Industrieventyrets frontfigur

Å skaffe penger til utbyggingen av Norsk Hydro tok heldigvis så mye tid at han ikke rakk skipets avgang. Det er de spesielt glade for på Notodden og Rjukan, som i fjor ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste.

I dag er det folkefest i de to industribyene i indre Telemark. Det blir kaker, pølser og brus når befolkningen skal feire at det er på dagen 150 år siden Sam Eyde (1866–1940) ble født. Han var en idérik mann med ukuelig pågangsmot, og uten ham kunne de to byene fortsatt vært små tettsteder. Takket være fossekraften og Kristian Birkeland (1867–1917) og Sam Eydes banebrytende oppfinnelse kan Notodden og Rjukan – og resten av det norske samfunnet – se tilbake på en drøyt hundreårig historie som stort sett har pekt bare én vei – oppover. Men ingen ting vokser inn i himmelen, og etter år med nedleggelser, strukturendringer og omstillinger kan de to kommunene feire jubileet med tro på framtida.

Sam Eyde var gründeren som omsatte vitenskapsmannen Kristian Birkelands ideer til praktisk virkelighet. Med hjelp av svensk, fransk og norsk kapital ble kraften i den imponerende Rjukanfossen temmet slik at produksjonen av kalksalpeter, eller nitrogengjødsel, kunne komme i gang. Grunnlaget lå i de to mennenes oppfinnelse av den elektriske lysbueovnen. Den kunne spalte luftens hovedbestanddeler nitrogen og oksygen slik at nitrogenet kunne brukes til gjødsel. Birkeland-Eyde-prosessen revolusjonerte landbruket, og førte til en fantastisk industrivekst dypt inne i Telemarks skoger.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Grunnen til at produksjonen ble lagt hit var tilgangen på vannkraft. Lysbueovnen var avhengig av enormt store mengder kraft. Den gang kunne man ikke transportere elektrisitet over store avstander, og da måtte man legge produksjonen der elektrisiteten ble skapt.

Derfor startet Norsk Hydro en storstilt utbygging av kraftverk, med kraftstasjonene Svelgfoss, Såheim og til slutt Vemork ved Rjukanfossen. Det hele startet på Notodden i 1905, der Tinfos papirfabrikk allerede brukte kraften fra Tinnfossen. Kontinuerlig produksjon av syntetisk nitrogengjødsel kom i gang på Notodden i 1907, og samme år startet utbyggingen på Rjukan. Den veldige Rjukanfossen ble lagt i rør, og en av Norges største turistattraksjoner forsvant. Da Norsk Hydro startet på Rjukan lå det bare noen få gårdsbruk i den trange dalen under Gaustatoppen. Tre år senere hadde innbyggertallet steget til 2.200, og ti år senere, i 1920, var folketallet på Rjukan økt til 8.350.

Hvem var Sam Eyde? Skal vi tro den offisielle historieskrivingen var han en meget populær mann som ble hyllet av liten og stor. I Nasjonalbiblioteket oppbevarer de både Norsk Hydros og hans private arkiv. Der finner vi tykke gratulasjonsprotokoller med taler og telegrammer fra både 50- og 60-årsjubileene. Her er det hilsener fra kongelige, datidens kjendiser og vanlige folk. Populariteten smittet over på mennesket. Runar Lia, direktør ved Norsk Industriarbeidermuseum, sier at Sam Eyde nok kunne være pompøs og snobbete, og at han var en «spradebasse» som elsket å vise seg fram i sin åpne, røde Mercedes med privatsjåfør. Han var gift to ganger, og familien var nær venn med den svenske kapitalisten Marcus Wallenberg og hans familie. De var på ferie i Telemark flere ganger. Sam Eyde vanket med kongelige og statsministre som om de var hans beste venner. Da han besøkte den russiske tsaren var den norske statsministeren for statist å regne.

Sam Eyde skal også ha vært godt likt blant arbeiderne. De hadde jo ham å takke for jobbene de forsørget sine familier med. Men det stakk dypere enn som så. Runar Lia forteller at da det var kommet til konflikt i 1908 og arbeiderne på Rjukan hadde streiket i tre måneder for høyere lønn, ble Sam Eyde advart av sine nærmeste medarbeidere. Frontene var så steile at bedriftsledelsen anbefalte ham å bevæpne seg med pistol før han kom til Rjukan. Men Eyde overvant motstanden, og ifølge Runar Lia valgte Eyde å melde Norsk Hydro ut av Norsk Arbeidsgiverforening (NAF, forløperen for dagens NHO) slik at Hydro kunne gi sine arbeidere minstelønnen de krevde, på fem kroner dagen.

De to byene Norsk Hydro bygde opp var sterkt klassedelte samfunn. Runar Lia forteller at ingeniørene, kontorlederne og formennene kunne tjene ti ganger så mye som arbeiderne. Sam Eyde var selv utdannet ingeniør, og sørget for at ingeniørene fikk de beste tomtene da byene ble bygd. Selv residerte han i «Adminen», én storslått villa i hver by. Byggene ble brukt både som bolig og kontor, men han bodde sjelden der selv. De ble brukt til representasjon, men han bodde noen måneder i Adminen på Notodden etter skilsmissen fra hans første kone. Hun er for øvrig navnløs i materialet som er produsert i forbindelse med jubileet. I Rjukan ble Adminen nylig gjort om til hotell og restaurant, på Notodden åpner Norsk Hydro Adminen for publikum til jubileet i dag. Ellers står det flotte bygget lukket og låst.

