I grenseland

KIRKENES/MURMANSK (Dagsavisen):

- De greier aldri å skremme Putin!

Brytetrener Willy Bangsund (69) spretter opp av stolen på sitt kontor i Fjellhallen i Kirkenes. Han liker ikke alt snakket om sanksjoner og kald krig. For Bangsund er russerne en god nabo - et broderfolk som befridde Øst-Finnmark for 70 år siden.

- Vi som bor her har et helt annet forhold til Russland enn folk i Oslo. Sanksjoner er ikke veien å gå hvis vi vil ha fred. Dialog er det eneste som nytter.

Utenfor idrettshallen står en sliten Toyota Hiace som har rullet utallige mil gjennom Russland. Bangsund tok kontakt med russerne lenge før Sovjetunionen gikk i oppløsning. Han ville gi bryterne i Finnmark skikkelig motstand og ønsket å bli bedre kjent med naboen.

- Jeg ble tatt veldig godt imot. Russerne ville gjerne samarbeide.

Bangsund har mottatt flere utmerkelser for sine banebrytende turer og er i dag æresborger av Murmansk.

- Det viktigste er ikke brytingen, men at norske og russiske ungdommer blir kjent med hverandre og lærer å forstå hverandres kultur.

Det er langt fra Kiev til Kirkenes. Men urolighetene i Ukraina og konflikten mellom Russland og Vesten har skapt bekymring i grensebyen ved Varangerfjorden. «Mens dere i Oslo kan reise til Strømstad i Sverige, har vi her i nord en mer utfordrende nabo,» uttalte Rune Rafaelsen, generalsekretær ved Barentssekretariatet nylig. Langs den russiske grensen lenger sør, rasler NATO nå for alvor med sablene. De neste ukene skal amerikanerne utplassere soldater og stridsvogner langs grensene i Estland, Latvia, Litauen og Polen. Fra Russland kommer det stadig nyhetsmeldinger om militær opptrapping. «Hvis jeg vil, kan russiske tropper på to dager ikke bare være i Kiev, men også i Riga, i Vilnius, i Tallinn, i Warszawa eller i Bucuresti.» Vladimir Putin uttalte visstnok dette til den ukrainske presidenten Petro Porosjenko under forhandlingene om en våpenhvile i Øst-Ukraina. Krigsretorikken har ført til at mange nå snakker om en ny kald krig. I Kirkenes går livet fortsatt som normalt. Men folk i næringslivet er bekymret for at sanksjonene kan føre til mindre kontakt med russerne. Rune Rafaelsen har manet til mer samarbeid som svar på den spente situasjonen som har oppstått mellom stormaktene.

- Vi har hatt medvind i 20 år. Nå står vi i en vanskelig situasjon, men vi må forsette som før slik at Per og Kari kan ha et normalt forhold til Vladimir og Olga. Hele Barentssamarbeidet er et fredsprosjekt. Vi kan ikke tillate at det går til helvete nå.

Barentssamarbeidet ble etablert gjennom Kirkeneserklæringen i 1993. Samarbeidet skulle sikre fred og stabilitet i regionen. Hovedoppgaven til Barentssekretariatet har vært å støtte norsk-russiske samarbeidsprosjekter i nord. I dag finnes det knapt en forening, skole eller idrettslag i Finnmark som ikke har vært involvert i et samarbeidsprosjekt med russerne. Brytetrener Bangsund tror ikke den spente politiske situasjonen kan ødelegge det gode forholdet folk har til Russland.

- Det er de politiske lederne som står for galskapen. Vanlige folk har alltid ønsket å ha kontakt med hverandre.

Folk-til-folk-samarbeidet over grensen i nord startet lenge før det ble formalisert gjennom Kirkeneserklæringen. Fra midten av 1700-tallet og fram til den russiske revolusjonen i 1917 foregikk det en omfattende byttehandel mellom pomorene i Nordvest-Russland og innbyggerne langs kysten i Nord-Norge. Vardø ble kalt pomorhovedstaden. Russerne kom med kornforsyninger og byttet til seg fisk. Bangsund er selv fra Vardø. Han forteller at det var noen musikere fra hjembyen som først forsøkte å bryte den sovjetiske muren i nord. I 1959 satte Vardø bymusikk kursen mot Murmansk. Ingen hadde visum. Hornorkesteret ville knytte kulturkontakter og blåse et lite hull i jernteppet som senket seg mellom landene etter krigen. På vei inn Murmanskfjorden ble skøyta «Yngvar» stoppet av den russiske marinen.

- De ble spurt om hvorfor de krysset sjøgrensa. Nordmennene sa de ønsket kontakt. «Vi trodde dere ikke ville ha kontakt», svarte russerne.

