Karin fikk sparken fordi hun giftet seg. Det nektet hun å godta.

Onsdag 13. oktober 1937 går ekspeditrise og Handel og Kontor-medlem Karin Olsen på jobb i Oslo Samvirkelag avdeling 38 som vanlig. Om to dager skal hun gifte seg med barbersvenn Reidar Olav Johansen. Da hun kommer på jobb blir hun kalt inn på kontoret til disponent Gustav Hansen. Det er snart frøken Olsens bryllup. Samvirkelaget har hatt den samme vedtatte praksisen siden 1926; gifte kvinner må vike fra stillingene sine til fordel for arbeidsledige menn. En gift kvinne har tross alt en forsørger, og hun kan gjøre god nytte for seg i hjemmet, er fortsatt gjennomgangstonen i samfunnet.

Disponent Hansen har fra han fikk vite om giftemålet forsøkt å få Karin Olsen til å si opp stillingen sin selv. Det nekter hun å gjøre.

Frøken Olsen kjenner til praksisen i Samvirkelaget, men mener at den nye arbeidervernloven fra 1936 beskytter henne. Det at hun skal gifte seg er ikke en saklig grunn til oppsigelse, påpeker hun nok en gang foran disponenten, men nå har disponent Hansen fått nok. Han gir henne sparken på dagen og sier at hun ikke trenger å komme tilbake på jobb.

Hun ber disponenten om å få oppsigelsen skriftlig, men det får hun aldri. Karin Olsen møter opp på jobb dagen etter, men da har allerede en mann overtatt stillingen hennes. Det er bare å pakke bort uniformen og komme seg hjem.

Fredag 15. oktober er det bryllup i Paulus kirke på Grünerløkka. Karin er nok lykkelig der hun går ned kirkegulvet arm i arm med sin kjære barbersvenn. Men inni hodet hennes surrer det også noen tanker om hvor urettferdig hun har blitt behandlet. Hun kan ikke godta det.

Saken fortsetter under bildet.

Karin Johansen godtok ikke at hun fikk sparken fordi hun giftet seg. Foto: Privat

Les også: – Hun var en sterk og selvstendig dame (+) 

Tre prosen av gifte kvinner jobbet

Da Karin Olsen fra Grünerløkka ble ansatt i Oslo Samvirkelag i 1931, var det høy arbeidsledighet i Norge. Dette ga opphavet til betegnelsen «de harde 30-åra». Det vanlige var at gifte kvinner tok seg av hjem og barn mens mannen jobbet. I 1930 var 30 prosent av alle arbeidsføre kvinner over 15 år i jobb i Norge. Blant gifte kvinner var det kun tre prosent som jobbet ved siden av å ta seg av hjem og familie.

Fagbevegelsen var bekymret for de høye arbeidsledighetstallene, og på LO-kongressen i 1925 ble det vedtatt et forslag som kongressen mente ville være et effektivt virkemiddel for å bekjempe arbeidsledigheten: «Fagkongressen pålegger de fagorganiserte arbeidere og dets tillitsmenn, å motarbeide, at det i sådanne hjem hvor det ikke er nødvendig for familiens eksistens, at både mann og hustru tar fast arbeide. Likeså at det pålegges de fagorganiserte i sitt arbeide gjennem de politiske partier å arbeide i samme retning. Der hvor fagorganiserte arbeidere deltar i kommune- og bystyrer pålegges de det samme».

Politikken ble drevet fram av LO med Arbeiderpartiet som ivrig støttespiller. Vedtaket fra 1925 ble gjentatt på den kommende LO-kongressen. Det er ikke før i 1936 at LO opphever innskrenkingspolitikken sin: «Da arbeidsmulighetene nå er atskillig bedret, er det ikke lenger grunn til å fravike prinsippet om åpen adgang for alle, menn og kvinner – gifte som ugifte – til å søke og få arbeid.»

Året før har også Arbeiderpartiet merket presset fra grasrota i partiet, men de store endringene uteblir. Her er Arbeiderpartiets landsstyrevedtak fra 1935: «Adgang til å søke og til å få arbeide må være lik for kvinner og menn. Dog bør ikke begge ektefeller ha lønnet beskjeftigelse når den ene av dem oppebærer full og forsvarlig lønn.»

