Hva skjedde med den svenske klassekampen?

Av Iselin Stalheim Møller og Jens Marius Sæther

GÖTEBORG (Dagsavisen): – Det er den verste valgkampen jeg har opplevd i min levetid. Den er så hard, så kald.

I mer enn 50 år har Beatrice Toll deltatt i valgkampen for Socialdemokraterna. Hun sitter i en sofa på valgstanden i sentrum av Göteborg – industribyen som var kjent som en rød bastion. Toll synes altfor mye av valgkampen har dreid seg om innvandring. Helst skulle hun sett at politikerne snakket om offentlig velferd, om konsekvensene av all privatiseringen innenfor helse og skole, om hvorfor alt skal handle om valgfrihet.

– Jeg synes privatiseringen av skolen er vanvittig. Det har gått altfor langt og fører til at de privilegerte får det beste tilbudet. Vi må ha et skole- og helsevesen som er likt for alle. Det er dette vi burde snakket om.

I flere tiår har Socialdemokraterne hatt en oppslutning i Göteborg på rundt 40 prosent. De siste årene har oppslutningen stupt. Men at partiet nå ligger an til å få rundt 15 prosent av stemmene i Sveriges nest største by, er ufattelig for Toll.

– For meg er det en stor sorg og smerte det som nå skjer. Jeg trodde aldri jeg skulle få oppleve dette, sier hun.

Forstaden Bergsjön er et «spesielt utsatt» område, ifølge politiet. Elevene som går ut av ungdomsskolen her har i snitt mye dårligere resultater enn i andre områder i Göteborg. Foto: Jan Wirdén/NTB scanpix

Det er ikke bare i Göteborg at valget 9. september kan bli katastrofalt for Socialdemokraterna. Partiet ligger an til å gjøre sitt dårligste valg noensinne. De siste meningsmålingene viser en oppslutning på rundt 25 prosent. Det gamle arbeiderpartiet har aldri fått under 30 prosent av stemmene i et Riksdagsvalg.

Statsminister Stefan Löfven har utropt valget til en «folkeavstemning om velferden». Men han sliter tungt med å nå ut med sitt budskap. Socialdemokraterna går til valg på mye av det samme som for fire år siden. Den rødgrønne mindretallsregjeringen med høyrepopulistene i Sverigedemokraterna på vippen, har styrt i motbakke og gått på mange nederlag. Men Löfvens store problem er at ulikhetene har økt på hans vakt. Inntektsforskjellene har aldri før vært så store i Sverige. Det er blitt flere millionærer og flere fattige barn.

Les mer: - Ikke et demokratisk problem om Sverigedemokraterna ikke får makt

Forskjells-Sverige

I debatten om Forskjells-Sverige har den svenske skolen en sentral plass. Fellesskolen forvitrer. I stedet bidrar det særskilte svenske skolesystemet til å forsterke forskjellene og segregeringen i samfunnet. Forklaringen er fritt skolevalg og en enorm økning i antall private friskoler eid av store aksjeselskaper – finansiert av svenske skattebetalere. I dag er 1.255 av 6.152 grunnskoler og videregående skoler friskoler, ifølge Friskolarnas Riksförbund.

Det frie skolevalget har sørget for at svenske skoleklasser er blitt mindre blandet, slår pedagogikkprofessor Marianne Dovemark ved Göteborgs universitet fast.

– Det som en gang var målet for den svenske skolen, å være en skole for alle der elever med ulike bakgrunner og erfaringer møtes på en arena, gjelder ikke lenger, sier Dovemark til Dagsavisen.

Det frie skolevalget innebærer at foreldre fritt velge skole for barna fra de er seks år gamle og fram til de går ut av videregående skole. Skolen er finansiert av det offentlige og gratis for familiene, uansett om barna går på offentlige eller private friskoler. Endringen skjedde i 1992. Fram til da var det nærhet til skolen som avgjorde hvilken skole elevene gikk på.

I dag går 246.000 skolebarn på en friskole. Det tilsvarer 15 prosent av elevene på grunnskolen og 26 prosent på videregående, ifølge Friskolarnas Riksförbund. Til sammenligning er det under 3 prosent av norske grunnskoleelever som går på friskoler.