Går vi til andre kilder tegnes det et krassere bilde av Sam Eyde. I Pax leksikon blir han beskrevet som en mann som var villig til å bruke press og trusler mot lokale bønder for å få kjøpt fallrettighetene til norske fosser. Leksikonet forteller også at Hydros ingeniører hadde fritt spillerom og at både de og Eyde var bevæpnet ved «løsning» av arbeidskonflikter. Det står også at Eyde passet dårlig som direktør for Hydro, og at hans privatforbruk ble en belastning for bedriften: «I 1917 ble styret kvitt Eyde ved å gi ham en årlig pensjon på kr 250 000 (i dagens pengeverdi (1980, red. bemerket) noe slikt som 3 mill. kroner, beskatningen holdt utenfor).» Det er også grunn til å minne om at under norsk arbeidslivs største konflikt, storlockouten i 1931, ble Menstadslaget, en av tidenes blodigste streikehistorier, utløst av at Norsk Hydro satte inn streikebrytere for innlasting av salpeter. Da var Sam Eyde for lengst ute av Norsk Hydros ledelse, men det sier noe om klimaet han satte en standard for.

De siste tiårene er Norsk Hydro blitt delt opp og omstrukturert, men bedriften var lenge Norges største industrikonsern. Sam Eyde startet opp mer enn 30 selskaper, og på det meste satt han selv i den daglige ledelsen av 23 bedrifter. I dag arbeider over 30.000 mennesker i de bedriftene han startet. Sam Eyde var tidlig ute og så potensialet i fossekraften. Det var knyttet stor spekulasjon til fallrettighetene, og det ble skapt enorme formuer på kort tid, Ved begynnelsen av 1900-tallet hadde Sam Eyde kjøpt opp ti prosent av den utbyggbare vannkraften i Norge. Han kjøpte fallrettighetene knyttet til fossene billig og solgte dem dyrt til selskapet han stiftet, Norsk Hydro. Byggingen av kraftstasjoner og fabrikker var enormt kapitalkrevende. I tillegg til sin egen og norske småspareres kapital fikk han overtalt den svenske bankieren Marcus Wallenberg og franske finansfolk til å investere i selskapet.

Sam Eyde var en handlingens mann som likte å ha full kontroll over ale detaljer. I 1911 var det store forsinkelser i byggingen av industrianleggene på Rjukan. På et møte med investorene i Paris i oktober spilte Eyde høyt og lovte at en femtedel av Rjukans fabrikkanlegg skulle settes i drift i begynnelsen av november. Han påtok seg lederjobben ute i felten og måtte puste ny energi inn i arbeidet. Da han på vei tilbake til Rjukan var innom på Notodden 16. oktober ble han ble møtt med fakkeltog. På Rjukan tok han straks kommandoen. Det ble jobbet dag og natt, arbeidsstyrken ble økt kraftig til 2 500 mann, og det som var lovet ble holdt. 7. november steg det røyk opp fra fabrikkpipene. I april 1912 var fabrikken i full drift.

Norsk Hydro brukte midler tilsvarende ett og et halvt statsbudsjett på å bygge opp virksomheten på Notodden og Rjukan. Det var etter et nytt møte i Paris i april 1912, for å overbevise franskmennene om behovet for mer kapital, at han skulle ha reist med Titanic. Han var invitert med på jomfruturen med den flotte luksuskrysseren. Titanic var verdens sikreste skip, men gikk ned utenfor Newfoundland etter å ha truffet et isfjell. I Nasjonalbiblioteket har de notatet fra Eydes sekretær Bjørn Hansen, der han skriver: «Sam Eyde skulle selv ha været med Titanic paa den skjebnesvangre tur, men ble til alt held tre dage forsinket i Paris, hvorfor han kom med den like etterfølgende Mauretania, hvor man pr. trådløs ble underrettet om den forferdelige ulykke.» I USA møtte han forretningsforbindelser og dro på foredragsturné for å samle mer penger.

Sam Eyde brukte turen over Atlanteren til å lage en plan for patruljerings- og varslingstjeneste for isfjell. Initiativet førte til opprettelsen av US Coast Guard. Denne typen initiativ viser hvor flink han var til å se og utnytte de mulighetene som bød seg. Den jobben han gjorde med å bygge opp Norsk Hydro på Notodden og Rjukan ble i fjor belønnet med en plass på UNESCOs verdensarvliste.

Rjukan er kjent for tungtvannsaksjonen under andre verdenskrig, og nå kan verdensarvstatusen bidra til økt turisme. Notodden har nylig ansatt en koordinator som skal jobbe med dette. På Rjukan har de Norsk Industriarbeidermuseum i kraftstasjonen på Vemork, i Notodden har de industrimuseet Lysbuen, som forteller historien om Norsk Hydro. Neste år er det jubileum for Kristian Birkeland, og da blir det stor utstilling i Telemarksgalleriet. Slik gir Sam Eydes pionerånd stadig nye resultater.