Les også: – Likestillingskampen er høyst reell i dag (+)

Nektet å godta oppsigelsen

På tampen av 1937 oppsøkte Karin Johansen (som hun heter som gift kvinne) forbundet sitt, Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund, som vi i dag kjenner som Handel og Kontor.

I desember 1937 er Handel og Kontor kritiske til samvirkelagenes praksis med å sparke ut gifte kvinner, og de ønsker å ta kampen for dem som mister jobben. Fra 1926 til 1937 har 138 kvinner blitt sagt opp i Oslo Samvirkelag fordi de har giftet seg.

Ingen av dem har så langt protestert offentlig. Før nå.

Saken fortsetter under bildet. 

Karin Olsens (senere Johansens) førerkort fra 1936. Foto: Privat

Oslo Byrett 28. mars 1938. Karin Johansen sitter i Oslo Byrett med LO-advokat Viggo Hansteen ved sin side. HK-medlemmet har saksøkt Oslo Samvirkelag. Advokat Hansteen har lagt ned påstand om at arbeidsgiveren må betale Karin Johansen en halv årslønn i erstatning, 1.700 kroner er beløpet.

Viggo Hansteen mener oppsigelsen er usaklig og viser til paragraf 33 a og b i den ferske arbeidervernloven. Loven sier at man kan ha krav på erstatning dersom man blir sagt opp. Dette gjelder hvis du har vært ansatt i bedriften i tre år etter fylte 21 år og når oppsigelsen skyldes utenforliggende grunner. Erstatningens høyeste sum er satt til en halv årslønn.

Dommeren: Hvis De kunde få arbeid i Samvirkelaget igjen, for det tilfelle at opsigelsen av Dem ikke er lovhjemlet, står De da parat til å begynne igjen?

Fru Johansen: – Ja.

Advokat Hansteen: – Da disponent Hansen sa Dem op, spurte han om Deres manns forhold?

Fru Johansen: – Nei.

Advokat Hansteen: – Kjente han Deres mann?

Fru Johansen: – Nei.

Dommeren: – Men det er vel slik at Deres mann har forsørget Dem siden De sluttet?

Fru Johansen: – Ja. Men vi har jo måttet leve sparsommelig da.

Dommeren: – Ja, det forstår jeg.

I prosedyren sier advokat Hansteen at det ikke kan bli noe likestilling for kvinner så lenge de ikke er sikret økonomisk uavhengighet. Han hevder videre at «det er noe tøv» at den oppfatningen ikke har «klangbunn hos arbeiderklassen».

Dommen i byretten blir avsagt av dommer Harald Julsrud 31. mars 1938. Retten kommer fram til at inngåelse av ekteskap ikke er saklig grunn til oppsigelse. Oslo Samvirkelag dømmes til å betale 1.000 kroner i erstatning til Karin Johansen. Dette tilsvarer i dag 33.000 kroner. Saksomkostningene må LO ta.

I Arbeiderbladet blir formann i Oslo Samvirkelag, Jens Teigen, spurt om de kommer til å anke saken. Han svarer: «Det tør jeg ikke si noe om nu».

Karin Johansen kan ikke slippe jubelen løs ennå. Det kan heller ikke andre kvinner som er i arbeid og har forlovet seg og planlegger giftemål. 20 tilsvarende saker venter på behandling i rettssystemet. I bedrifter som Melkeforsyningen og i andre avdelinger i Samvirkelaget er kvinnene spente. Hva vil kampen til Karin Johansen og HK bety for dem?

Samvirkelaget anker dommen fra byretten i slutten av april 1938. LO-advokat Viggo Hansteen er igjen klar til å føre saken for Fru Johansen. Oslo Samvirkelag er tydelig forbannet på Johansens pågangsmot og kamp. Etter at dommen falt i byretten året før, fikk Johansen tilbud om noen ekstravakter hos sin tidligere arbeidsgiver. Disse ble plutselig tatt fra henne og i riksavisene kaller advokat Hansteen Oslo Samvirkelag for smålige.

Saken fortsetter under bildet.