Göteborg var tidligere en rød bastion, men nå er det Vänsterpartiet som ligger an til å bli største parti på venstresiden. Foto: Jens Marius Sæther

Hva skjedde?

Hvordan kunne Sverige få et skolesystem så totalt forskjellig fra det norske?

Den store debatten om friskoler i Sverige startet på 1980-tallet. I 1983 fikk foreldrene som hadde barn på Drevdagen skole i Dalarna, beskjed om at skolen skulle legges ned og at barna måtte sendes til en annen skole som lå 2,5 mil unna. Foreldrene nektet å godta avgjørelsen og det ble starten på en protest som varte i seks år. Mødre sultestreiket og barn ble holdt hjemme. Saken ble slått stort opp, og debatten om friskoler ble et nasjonalt anliggende. Tidligere hadde Sverige bare hatt noen få eksklusive privatskoler for barn av den svenske adelen.

Kritikken mot at politikerne hadde all makt over skolen, hardnet til. Til slutt gikk Socialdemokraterna med på at foreldrene skulle få drive skolen videre. Den lille grendeskolen ble den første friskolen med en vanlig læreplan.

I 1992 ble friskolereformen drevet gjennom av Carl Bildts borgerlige regjering. Kritikerne av friskolen har gitt Bildt mye av skylda for dagens skolesystem. Men Socialdemokraterna må ta sin del av ansvaret. Da Socialdemokraterna tok over regjeringsmakten i 1994, økte partiet den kommunale finansieringen av friskoler fra 85 til 100 prosent. Samtidig ble det innført krav om at en friskole måtte ha minst 20 elever og at etableringen ikke skulle ha negative følger for den offentlige skolevirksomheten i kommunen.

Kampen for å redde bygdeskolen i Dalarna er langt unna dagens virkelighet. Friskolene er blitt en industri dominert av fem skolekonsern, drevet som kommersielle aksjeselskap. Sverige er det eneste landet i verden som tillater private eiere å ta ut ubegrenset utbytte fra skattefinansierte skoler.

Beatrice Toll har drevet valgkamp for «sossarna» i 50 år. Partiet ser ut til å gjøre et svært dårlig valg. – For meg er det en stor sorg og smerte det som nå skjer. Foto: Jens Marius Sæther

I 2016 gikk tre fjerdedeler av de offentlige friskolepengene til aksjeselskap som tar ut utbytte, ifølge en nylig publisert rapport fra svenske LO. Samlet gikk de fem største konsernene med nesten en milliard svenske kroner i overskudd i 2016.

Det største konsernet, AcadeMedia, driver 155 førskoler, 75 grunnskoler og 141 videregående skoler. Omsetningen er på 10 milliarder svenske kroner.

Selv om antallet friskoler har økt mye de siste årene, er det hard kamp om å komme inn på de mest populære skolene. Barn settes på friskolenes ventelister fra de er nyfødt. Men selv det er ingen garanti for å komme inn. Det nest største konsernet, Internationella engelska skolan, hadde i fjor 179.000 registrerte søknader på totalt 24.000 skoleplasser fordelt på 36 grunnskoler, ifølge skolens kommunikasjonsavdeling.

Sammen med 16 andre forskere ga pedagogikkprofessor Marianne Dovemark tidligere i år ut boka «Skolan, marknaden och framtiden», som handler om markedsreformene og konsekvensene for den svenske skolen. De konkluderer med at utdanning er blitt en vare og elevene konsumenter. Ifølge forskerne er det frie skolevalget blitt en konkurranse som skaper vinner- og taperskoler.

Å orientere seg i denne jungelen av skoletilbud og ta et velinformert valg er krevende. Forskerne ser et tydelig mønster i at barn som har høyt utdannede foreldre med god økonomi, oftere velger bort den kommunale skolen og begynner på friskoler. Elever fra ressurssterke hjem er generelt mer motiverte og presterer bedre, og det tjener skolene på. Forskningsfunnene viser også at det er disse elevene som i størst grad benytter seg av valgfriheten til å velge skole. Mens elever fra familier med dårligere økonomi og som bor i mer utsatte områder, går på skolen som ligger nærmest hjemmet. Dermed forsterker det frie skolevalget den geografiske bostedssegregeringen og bidrar til økt ulikhet i skolen og samfunnet, forklarer professor Dovemark.

