Når menn styres av kvinner

Scenen er hentet fra forrige episode av «Heimebane», TV-serien som forteller oss hvordan en kvinnelig hovedtrener håndterer alle sine menn.

Utenkelig i virkeligheten?

Hva med kvinnelige dommere? Mannefotballen har ikke det heller. Men vi har kvinnelige fotballkommentatorer. Lise Klaveness skal kommentere herrene i sommerens fotball-VM i Russland.

Mette Rosseland er ikke hovedtrener, men personlig utvikler i Vålerenga. «Tankefeltterapeut» er den helt presise yrkestittelen. Hun snakker med spillere og trenere hver dag. Med én hensikt: Å gjøre dem bedre. Hver for seg og sammen med andre. Hun er ikke skremt av den maskuline bransjen. Tvert imot, hun oppsøkte den.

– I én setning. Hva går jobben din ut på?

– Å gjøre alle de jeg jobber sammen med gode, svarer hun. Ganske kontant.

Men fotballspillere har jo mange av oss definert som en egen rase. Sjølopptatte og sære.

– Og i denne bransjen er menn menn. Eller?

– Ja, det er en maskulin kultur. Men jeg har vært innom reiselivsbransjen der det var flertall damer. Det er ikke noe vanskeligere å komme innpå gutter enn jenter, i hvert fall ikke i de samtalene som jeg har, sier hun der vi sitter på innbytterbenken på Intility Arena, hennes primære arbeidsplass. Men hun passer på sitt eget private firma på si også.

– Jeg har lett for å omgås menn. Jeg forstår dem, sier hun.

– Jeg ville inn i fotballen. Og jeg går ikke i bakken av et nederlag, sier Mette Rosseland. Her sitter hun på Vålerengas innbytterbenk på Intility Arena.  Foto: Lene Sørøy Neverdal

Vi sier at utsagnet kunne vært utnyttet friskt i den mest tabloide delen av denne bransjen ...

– Ja, jeg ser den, ler hun.

– Men det er jo sant!

I en fotballgarderobe kan det boble av glede og koke av raseri.

Mette Rosseland har aldri vært fotballspiller, og det tror hun er en fordel. Hun skal finne balansen.

– Jeg vet mye om hva alle sitter inne med av tanker og meninger. Jeg passer på at de får det fram, jeg må skape trygghet for at det er greit å snakke. Alle her har sine utfordringer, sier Rosseland.

Og alle de hun snakker med vet jo ut hun har taushetsplikt. De personlige samtalene blir i det rommet.

– Jeg bruker ikke den informasjonen jeg får, men den kunnskapen det gir meg. Der er Ronny Deila veldig fin å jobbe med for han har veldig respekt for det man kommuniserer uten å måtte begrunne det så veldig. Han skjønner at det kommer fra et sted, sier hun.

– Hvorfor utløser denne virksomheten så sterke følelser?

– Man skal prestere så hyppig og så offentlig. I tillegg er fotballkamper en arena hvor også tilskuerne gir uttrykk for masse følelser og engasjement. Min viktigste oppgave blir at hver og en blir i stand til å håndtere alle disse variasjonene mellom seier og tap.

– Jeg kan sikkert være irriterende løsningsfokusert etter et tap. Jeg går ikke i bakken av et nederlag.

– Hva trigget deg med fotballen?

– Jeg er Godset-supporter, og hadde som mål å komme inn i en gruppe da jeg studerte energi-psykologi. Så fikk jeg en forespørsel om å jobbe med noen spillere i Strømsgodset. Vi fikk veldig gode resultater på det og Ronny ble interessert.

Vi hadde blant annet et bortebane-kompleks. Vi løste det sammen!, sier hun og legger til:

– Jeg synes det er modig av Ronny å lede på denne måten.

Mye av jobben hennes skjer i observasjonen og oppfølgingen.