I Murmansk spredte ryktene seg raskt. Da skøyta endelig la til kai etter intense diplomatiske forhandlinger, hadde flere tusen møtt opp for å ønske nordmennene velkommen.

- De spilte «Internasjonalen» på vei inn fjorden, sier Bangsund og smiler.

Musikerne oppholdt seg i byen i tre dager og spilte en rekke konserter. For noen år siden ble det laget en film om de første grensebryterne. Dokumentaren het «From Vardø with love».

Rune Rafaelsen mener folk-til-folk-samarbeidet har vært avgjørende for det gode forholdet som har vært mellom norske og russiske politikere de siste årene. Han etterlyser nå nye «djerve» politiske initiativer som fremmer folkelig kontakt på alle områder for å unngå at landene sklir fra hverandre som følge av det storpolitiske spillet.

- Det er kanskje viktigere enn noen gang at vi sender noen signaler. Norske myndigheter bør gjøre noe konkret, som å bygge ut grensestasjonen på norsk side og gjøre det enklere for russerne å komme hit, sier Rafaelsen.

I lokalene til Barentsekretariatet holder også Barents Observer til. Redaktør Thomas Nilsen forteller at de merker kalde vinder fra øst.

- Vi sitter på grensa og er en sivil radar. Vi ser konturene av et varig skille mellom øst og vest. Det skremmer meg.

Han ser med bekymring på den militære opprustningen.

- Russerne øker forsvarsbudsjettene med 4.000 milliarder fram til 2020. 40 prosent av disse midlene skal gå til marinen, hvorav Nordflåten er den største med sine baser som ligger rett over grensa her. Det er viktig å si at Russland ikke utgjør en militær trussel mot oss, men det at de bruker sin makt lenger sør og satser tungt militært bør uroe alle naboland, mener Nilsen.

Helge Lurås, leder ved Senter for internasjonal og strategisk analyse, er enig i at Russland ikke er en trussel mot Norge.

- Det er lite som tyder på at Russland vil plukke ut Norge og straffe oss spesielt. Russerne har interesse av å ha så få frontlinjer som mulig. Det ser også ut til at Vesten nå konsentrerer seg om kampen mot IS og de store utfordringene med statssammenbruddene i Nord-Afrika og Midtøsten. I tida framover kommer disse konfliktene til å overdøve den historisk emosjonelle tendensen til å søke konflikt med Russland.

Forskeren har lenge vært kritisk til det han kaller «NATOs ekspansjonsiver østover». Han har også vært motstander av sanksjonslinjen Vesten har lagt seg på.

- Vesten må forstå at Russland er en stormakt med atomvåpen. Det burde man fakturere inn før man legger seg på en konfrontasjonslinje, mener Lurås.

Redaktør Thomas Nilsen forteller at stadig flere russere får utreiseforbud.

- Det er en del ting som har skjedd som vi ikke har sett siden Sovjetunionen. Utreiseforbudet er kraftig utvidet og gjelder nå for større grupper av sivilt uniformert personell, som politi, redningstjeneste og lignende. Nestlederen i statsdumaen har lagt fram et lovforslag der myndighetene går inn for at ingen som har slektninger i utlandet skal jobbe i statsforvaltningen. Når jeg leser om dette, begynner jeg nesten å trampe takta til «Back in the U.S.S.R.».

Redaktøren forteller at frivillige organisasjoner møter mer motstand fra Moskva enn tidligere, og at det påvirker samarbeidet over grensen. Han er også bekymret for hvordan urfolk blir behandlet. Nylig ble en representant fra urbefolkningen på Kolahalvøya hindret i å delta på en konferanse i New York.

- Hun skulle fly fra Kirkenes, men ble stoppet tre ganger og fysisk angrepet før grensestasjonen. At FSB bryter elementære menneskerettigheter går ut over vårt samarbeid med russerne.

I likhet med Rafaelsen mener han det er viktig at Norge satser enda mer på folk til folk-samarbeidet i tida framover.

- Det er veldig viktig at vi holder døra åpen når forholdet mellom Europa og Russland er så kaldt som det er, sier Nilsen.

I Kirkenes er det næringslivet som har uttrykt størst bekymring for den spente situasjonen som har oppstått. Handelsstanden nyter godt av alle russerne som kommer til byen for å handle. Det er også en rekke bedrifter som har satset på næringssamarbeid over grensen.

- Jeg er frustrert og fortvilet. Dette er seigpining. Nå må vi i Finnmark stå sammen og si klart ifra til politikerne at vi er uenig i det som skjer.