– Det mest alvorlige er at valgfriheten ikke gjelder alle. Foreldre som ikke har forutsetninger for å gjøre et informert valg og som ikke er vant med å tilegne seg slik informasjon, benytter ikke friheten til å velge skole. Disse barna ender derfor på skoler som ingen velger, sier Dovemark.

Annen forskning bekrefter dette bildet. Det statlige Skolverket bekrefter at skolene er blitt mer oppdelt etter elevenes økonomiske bakgrunn og migrasjonsbakgrunn. Familiebakgrunnen har også fått mer å si for hvorvidt elevene lykkes på skolen. Forskjellene mellom skolenes resultater har økt, og skolenes sosioøkonomiske sammensetning har fått større betydning for elevenes karakterer.

Forskerne Maria Brandén og Magnus Bygren ved Linköpings universitet viser i en ny rapport at segregeringen øker når elevene har mulighet til å velge mellom flere skoler i et område. Og segregeringen øker mest når det blir opprettet nye friskoler, skriver de i en kommentar i avisen Svenska Dagbladet.

Lisa Kopp Wilkinson og William Thompson har valgt en privat friskole fordi den tilbyr spesialisering i deres store lidenskap – dataspill. Foto: Jens Marius Sæther

Hva vil Socialdemokraterna?

Socialdemokraterna lover en ny offensiv mot de private skolene etter valget, men de vil verken avskaffe det frie skolevalget eller fjerne friskolene.

– Jeg vil beholde en mulighet for foreldre og elever til å uttrykke et valg. Jeg vil også beholde frittstående skoler, sa skoleminister Anna Ekström til Svenska Dagbladet i vår.

Professor Marianne Dovemark mener valgfriheten i Sverige er gått så langt at den er blitt umulig å rokke ved.

– Som forsker kjenner man seg maktesløs. Man ses på som en merkelig skapning om man stiller spørsmål ved valgfrihet. Tross at vi ser at det skaper slike forskjeller i samfunnet, så blir ikke valgfriheten i seg selv anerkjent som en del av problemet. Demokratibegrepet har endret seg fra å handle om gruppen og samfunnet til å handle om det private og individets behov, sier Dovemark.

I stedet kjører Socialdemokraterna hardt på å sette et tak for friskolekonsernenes mulighet til å ta ut utbytte. Stefan Löfven sier han vil «freda skolan från vinstjakten». Spørsmålet er om noen tror på ham. Da regjeringen foreslo å regulere utbytte i velferden tidligere i år, ble saken stemt ned av den borgerlige opposisjonen med hjelp av høyrepopulistene i Sverigedemokraterna.

Er det i det hele tatt en vinnersak for regjeringen å gå til angrep på friskolene og det frie skolevalget?

En undersøkelse fra i fjor viser at 64 prosent av foreldrene mener det er viktig å få velge skole for barna sine, men det er store forskjeller mellom partiene. Kun 38 prosent av de rødgrønne velgerne synes fritt skolevalg er viktig, ifølge undersøkelsen gjort for SVT Nyheter.

Valgforsker Jonas Hinnfors ved Göteborgs universitet mener velgerne trolig er mer opptatt av valgfrihet enn å begrense skolekonsernenes muligheter til å ta utbytte.

– Hadde det vært en riktig ideologisk glød i Socialdemokraterna, hadde man gått tilbake til situasjonen i 1990 med offentlige skoler. Problemet er at dette med valgfrihet er så utrolig etablert. Mange svensker sier i undersøkelser at valgfrihet er bra, men utbytte er dårlig. Spørsmålet er om man vil si nei til valgfrihet om man slipper utbytte. For mange er ikke dette så viktig, sier Hinnfors.

Les mer: Historisk lav oppslutning for svenske arbeiderpartiet

Utbytte uviktig

Den oppfatningen deler William Thompson (17) og Lisa Kopp Wilkinson (18) som går på LBS Kreative gymnaset i Göteborg, en videregående skole som drives av det største skolekonsernet AcadeMedia. Skolen tilbyr spesialisering i utvikling av dataspill, samtidig som elevene får generell studiekompetanse og mulighet til å studere videre på høyskoler og universitet. Skolen har også en egen linje for elever som vil konkurrere i dataspill.