– Det handler om å få plukket ut dem som ikke er helt seg sjøl. De merker det kanskje ikke sjøl. Men vi kan ikke bruke opp tid til å være dårlig.

Ronny Deila ville ha Rosseland med seg i Godset, hun ble brukt som konsulent i Celtic og er altså nå i Vålerenga.

– Fotballen er sammensatt og dette er veldig verdifullt for oss, sier Ronny Deila om sin hyppige samtalepartner.

Rosseland er tett på treningene, kampene og spillermøtene.

– Vi jobber som team, vi kommer med innspill til Ronny hva vi bør legge trykk på. Det handler om riktig fokus og tanker inn mot kampene, sier hun.

Spillergruppa består av folk fra hele kloden. Liberia, Canada, Sverige, Skien. Og Oslo øst.

Mette Rosseland og Ane Dahl Torp. Foto: Privat

I fjor fikk Vålerenga besøk av skuespiller Ane Dahl Torp. Hun skulle lære seg fotballfaget foran innspillingen av «Heimebane».

– Hun var med på møter, under trening og i kamper. Hun var veldig fokusert, fanget opp alt, hun spurte masse etterpå, sier Rosseland om sin fiktive kvinnelige kollega.

– Hvordan reagerte spillergruppa på hennes tilstedeværelse?

– Ikke noe problem. Underveis var hun helt usynlig som observatør. Men det var morsomt å snakke med henne om hennes prestasjonshverdag på en scene. Om hvordan hun forbereder seg og tenker.

– Hvordan får du faglig påfyll i en verden som handler om tre poeng kommende helg?

– Jeg bruker andre kollegaer og coacher. En dag i uka driver jeg med terapi, det er veldig interessant. Og snart skal jeg til USA på et seminar om energipsykologi. Der er det også en gruppe som driver med sport. Må dessverre så langt for å finne andre miljøer som driver med akkurat dette.

– Spillere i fotballklubber kommer og går, noen selges, andre kjøpes. Hva gjør det med miljøet?

– Det skaper dynamikk og konkurranse om plassene. Spillerne reagerer forskjellig. Men de aller fleste vil jo ut. Det er veldig spennende å følge «mine spillere». De som forsvinner skal ha metoder og teknikker for å håndtere den nye tilværelsen, sier hun.

«Av med klea, fram med puppa, hilsen alle Våleng-gutta».

Siri Wormdahl var første norske kvinnelige sjef i en norsk toppklubb. Foto: Reidar Sollie

Siri Wormdahl husker fortsatt velkomsten i Vålerenga da hun ble daglig leder der i 1997.

Hun var 27 år gammel og ble tidenes første kvinnelige klubbdirektør for en toppklubb, i hvert fall i Norge, kanskje i hele verden.

Og som en paradoksal parallell til fiksjonen i «Heimebane»: Hun fikk John Carew i stallen. Den gang en 17 år gammel gutt som VIF fikk hentet fra Lørenskog gjennom John H. Nordbrekkens gode kontakter på Romerike. Finansiert av investoren Øystein Stray Spetalen.

Wormdahl holdt ut et drøyt år. Da ble det et vondt brudd. Ikke på grunn av det maskuline miljøet i Vålerenga, men på grunn av forholdet til investoren. På godt norsk: Det skar seg.

Og endte i en rettssak der Wormdahl krevde unnskyldning fra Spetalen og at hun fikk utbetalt det hun hadde krav på. Det fikk hun. Og over 20 år etterpå tenker hun tilbake på tida i Vålerenga med glede.

– Det var et sårt brudd, men et lærerikt år jeg ikke ville vært foruten. Og jeg hadde et strålende samarbeid med hovedtrener Vidar Davidsen og et styre der John H. Nordbrekken var formann, sier hun til Dagsavisen i dag.

Knut Arild Løberg kom inn som assistenttrener og senere Lars Tjærnås, som er tilbake i Vålerenga nå.