Illustrasjonsbildet viser Ullevål Samvirkelag i slutten 20-årene. På denne tida var arbeidsledigheten i Norge høy og gifte kvinner måtte vike fra stillingene slik at arbeidsledige menn fikk jobbe. Samvirkelaget innførte praksisen i 1926. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Les også: «Vi brente ikke en eneste jævla BH» (+)

Tok saken til Høyesterett

Høyesterett 7. februar 1939. Det er kø for å slippe inn. Tilhørerbenken i Høyesterett er fullsatt da saken starter klokka 11.00. Unge kvinner er i klart flertall blant de frammøtte. Kjente kvinnesaksforkjempere som Karen Platou og Margarete Bonnevie blir observert i rettslokalene.

«Advokat Viggo Hansteen fortsatte i formiddag sitt foredrag. Han tok først fatt i direktør Hanssons (sannsynligvis direktør i Storebrand, red.anm.) erklæringer om at «ekteskapets byrder og sinnsbevegelser virker forstyrrende på den gifte kvinnes arbeid så hun ikke leverer så godt og interessert arbeid som de andre kvinnelige funksjonærer. Advokaten benektet ikke at vanskeligheter kan oppstå. Men på den annen side kan det vel også tenkes at den nygifte mannlige funksjonær av samme grunner ikke er så oppmerksom i arbeidet sitt.

«Også den ugifte kvinnelige funksjonær kan vel til sine tider, av lignende personlige grunner, ligge under for tankeflukt og uopmerksomhet, som influerer på hennes arbeid. Men skal en bedrift med utgangspunktet i slike menneskelige skrøpeligheter ha rett til å si op en funksjonær? Vi mennesker er nå en gang ikke i stand til å koble ut slike ting under vårt arbeid. Vi har ikke ett sinn i arbeid – og et annet utenfor arbeid».

Saken fortsetter under bildene.

Viggo Hanseen førte saken for Karin Johansen i byretten og i Høyesterett. Dette ble hans store rettssak. 10. september 1941 ble han henrettet av de tyske okkupasjonsmyndighetene. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Det var mange på tilhørerbenken 8. februar 1939. De fleste var kvinner, og mange var nok spente på utfallet av dommen i Høyesterett. Nederst til venstre i bildet sitter Karin Johansen. Foto: HK-Nytt/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Argumentene til advokat Viggo Hansteen kommer som perler på en snor. Han viser til at både LO og Arbeiderpartiets landsstyrer noen år i forveien har opphevet de gamle vedtakene om at gifte kvinner må vike fra stillingene sine til fordel for arbeidsledige menn. På LO-kongressen i 1938 kom det inn et forslag om å gjeninnføre det gamle vedtaket. Forslaget fikk kun 13 av nesten 500 stemmer blant delegatene.

I Høyesterett spør advokat Hansteen hva man skal gjøre med alle kvinnene i industrien. Skal man «henvise alle de tusener kvinner som trengs i industrien til kjøkkenbenken og barselsenga? Skal disse 115.000 kvinnene leve i cølibat? Skal de tvinges inn i illegitime forbindelser?», spør advokaten.

Høyesterett 8. februar 1939 klokka 12.00. Høyesterettsdommer Erik Toralf Solem kikker utover rettslokalene. I sentrum av begivenhetene sitter HK-medlem Karin Johansen. Solem sier:

«Jeg er enig med byretten i at denne grunn til opsigelse ikke er berettiget, da den ikke kan sies å ha saklig grunn i bedriftinnhaverens, arbeiderens eller bedriftens forhold, men skyldes utenforliggende forhold.»

Saken fortsetter under bildene. 

Karin Johansens sak skapte mange overskifter. «Gifte kvinners rett til arbeid prosederes i høiesterett i dag», lød en av overskriftene i Arbeiderbladet. Foto: Faksimiler fra Arbeiderbladet, Aftenposten og HK-Nytt

«Samvirkelaget appellerer!», skrev Arbeiderbladet da Samvirkelaget bestemte seg for å anke videre til Høyestrett. 

«Opsagt, gift kvinne saksøker Oslo samvirkelag», meldte Arbeiderbladet da Karin Johansen bestemte seg for ikke å godta oppsigelsen. 

Oslo Illustrerte dro hjem til fru Johansen på Torshov for å snakke med henne om seieren i Høyesterett. Foto: Faksimile fra Oslo Illustrerte

Slik lød dommen fra Oslo Høyesterett. 