– Så lenge jeg får en god utdanning, synes jeg ikke det er noe dårlig med utbytte, sier Wilkinson, som går på den estetiske linjen med spesialisering i spillgrafikk.

I stedet for å fokusere så mye på utbytte, må man sørge for at alle skolene holder høy kvalitet, mener Thompson, som går på teknisk linje for programmering.

– Skoler som holder en høy standard, vil ikke ha mulighet til å ta ut veldig stort utbytte, sier han.

Uten friskolene ville skoletilbudet i Sverige vært mye mindre variert, mener de to. De gikk begge på kommunal grunnskole, men sier de har det mye morsommere på skolen nå.

– Jeg liker å være på denne skolen. Jeg er mer engasjert og det virker som om lærerne synes det er gøy å lære bort, sier Wilkinson.

William Thompson, som har en hørselsskade, sier han får bedre tilrettelegging på friskolen. Kreative gymnaset har sendt lærerne på kurs for å lære hvordan de underviser hørselsskadde, de har investert i mikrofoner og annet spesialutstyr.

– Denne skolen har vært mye mer opptatt av å tilpasse undervisningen enn min forrige kommunale skole, sier han.

Josefin Claesson, rektor ved skolen, mener den politiske debatten om friskolen har blitt et ideologisk spørsmål. Hun mener den heller burde handlet om hvordan man skaper kvalitet i skolen.

– Det som må være mest avgjørende, er om en skole er god eller dårlig. For meg er kvaliteten på skolen viktigere enn hvem som driver den.

Hun forteller at de har elever fra hele Göteborgområdet og at det ikke er snakk om en eliteskole.

– Det er ikke mange ungdommer som kommer fra privilegerte områder. Vi har et relativt stort antall elever som ikke har hatt det så lett. Vi prøver å hjelpe dem som ikke har klart seg så godt i skolen tidligere. Alle som kommer hit, skal få hjelp, sier Claesson.

Rektor Charlotta Björk og skolesosiolog Fatlume Selmani på Sandeklevsskolan i Bergsjön er overbevist om at det går an å lage en god skole i utsatte områder. Foto: Jens Marius Sæther

Ga opp den kommunale skolen

For familien Drake i Göteborg var det sterk misnøye med kvaliteten på undervisningen i den kommunale skolen som førte til at de flyttet døtrene over til en privat skole. Ragnar Drake forteller at de så seg nødt til å ta grep da de så hvordan eldstedatteren Karin mistrivdes i en klasse med mye bråk og uro. På sju år hadde hun hatt 14 forskjellige klasseforstandere.

– Jeg opplevde at den offentlige skolen var detaljstyrt av politikerne og at rektorene ble holdt i stramme tøyler. Det fantes ikke frihet eller midler til å tilpasse undervisningen, sier Ragnar Drake.

Også den yngste datteren, Ingrid, gikk i en klasse med dårlig læringsmiljø og familien begynte å se seg om etter andre skoler. De fikk plass til alle de tre døtrene på den Internationella engelska skolan.

– Vi oppdaget at denne skolen har mer styring over hvordan pengene brukes. Om kommunen skal endre noe, skal det gjennom mange instanser og vurderes mot alt det andre kommunen skal bruke penger på, sier Ragnar Drake.

Ikke minst ble det slutt på kaoset i timene, forteller Karin.

– Det var mer kustus på den private skolen. Elevene har mer respekt for lærerne, men de har også et bedre forhold til dem enn på den kommunale skolen, sier hun.

Karin Drake går nå på en frittstående videregående skole. Lillesøster Ingrid (13) går fortsatt på den engelske skolen.

De kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene av at friskolene er for eliten. På den engelske skolen går det barn fra mange forskjellige land og kulturer, og med ulike bakgrunner.

– Klassen er veldig blandet, sier Ingrid.

Å gå tilbake til et system med tvang der man ikke kan velge skole selv, er helt utenkelig, mener Drake-familien.

– Jeg vil velge selv, bare jeg kjenner meg selv, sier Ingrid.

Ragnar mener systemet med fritt skolevalg skaper en sunn konkurranse mellom skolene.

– Skolene konkurrerer på elevenes resultater. Da må de sørge for at elevene lærer mest mulig, sier han.

Samtidig synes han ikke det er uproblematisk at friskolekonsernene tar ut utbytte.