Trine Gustavsen sitter på kontoret nede ved hurtigrutekaia i Kirkenes. Hun er født og oppvokst i grensebyen og leder et selskap som har hatt stor suksess med å drive business på begge sider av den norsk-russiske grensen. Barel AS og datterselskapet BR Electronics i Murmansk er i dag verdensledende på produksjon av belysning til oljeindustrien og internasjonale flyselskaper. For noen uker siden flyttet selskapet inn i en ny produksjonshall. Men i dag er Gustavsen alvorlig bekymret for framtida. Som mange næringsdrivende i Kirkenes mener hun at sanksjonene virker mot sin hensikt.

- Hvis du viser at du er tøff, vil russerne vise at de er enda tøffere. Det ligger i blodet til russerne. Jeg mener vi skal si fra når det kommer til brudd mot folkeretten, men jeg tror ikke EU og Norge oppnår det de ønsker med sanksjonene. Det blir som å helle bensin på bålet. Og hva blir det neste? Vi er så nære en ny kald krig som det går an å komme, sier Gustavsen.

Russiske Aleksandr Vassiliev, som er produktkoordinator i selskapet, er også bekymret for framtida.

- Vi er en stolt nasjon. Vi står samlet når noen sparker mot oss.

Vassiliev liker ikke det han ser.

- Jeg tror alle er bekymret nå. Vi får bare håpe at de greier å løse situasjonen som har oppstått på en fredelig måte, sier Vassiliev.

Gustavsen synes regjeringen har vist for liten interesse for hvilke følger den politiske situasjonen kan få for næringsdrivende i nord.

- Jeg er skuffet og provosert over statsministeren som sa at vi må belage oss på høyere arbeidsledighet i Nord-Norge. Skal vi bare legge til side alt vi har oppnådd gjennom 20 år med samarbeid? Skal vi ikke heller se på hvilke tiltak vi kan gjøre for å møte den situasjonen som har oppstått?

Hun kaller eget selskap for et ektefødt barn av Barentssamarbeidet.

- Vi sitter med en unik kompetanse som politikerne kunne brukt i mye større grad. Erna Solberg og Børge Brende bør komme opp hit og snakke med oss. Vi har et helt annet bilde av Russland og russere enn det som tegnes i sør.

Gustavsen synes norske politikere er lite konsekvente i utenrikspolitikken.

- Hva gjør vi for eksempel med Kina? Hvilken strategi har vi for å være tydelig der? Kina får ture fram med sine overtramp mot menneskerettighetene.

Hun forteller at samarbeidet med russiske myndigheter har bedret seg voldsomt siden de etablerte seg i Murmansk for ti år siden.

- Det er som himmel og hav. Før ble vi møtt med stor skepsis, spesielt fra russiske tollmyndigheter. Sendte vi en kabelrull på 2.500 meter til Russland, kunne de rulle den ut og sjekke at den faktisk var på 2.500 meter. Manglet det én meter, ble vi straffet. I dag stoler de på oss og grensepasseringene fører ikke lenger til lange forsinkelser.

Gustavsen ser på egen virksomhet som en form for idealisme.

- Da bedriften ble etablert var det med et sterkt ønske om å få til et tettere samarbeid over grensen. Den idealistiske tenkningen står fremdeles sentralt hos oss. Vi har et sterkt ønske om å få til det her.

Cecilie Hansen, ordfører i Sør-Varanger og Terje Meyer, daglig leder i Kirkenes næringshage, mener også at regjeringen burde vist større interesse for den usikre situasjonen som næringslivet står i. De er fortsatt usikre på hva den siste runden med sanksjoner vil føre til på sikt.

- Vi kan ikke legge føringer på utenrikspolitikken, men det er jammen meg nødvendig at regjeringen er våken og ser hvilke konsekvenser sanksjonene får på et lokalt nivå. Hvis det strammes ytterligere til, kommer ikke vi til å greie å håndtere dette alene, sier Meyer.

En av dem som har merket sanksjonene på kroppen er Brede Sæther. Sæther har drevet med eksport og import av fisk med virksomheter på begge sider av grensen i 20 år. Selskapet i Murmansk omsatte i fjor for 130 millioner kroner. Etter at Russland innførte importforbud av norsk fisk, har virksomhetene til Sæther stoppet helt opp. Han må nå si opp 10 medarbeidere i Murmansk.

- Alt er borte. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det ser mørkt ut.