Fra avisreferatene fra den gang kan man lese at Wormdahl ble presset ut av klubben. Men det skyldtes kun det umulige forholdet til investoren.

– Akkurat i denne perioden var norsk fotball i startfasen med opprettelsen av aksjeselskaper som skulle bistå klubbene. Det var ikke noe regelverk, det var mye prøving og feiling. Men vi startet mye bra, vi fikk i gang det senere prisbelønte «Vålerenga mot rasisme» og sportslig gikk det strålende med opprykk til eliteserien og seier i cupfinalen.

– Hvordan håndterte dere John Carew?

– Husk at han bare var 17 år. Det var mora hans, Jorunn, som styrte det meste. Og vi hadde et godt samarbeid med henne. Skulle vi ha pressekonferanse med John måtte vi organisere det gjennom Jorunn, sier Wormdahl, som også hadde et godt forhold til Norges største supportergruppe, Klanen.

– Da det var klart at jeg måtte slutte, og jeg var på siste hjemmekamp, kåret Klanen meg til banens beste. Det var en gest som rørte meg, sier hun.

I England har det vært særlig én sak som skapte oppmerksomhet. Chelseas lege Eva Carneiro fikk gjennomgå av manager José Mourinho tilbake i 2015. Hun ble degradert fordi hun løp inn på banen for å behandle midtbanespiller Eden Hazard i serieåpningen mot Swansea. Dermed måtte Chelsea spille med ni spillere en kort stund, fordi en spiller må ut av banen for å få behandling. Mourinho eksploderte. Den daværende Chelsea-manageren, skal ha ropt «filha da puta», på norsk «datter av en hore», etter legen. Seks uker etter episoden valgte hun selv å forlate Chelsea. Klubben og legen inngikk så et forlik året etter.

Tyskland, 2. Bundesliga-kamp i februar 2015. Fortuna Düsseldorf-spilleren Kerem Demirbay har ingen heldig dag på jobben i møtet med Frankfurt. Han pådrar seg sitt andre gule kort i kampen. På vei av banen skjeller han ut dommeren. Bibiana Steinhaus heter hun. Demirbay kjefter og smeller.

«Kvinner hører ikke hjemme i herreligaen», roper han, mens han gestikulerer og framstår litt vel hissig, hakket mer enn hva som er akseptert på en fotballbane i hvert fall. Det mente også det tyske forbundet. Fem kampers karantene ble straffen. Demirbay måtte også be om unnskyldning til Steinhaus. Men det var ikke stopp der. Å nei da.

Det som så skjedde fikk mange til å trekke på smilebåndet. Fortuna fant seg ikke i Demirbays oppførsel, og ila han sin egen straff. Og hva er da vel bedre enn å være dommer i en jentekamp? Som sagt, så gjort.

Dommer Steinhaus, som dømte sin første herrekamp som 20-åring i 1999, har fått mye hets mot seg i sin dommerkarriere. I fjor fikk hun endelig beskjeden hun har håpet på. Hun skal få dømme matcher helt øverst i Bundesliga.

– Det har alltid vært min drøm å være dommer i Bundesliga. Jeg er selvsagt veldig glad for at drømmen nå går i oppfyllelse. Det er en bekreftelse på det harde arbeidet jeg har lagt ned, sa hun da det ble kjent at Tyskland får sin første kvinnelige dommer i den øverste herreligaen.

10. september 2017. 74.000 på tribunene. Olympiastadion i Berlin har fått manges øyne mot seg opp gjennom historien. Denne gangen var det en fotballkamp mellom Hertha Berlin og Werder Bremen. I seg selv ikke veldig uvanlig. Med fløyte i munnen midt på banen, der står 38 år gamle Bibiana Steinhaus. Hun skal blåse i gang kampen som Tysklands første kvinnelige toppdommer. Der og da trodde hun dette kanskje kunne få litt oppmerksomhet i Tyskland og det var det. Men, nei da. Hele verden fulgte med.