– Men jeg vil heller at mine skattepenger skal gå til en god skole enn at de forsvinner i et svart hull i kommunens administrasjon, sier han.

Søstrene Karin og Ingrid Drake ga opp den kommunale skolen og byttet til friskolen Internationella engelska skolan. Der fikk de ro i klasserommet. FOTO: JENS MARIUS SÆTHER

Obligatorisk valg

Vänsterpartiet ytterst på venstre fløy står alene om å ville avskaffe det frie skolevalget. Svaret på hvordan utviklingen mot en stadig mer delt skole kan snus, må derfor finnes andre steder.

Å gjøre skolevalget obligatorisk, er et forslag som skoleminister Anna Ekström fra Socialdemokraterna frontet da hun var leder av Skolverket og medlem av den staltlige Skolkommisjonen i fjor. Kommisjonens oppdrag var å foreslå tiltak for å heve kvaliteten i skolen. Internasjonalt er det sånn at små resultatforskjeller mellom skoler fører til høyere gjennomsnittlige resultater. Det er dessuten en viktig verdi at elever med ulik bakgrunn møtes på skolen, slo kommisjonen fast. Å gjøre valget obligatorisk, skulle sikre at alle foreldre tar et aktivt valg.

Det er et problem at mange ikke velger skole, istemmer pedagogikkprofessor Marianne Dovemark. Likevel reagerer hun på tankegangen.

– Når politikerne sier at ingen skal velge de dårlige skolene, har man latt markedet ta styringen. At man overhodet tenker seg at noen skoler skal være dårlige, er en fallitterklæring. Alle barn har rett på en god utdanning, sier hun.

Friskolarnas Riksförbund som organiserer friskolene, støtter obligatorisk skolevalg. De mener at fritt skolevalg er en motvekt mot dårlig fungerende kommunale skoler.

– Valgfrihet er en motvekt til nærhetsprinsippet som alene er den absolutt største årsaken til segregerede skoler. Uten valgfrihet slår bostedsegregeringen gjennom fullstendig i skolene og elevene blir sittende fast i sine bostedsområder, sier daglig leder Ulla Hamilton i en pressemelding.

Socialdemokraterna har også foreslått å fjerne køene til friskolene og opprette et system for felles opptak til alle skoler, for å gjøre skolene mer varierte.

Den delte byen

Göteborg er en av Sveriges mest segregerte byer. På vei ut til forstaden Bergsjön strekker de pastellfargede betongblokkene seg mot himmelen. Dette området var del av 1960-tallets «miljonprogram», den massive boligutbyggingen rundt de store byene, som skulle løse Sveriges boligmangel. I dag er mange av forstedene preget av fattigdom, arbeidsledighet og høy kriminalitet.

Politiet kaller Bergsjön «spesielt utsatt». Forskjellene i levekår er gigantiske mellom Bergsjön og byens privilegerte områder, som Långedrag på den andre siden av byen. I Bergsjön lever menn i snitt ni år kortere enn menn i Långedrag.

Forskjellene viser seg også i skoleresultatene. I fjor gikk nesten sju av ti 15-åringer i Bergsjön ut av 9. klasse uten å ha oppnådd rett til å gå videre til videregående skole, ifølge en oversikt nyhetsbyrået TT har gjort. I Sverige sett under ett, var tallet i underkant av to av ti. På flertallet av skolene i Göteborgs spesielt utsatte områder klarer ikke engang halvparten av niendeklassingene å få godkjent karakter i de fagene som kreves.

På Sandeklevsskolan i Bergsjön får alle som vil plass. Her har 98 prosent av elevene innvandrerbakgrunn. De snakker 51 forskjellige morsmål. Ungdomsskolen hadde lenge problemer med skyhøyt fravær og mange gikk ut av skolen uten å ha bestått.

Men etter at rektor Charlotta Björk startet i jobben for fire år siden, er den negative trenden snudd. Björk er ikke med på at det ikke er mulig å lage en god skole i utsatte områder.

– Selvsagt er det mulig. Mitt oppdrag er å lage den best mulige skolen for mine elever. Jeg tar imot alle som kommer hit og vil gå her, sier Björk.

På fire år har andelen elever som skulker mellom 15 og 50 prosent av skoletimene blitt redusert fra 18 til 5 prosent. Karakterene er også gått opp. Mens 44 prosent oppnådde rett til å gå videre til yrkesfaglig videregående i 2014, var andelen nesten 70 prosent i 2017.