Den norsk-russiske grensepasseringsstasjonen ligger 15 kilometer unna Kirkenes. Etter noen timers kjøretur over tundraen, dukker verdens største by nord for polarsirkelen opp i horisonten. Sammenlignet med andre byer i nord, virker Murmansk enorm med sine mange høyblokker, bulevarder og kjøpesentre. Byen er en viktig base for den russiske marinen og atomisbryterflåten. Det var her i Murmansk at Mikhail Gorbatsjov holdt sin berømte tale i 1987. Han ville gjøre Arktisk til en internasjonal samarbeidsarena. Med talen falt i realiteten muren i nord. Året etter talen startet folk på begge sider av grensen et omfattende samarbeid.

I Murmansk finnes den eneste norsk-russiske skolen i Russland. Hvert år blir ti norske og ti russiske elever valgt ut til å gå det siste året på videregående sammen.

- Den politiske situasjonen er trist. Men så langt har det ikke gått utover utdanningssamarbeidet. Folk her ønsker å opprettholde de gode relasjonene som vi har bygd opp de siste årene. Vi frykter ingenting, men er selvsagt litt urolige, sier Bjarne Berg, som er leder for skolen i Murmansk.

Han forteller at skolen satser spesielt på språk og realfag. Målet er at elevene skal få økt interesse for sitt naboland.

- At flere nordmenn lærer seg russisk er en nøkkel til et bedre og tettere samarbeid mellom Norge og Russland i framtida, sier Berg. Han skulle gjerne sett at det var flere lignende utdanningssamarbeid med Russland.

- Du får en annen verdensanskuelse når du bor her og lærer språket. For oss er det viktig å bryte ned stereotypiske oppfatninger.

Elevene startet undervisningen i september, og hadde bare så vidt rukket å bli kjent med hverandre da Dagsavisen stakk innom.

- Jeg var litt nervøs før jeg begynte, men nå føler jeg meg trygg. De norske elevene er veldig hjelpsomme, sier Aleksej Melezhik, som kommer fra Murmansk. Russiske Valeriya Klementyeva sier hun drømmer om å studere videre i Norge etter dette året. De norske elevene Malin Bredahl Woll, Maren Vikeby og Lars Kristiansen kommer alle fra Nord-Norge. De forteller at vennene hjemme i Norge syntes det var rart at de ville tilbringe et år i Murmansk.

- Noen trodde vi var gale. Hvorfor i helvete gjør dere det? Men når vi fortalte om opplegget, syntes mange det var kult.

Så langt har de ikke angret.

- Før vi kom hit så vi på russere som deprimerte og innesluttede folk. Men det har vist seg å være helt feil. Det er lett å bli kjent med russere.

Elevene synes det politiske bildet er komplisert, og at det er vanskelig å vite hva det kalde forholdet mellom Vesten og Russland vil føre til.

- Det er så mange ulike syn. Jeg håper bare at sanksjonene ikke kommer til å berøre vanlige mennesker. Jeg tror på diplomatiet og håper det blir mer samarbeid, ikke bare i her i nord, men med hele Europa, sier Klementyeva.

Hun får støtte av de andre. Alle mener dialog og samarbeid er veien å gå. Om Putin er meningene delte. Melezhik forteller at han var mer skeptisk før.

- Jeg har endret mening. I dag tror jeg vi trenger en sterk leder. En som sier hva vi skal gjøre, uten at det blir en totalitær stat. Vi trenger stabilitet.

I Murmansk var det nylig guvernørvalg. Kandidaten fra Putins parti vant en klar seier. Dagsavisen snakket med flere politikere fra ulike partier i forkant av valget. Politikerne mente Vestens sanksjoner mot Russland har hatt lite å si for russere flest. Guvernørkandidat Maxim Belov fra Russlands liberaldemokratiske parti var klar på at han ønsket mer samarbeid med Norge.

- Vi har bygd så mange bruer sammen. Det vil jeg at vi skal fortsette med. Jeg har selv bodd i Norge. Norge er min venn.

I Kirkenes finner Willy Bangsund fram besøksprotokollen som han har liggende på sitt kontor. Han blar noen år tilbake, og peker på et russisk navn.

- Han kom inn og presenterte seg på perfekt norsk.

Det viste seg at russeren var kaptein under frigjøringa i 1944. Bangsund blir blank i øynene og må se bort.

- Jeg klemte ham og takket. Det var den siste turen han tok til Kirkenes. Han døde noen år senere.

Om to uker skal Kirkenes Atletklubb arrangere Oktoberstevnet. Dette er en årlig begivenhet som Bangsund har vært primus motor for i over 40 år. Til stevnet kommer det brytere fra Murmansk i nord til Rostov i sør.

- Det blir spesielt i år. Jeg skal holde en tale og takke dem for frigjøringen av Finnmark. Jeg kommer til å si: «Vi vil fortsatt ha kontakt med dere». Det er så viktig å si det - ikke minst i disse tider.

jens.marius.saether@dagsavisen.no