– Det ble mye trykk, sa hun den gangen.

Politibetjenten som ble dommer i 2. Bundesliga i 2007 har nemlig måttet tåle mye hets. Frank Ribery skulle en gang ta et innkast under en cupkamp mot Chemnitzer. Steinhaus var dommer. Da lente Ribery seg fram og knøt opp skolissen til dommeren. Så haglet kritikken. Ville Ribery gjort noe slikt mot en mann? Bayern München vant cupkampen forrige sesong med 5-0, men det alle snakket om var Ribery og hans såkalte spøk.

Pep Guardiola ledet Bayern München i kamp mot Borussia Mönchengladbach i 2014. På stillingen 0–0 i det 91. minutt blir Borussias Xhaka liggende. Pep blir rasende og frykter at alle tre tilleggsminutter skal renne ut. Dermed går Bayern-manageren løs på fjerdedommer, som denne kampen er Steinhaus. Han skriker og gestikulerer såpass voldsomt og lenge at han senere ble beskyldt for å ta en nedlatende tone mot dommeren. «Han ville aldri gjøre noe sånt mot en mann», var gjennomgangsmelodien.

Hjem igjen til Norge. I NFFs lokaler på Ullevaal stadion jobber dommersjef Terje Hauge. Han har hovedansvaret for dommerne i de øverste divisjonene våre og Toppserien for kvinner, selvsagt. Hvilke tanker gjør han seg rundt behandlingen Steinhaus har fått?

– Det som var godt å se er at de tyske klubbene tok selv et oppgjør med en slik uakseptabel oppførsel og trakassering. Det var klubbene som reiste seg og sa ifra at nok er nok og tok dette også opp med supporterne, sier Hauge. Han tror ikke en slik voldsom trakassering og uakseptabel oppførsel kunne skjedd her i Norge. Fotballfamilien er ikke så stor her til lands og i toppen er det enda færre. Dommere og spillere omgås både på La Manga og Marbella i oppkjøringen før seriestart. Når en kamp blåses av er det som regel en god tone mellom spillere og dommere.

8. april 2018. Bibiana Steinhaus er kampleder i møtet mellom Borussia Mönchengladbach og Hertha Berlin. Hertha tar ledelsen. Borussias Patrick Herrmann utligner, tror alle. Dommer Steinhaus benytter seg av VAR-teknologi, altså videodømming. Og ja da, Thorgan Hazard er offside, målet godkjennes ikke.

Da bryter helvete løs. «Steinhaus, din hore», runget over stadion.

– Jeg hørte ingenting. Fokuset mitt og konsentrasjonen var på det som skjedde på banen, sier hun til avisen Bild.

Borussia beklaget på vegne av fansen:

– Vi må bare beklage overfor Steinhaus. Hun er en utmerket dommer. Slike tullete utbrudd har ingenting på en fotballbane å gjøre, sa Borussias direktør Max Eberl til den tyske TV-kanalen ZDF etter kampen.

Det er ingen kvinner som dømmer som hoveddommer i Eliteserien her hjemme. I Tyskland er det altså én. Men det jobbes i det norske forbundet og kretser for å få fram de beste jentene også.

– Vi tenker ikke at én spesiell dommer skal til Eliteserien. Det er flere som kan være aktuell over tid, så her er det viktig at dommer har ansvar for sin egen utvikling. Vi har også kartlagt jentetalentene vi har her i Norge. Det er flere jenter som er unge, har talentet og den fysiske kapasiteten som er nødvendig for å bli dommer på toppnivå, forklarer Hauge.

I kvinnefotballen har det tidligere vært slik at kvinner skulle dømme kampene i Toppserien. Kvinnelige dommere har relativt raskt fått dømme i 1. divisjon for kvinner, gjerne som 19-åringer. Nå er det også menn som dømmer kvinnene.