På veggen på rektorens kontor henger skolens motto: «Med en ubøyelig tro på våre elevers iboende evner gjør vi kunnskapen tilgjengelig for alle.» I skolegården utenfor ler og herjer ungdomsskoleelevene. Det er bare noen dager siden skolen startet etter den lange sommerferien.

– Det er en veldig morsom skole å jobbe på. Og så er det enormt spennende og utviklende å jobbe i et sånt område. Elevene her har et så stort potensial, og det er morsomt å være med på å utvikle det. Jeg blir overlykkelig over hvert framskritt hver elev gjør, sier hun.

Har seg selv å takke

På velgernes liste over denne valgkampens viktigste saker ligger velferd øverst. Først kommer helse, så skole. Innvandring ligger på tredjeplass. Likevel har innvandringsdebatten dominert valgkampen fullstendig. At de store velferdsspørsmålene har havnet i skyggen, må statsminister Löfven selv ta ansvaret for, mener Jonas Hinnfors, valgforsker og professor ved Göteborgs universitet. Han begrunner det med at de store partiene, Socialdemokraterna og høyrepartiet Moderaterna, har drevet valgkamp på Sverigedemokraternas premisser.

– Det er helt unikt at innvandring, kriminalitet og straff er blitt diskutert så mye av alle partier. Socialdemokraterna har aldri før snakket så mye om disse spørsmålene. Før handlet taler alltid mest om sysselsetting, nå har Löfvens taler startet med uroen for kriminalitet, sier han.

Socialdemokraternas kollaps kan forklares med at velgerne deres ikke lenger kjenner igjen partiet, mener Hinnfors.

Han mener Socialdemokraterna har gått fra å være et parti som bygger ut velferdsstaten til å bli en garantist for velferdsstaten. Problemet er at alle andre partier også vil bevare velferdsstaten. Dermed er avstanden til de borgerlige krympet.

– Hva gjør man som arbeiderparti når velferdsstaten i det store og hele er på plass? Socialdemokraterna har et eksistensielt problem, sier Hinnfors.

Beatrice Toll, som driver valgkamp for Socialdemokraterna på Järntorget i Göteborg, hadde håpet at valgkampen skulle handle om tradisjonelle sosialdemokratiske saker, som offentlig velferd og like rettigheter for alle. Hun mener det er blitt vanskelig å nå ut med et slikt budskap.

– Menneskene er blitt så individualistiske, sier Toll.

Likevel er hun håpefull om at ting vil endres.

– I dag tenker man ikke lenger på det kollektive først. Jeg tror den utviklingen vi har sett de siste årene vil føre til at menneskene våkner. Det vil snu, men det vil ta tid.

Fakta: Den delte skolen  

Det svenske Skolverkets analyser viser at skolene er blitt mer segregert. Familiebakgrunn har både fått mer å si for hvilke skoler elevene går på og hvordan de lykkes.

Elever fra familier med god økonomi og høy utdanning presterer bedre. De søker seg også oftere til friskoler, og bort fra skoler i utsatte områder.

70 prosent av skolene med sterkest sosioøkonomisk sammensetning er friskoler.

På 231 skoler i Sverige har mer enn 75 prosent av elevene utenlandsk bakgrunn. 100 skoler har færre enn 5 prosent elever med utenlandsk bakgrunn.

Friskoler tilbyr sjeldnere undervisning til nyankomne innvandrere.

Friskoler etablerer seg oftere i storbykjernene, og sjelden i utsatte områder.

Friskolene har flere elever per lærer, og lærerne har sjeldnere pedagogisk utdanning enn i den kommunale skolen.

Det er også indikasjoner på at karaktersettingen er snillere på friskoler på både grunn- og videregående skoler enn i de kommunale skolene.

Skolverket advarer mot at den delte skolen kan føre til at skolene ikke lenger innfrir sitt kompensatoriske oppdrag, å gi alle den undervisningen de behøver og sikre alle like muligheter.

Skolesegregeringen er en av deres høyest prioriterte områder i år.

(Kilder: Skolverket, Dagens Nyheter, Svenska Dagbladet, rapporten «Skolindustrin» fra LO i Sverige).