Forfatter Jon Michelet, her i arbeidsrommet hjemme på Larkollen, har skrevet romanverk om norske krigsseilere under andre verdenskrig. FOTO: FREDRIK BJERKNES

Livsverk om krigsseilerne

- Dette er et livsverk, sier Jon Michelet, om sin 
storslåtte roman om krigsseilerne. Etter to bind og 1.400 sider er han ennå ikke i havn.

Reportasjen

Et langt forfatterliv har ledet fram til dette: Neste uke kommer Jon Michelet med boka «En sjøens helt: Skogsmatrosen». En koloss av en roman på 800 sider om norske sjøfolk i krig. Og dette er bare første bind, om perioden august 1939 - oktober 1940. Resten av krigen kommer til neste år i del to, «Skytteren».

- Andre del ligger for så vidt klar her allerede, sier Jon Michelet, og peker mot en tjukk manusbunke.

- Men den skal gjennomarbeides og bli enda bedre. Jeg gleder meg som en unge til å fortsette! Jeg tenker på dette som et livsverk, fastslår forfatteren, som har gitt ut bøker gjennom over 40 år. Her i skrivestua på Larkollen har han brukt de siste tre årene på å skrive historien om den fiktive unggutten Halvor Skramstad fra Rena, som mønstrer på et norsk handelsskip høsten 1939. Romanverket følger ham gjennom de fem neste årene, i en ramsalt fortelling om krig, politikk og sjømannskap på liv og død.

 

Les Dagsavisens anmeldelse av boka her.

 

Michelet har selv vært sjømann, med styrmannsutdanning og fartstid på 60-tallet. Han har tidligere gitt ut flere dokumentarbøker om og i samarbeid med krigsseilere. Nå var tida inne til å sammenfatte stoffet i en roman.

- Den store romanen om de norske krigsseilerne var ennå ikke skrevet. Jeg har visst lenge at der lå det et åpent felt som ventet på meg. Og at jeg en eller annen gang skulle gi meg i kast med dette. Men det var viktig å gjøre leksa mi på forhånd. Dokumentarbøkene mine om dette bygget opp om det store verket som nå kommer, sier Michelet.

 

Planlegger tredje bind

Vinteren 2011 la han fram planene for «En sjøens helt» for forlaget sitt Oktober, men han skjønte raskt at en vanlig roman ikke var nok.

- Forlaget tenkte dette først som ett bind, men jeg var ikke fornøyd med det. Jeg så at dette inviterte til et større verk. Jeg har mye stoff, det er ingenting å spare på. Og nå er det ikke umulig at jeg drar på med et bind til, sier Michelet.

Bokas hovedperson kommer fra en arbeiderfamilie der faren er kommunist, og om bord på båten går den politiske debatten høyt mellom offiserer og mannskap. Klassekamp og storpolitikk er konstant til stede som bakteppe i boka. Som litterært forbilde nevner Michelet den finske forfatteren Väinö Linnaas «Polstjerne-trilogien», om krig og klassekamp i Finland.

- Det første jeg tenkte, var: Er jeg verdig denne oppgaven? Vet jeg nok? Men jeg har jobbet med så mange krigsseilere, snakket med dem, skrevet bøker om dem, snakket på møtene deres. Jeg kjenner typene. Jeg har kontakt med gjenlevende krigsseilere fortsatt. De første krigsseilerne kom hit til Larkollen etter krigen, de satt her i stua mens jeg gikk rundt som guttunge og hørte dem fortelle, jeg syntes disse historiene var spennende.

- Så når jeg følte at jeg kunne forsvare dette for meg selv, la jeg alt annet til side og lot meg rive med av fortellingen. Det har også med en modning å gjøre, å våge å skrive noe som er sosialistisk, realistisk, folkelig, spennende - alt som romaner ikke skal være i 2012, i litterære kretser. Men jeg ga faen i det og tenkte: Dette stoffet skal gjøres sånn. Det er et jævla nasjonalepos jeg skriver her, fastslår Michelet.

 

Skrev film

Michelet forteller at han alt på 70-tallet skrev manus til en stor spillefilm om krigsseilerne, sammen med krigsseiler og forfatter Leif Vetlesen. Filmen ble aldri noe av, men åpnings- og sluttscenen fra filmmanuset utgjør starten og slutten på «En sjøens helt».

- Jeg synes det er rart at ikke norske forfattere har tatt fatt i dette stoffet før. Jeg har spurt meg selv om hvorfor ikke, mange ganger. En av grunnene er at krigsseilerne skrev noe selv, i relativt begrenset format, etter krigene. Og utover på 50-tallet var krigsseiler blitt skjellsord. Krigsseilerne gikk i hundene, de fikk ikke den behandlingen de skulle hatt før det var for sent. De tapte Nortraship-saken, de ble forbundet med nederlag.

- Men handelsflåtens innsats var det viktigste norske krigsbidraget. Under krigen om Atlanterhavet i 1941-43 bidro norske tankskip med 40 prosent av all olje og bensin til Storbritannia. Det gjorde det mulig for britene å beseire tyskerne i lufta. Hadde ikke de 250 norske tankerne gått over Atlanteren med drivstoff, kunne verden sett annerledes ut. Tyskerne kunne inntatt Storbritannia. Vi kunne levd i et nazi-diktatur i Norge i dag, mener Michelet.

- Og handelsflåten var sivile sjøfolk som ikke var trent på krig eller forberedt på krig. De var sivilister kastet ut i en krig de måtte ta, som de ikke var trent for. De hadde ingen trening i å takle et tysk ubåtangrep, for eksempel. Det var fem år i helvete.

- Med dette romanverket vil jeg gjøre krigsseiler til en hedersbetegnelse. Og opplyse nye generasjoner som ikke vet om dette. Min roman er skrevet for alle, jeg håper å få også unge lesere - det er en av grunnene til at jeg har valgt en 18-åring som hovedperson. Og: Jeg vil skrive en spennende historie!

- Etter hvert som jeg har snakket med folk om dette prosjektet, merker jeg at de er veldig opptatt av krigsseilernes skjebne i etterkrigstida. Men «Sjømatrosen» og «Skytteren» berører ikke dette i det hele tatt. For balansen i materialet er det mulig jeg strekker verket et bind til. Det er noe som ligger og murrer der. Hvorfor ville ikke Gerhardsen gi sjøfolkene pengene sine? Det er gåtefullt. Så jeg har lyst til å skrive et bind til om hvordan det går med Halvor Skramstad, sier Michelet.

For heller ikke Michelets hovedperson klarer overgangen til fredstid:

- Han får kjempetrøbbel etter krigen. Med en gang. Noen av krigsseilerne fikk det lenge etter. Halvor får en lykkelig sommer, så tar han fatt på utdanning, og da låser det seg for ham: Nervene, marerittene, selvbebreidelsene - mange av krigsseilerne slet med det resten av livet. De bebreidet seg selv for at de overlevde, og for kameratene de ikke klarte å redde, sier Michelet.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no