneste som enn så lenge slipper til. Scoot, inline og BMX er foreløpig ekskludert.

Les også: Slottsparken er langt fra hva det var. Men så dukker det opp tre gutter på omtrent 20 år...

Phillip mener det er helt greit.

– Det er skaterne som har lagt ned mye arbeid for å få en hall. Nå er ikke denne parken så veldig egnet for BMX. De som kjører scoot er som regel mellom sju og 14 år og de har ikke helt kjøremønsteret inne. Det kan bli litt kaos, sier Phillip.

Stian Linnes tror Oslo Skatehall kan være starten på noe nytt. Han mener utviklingen går sin gang og skal man være med, så må man henge på.

– Jeg synes det er rart at vi ikke har et skateboardgymnas her til lands. Sverige har jo det. Her i hallen har vi fasilitetene og et klasserom. Så målet er at om noen år er det to rødruss som har gått på skatelinja, sier Linnes.

I NORB er de klare på at skateboard ikke er som mange andre idretter.

– Skating er så mye, det er rådhustrappa, det er NM og det er tur til Barcelona med venner og det er frihet, sier Hetland i NORB.

Phillip Skaug skater den dag i dag.

– Det blir i en park like ved der jeg bor og så har vi en bowl vi har bygd på dugnad. Og jeg skater hver onsdag med sønnen min på åtte, avslutter Phillip som på sett og vis startet å bygge det som nå er Oslo Skatepark. Tilbake i 1998.

Les også: En racer på skateboard