Les også: – Velferd har blitt viktigere enn likestilling (+)

Flere kvinner fikk beholde jobben

Dommen i Høyesterett er enstemmig. Byrettens dom om å betale Karin Johansen 1.000 kroner i erstatning blir stående, og Oslo Samvirkelag må i tillegg betale 800 kroner i saksomkostninger til HK-medlemmet.

Karin Johansen fra Grünerløkka i Oslo har kjempet og vunnet en historisk likestillingskamp i norsk arbeidsliv. Hun har slått de mektige kreftene og mennene i Oslo Samvirkelag ned i støvlene og kvinnene på tilhørerbenken kan endelig slippe jubelen løs.

I mars 1939 drar en journalist fra den kulørte pressen i hovedstaden, Oslo Illustrerte, hjem til Karin Johansen. De gjør et «hjemme hos»-intervju med HK-medlemmet etter seieren i Høyesterett. Blomster og brev fra folk som takker henne har strømmet inn til leiligheten i Ole Bulls gate på Torshov, der hun bor sammen med mannen sin. Magasinet lurer på om avgjørelsen fra Høyesterett får noen øyeblikkelige følger.

– Jo, allerede dagen efter hørte jeg tre av damene i Melkeforsyningen som samtlige skulde gifte seg, hadde fått beskjed om at deres opsigelser var falt bort. De hadde berodd til denne saken var avgjort, sier Karin Johansen til magasinets journalist.

Hun blir også spurt om ikke avgjørelsen kan ødelegge arbeidsmarkedet.

– Langt ifra. Det hele vil regulere sig selv. For selvfølgelig vil vi helst ha tid til å kunne stelle huset vårt og få barn. Men først må vi kunne hjelpe til med å sette i stand hjemmet vårt og skaffe leilighet, så man kan komme på økonomisk sikker grunn. I vår tid er starten så mye av et økonomisk løft at det kan trengs to til å ta i, svarer Karin Johansen til Oslo Illustrerte.

Les også: – Jeg blir sur når unge kvinner ikke vil kalle seg feminister (+)

Måtte kjempe videre

Elisabeth Lønnå er historiker og forfatter. I 1975 skrev hun sin hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo som het «LO, DNA og striden om gifte kvinner i lønnet arbeid». Hun har også skrevet flere bøker med kvinne- og kjønnshistorie som tema.

– Vedtakene til LO og DNA (Det norske Arbeiderparti, red anm.) var ikke bare prat. De ønsket å hindre gifte kvinner i å ta seg arbeid. Det gikk hardest utover lærerinnene og stillinger i yrker som menn ville ha, sier hun.

På midten av 30-tallet gis det inntrykk av at Arbeiderpartiet og LO snur i synet på saken om gifte kvinners rett til å beholde stillingen. Men Elisabeth Lønnå mener at partiets landsstyrevedtak fra 1935 ikke er noe å rope hurra for.

– Det var ingen i Norge som trodde at dette betød at mannen måtte gå fra arbeidet, sier Elisabeth Lønnå.

Historikeren minner om at kampen slett ikke var over etter Karin Johansen vant i Høyesterett i 1939. Straks krigen kom, var nemlig motstanderne mot at gifte kvinner fikk arbeide på banen igjen. Da permitterte blant andre Handel og Kontor gifte kvinner som arbeidet i forbundet. I september 1940 oppnevnte LO-sekretariatet en komité som skulle se hva de kunne gjøre med gifte kvinner på arbeidsplassene. Komiteen sendte ut forespørsler til forbundene, og det viste seg da at de fleste allerede hadde godkjent at gifte kvinner ble tatt ut av arbeidet. Det ble også laget sentrale retningslinjer for hvordan dette skulle gjøres. (HK-NYTT/LO MEDIA)

Kilder: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Arbeiderbladet 28. mars 1938 og 8. februar 1939, Aftenposten 8. februar 1939, Oslo Illustrerte 11. mars 1939, Kongressen 1925, Dagsorden og forslag med motiver, dom fra Oslo tingrett 31. mars 1938 og Høyesterett 8. februar 1939, Norgeshistorie.no, Gro Hagemann - Kvinners rett til arbeid, Hanne Marie Johansen - Universitetsbiblioteket i Bergen, Kvinner i mellomkrigstiden.