– Jentene må være tålmodige, det er viktig å bygge opp «dommerrollen» med mest mulig erfaring før man skal inn i herrefotballen. Man trenger rett og slett litt rutine. Så må den fysiske delen på plass. Skal vi ha kvinner inn i herrefotballen, må vi stille de samme fysiske kravene i tester, sier Hauge.

NFF har opprettet en dommerskole, Norway center of Refereeing Excellence (NORCORE), etter modell av UEFA CORE. Her kartlegges talenter og de følges i sin videre utvikling fra krets til forbund.

– Vi inviterer alltid gutter og jenter sammen, sier Hauge.

Utfordringen ligger i tallene. Mens det er 2.800 gutter og menn som dømmer i norsk fotball, er det kun 173 jenter og kvinner som dømmer fotball. De beste kvinnene i dag dømmer i 2. divisjon (PostNord, nivå tre). Veien derfra er kort opp til OBOS-ligaen.

– Vi vet at vi har kandidater og om de presterer god dømming, skal vi være de første som åpner døren for kvinner i Eliteserien, sier Hauge.

Dommer: 10. september 2017. 74.000 på tribunene. Bibiana Steinhaus dømmer kamp på Olympiastadion. Foto: NTB scanpix

Under sommeres VM vil for første gang en kvinne kommentere kampene. NRKs Lise Klaveness tar den jobben i Russland. I Sverige har de lenge hatt kvinner som kommentatorer. Malin Swedberg har kommentert fotball siden 1995. Nå skal altså Klaveness, tidligere fotballspiller i toppserien, på landslaget og fotballekspert også kommentere menn i VM.

– Det føles bra å bli årets kommentator under fotball-VM. Jeg har jobbet lenge for NRK og kommentert mye, men det er viktig og gøy å bryte barrieren for likestillingens del og sportens del, sier Lise Klaveness til NRK.

Vi spør Wormdahl igjen.

– Kjenner du deg igjen i TV-serien «Heimebane»?

– Til de grader. Den er fantastisk godt laget og tar mange poenger på kornet. Også er det jo spesielt for meg at John har en av hovedrollene og at skuespiller Ane Dahl Torp har gjort researchen i Vålerenga, sier Wormdahl, som siden har hatt flere jobber i idretten, blant annet i Oslo Maraton.

– Kan vi få en kvinnelig trener på øverste nivå i norsk fotball?

– Selvfølgelig. Det tror jeg kommer til å skje. Men det var jo helt utenkelig den gangen. Nå har vi klubbdirektører både i Brann og Rosenborg og de rare spørsmålene jeg fikk tror jeg de slipper unna. Verden har gått framover, sier Siri Wormdahl.

Og John Carew ble en juvel. Etter å ha kjøpt ham for én million kroner fra Lørenskog, ble han solgt til Rosenborg sommeren 1999 for 23 millioner, den høyeste summen noensinne mellom norske klubber.

Da Dagsavisens journalist ringte Spetalen for intervju om Carew-salget den sommeren, satt han i telefonforhandlinger med Rosenborg samtidig som han spilte monopol med datteren sin på landstedet sitt utenfor Sandefjord. Han var (og er) finansmann med begge hendene.

– Jeg gleder meg over Vålerenga i dag. Søndag skal jeg på Intility Arena og se toppkampen mot Molde. Det var jo en slik arena vi drømte om den gangen, sier Wormdahl, som i dag også har kontakt med idrettsmiljøet gjennom et firma som markedsfører isplaster, et skadeforebyggende hjelpemiddel.

– Hva er spesielt med fotballbransjen?

– Det er så ekstremt sterke følelser involvert. Det er folk som bruker alt de har av midler og fritid til å følge laget, forklarer Wormdahl.

Etter kampen søndag skal hun hjem og se på «Heimebane». Hvordan går det med Michael (John Carew) og Helena Mikkelsen (Ane Dahl Torp)?