Bilde 1 av 4
Reportasje

Det digitale kalifatet

Den islamske staten er allerede en realitet. Imperiet bygges på nettet. Twitter, Instagram, Facebook. Dette hører uløselig til livet ved frontlinjen i Den islamske stat (IS).

– Uten digital teknologi er det høyst usannsynlig at IS ville oppstått, og i hvert fall ikke være i stand til å overleve og å ekspandere.

Slik konkluderer Abdel Bari Atwan i intervju med Vårt Land. I 30 år har den britisk-palestinske journalisten og redaktøren fulgt politisk islam, og spesielt de radikale grenene. Nå er han aktuell med boken «Islamic State: The Digital Caliphate».

Atwan har fulgt den globale jihadistbevegelsen, såkalte hellige krigere, siden 1990-tallet. Da var han en av få journalister som reiste inn til hulene i de afghanske Tora Bora-fjellene og intervjuet Osama bin Laden.

– IS kjemper sin kamp i et helt annet terreng, konstaterer Atwan, som i dag er redaktør i den London-baserte arabiskspråklige avisen Rai al-Youm.

– Paradoksalt. «Islamic State: The Digital Caliphate» bygger på dykk i både den åpne og den mørke verdensveven, samt intervjuer med informanter som står tett på IS-lederne. Her viser Abdel Bari Atwan hvordan IS er avhengig av hypermoderne teknologi for å samle fellesskapet av muslimer rundt et mål om å bygge Islams hus på jord.

– Og dét kan virke paradoksalt, påpeker forfatteren selv. Ikke minst i lys av at gruppen har som uttrykt mål å ta verden tilbake til «Den rettferdige Kalifs» tid, altså den første generasjon muslimer.

På 90-tallet så dessuten jihadister fanden selv i ny teknologi.

LES OGSÅ: Dramatisk skifte fra IS

– Det foregikk betente teologiske diskusjoner blant de ulike gruppene, om hvorvidt og hvordan fjernsynet skulle bekjempes. Derfor smadret Taliban fjernsyn, og hadde ledere som ikke ville være på TV, forklarer Atwan.

Nye medier var nemlig haram, synd.

I dag har debatten stilnet.

Al-Qaida var først ut av de islamske terrororganisasjonene til å ta i bruk e-postlister for å organisere aksjoner. Og i 1998 ble kryptert informasjon brukt til å orkestrere angrepene i Nairobi og Dar-Es-Salaam. Osama bin Ladens gruppe fikk sin første webside i 2000, og tre år senere sirkulerte begrepet «cyber jihad» på al-Qaidas liste «39 prinsipper for hellig krig».

Men det var IS som skulle bli kongen av nye medier.

Sosiale medier og digital filmskaping, har gjort det mulig for IS å fremme sin sak, organisere angrep og aksjoner.

Og rekruttere tilhengere over hele verden.

Hollywood. «Alle dere brødre som lever i Vesten. Jeg vet hvordan dere føler dere. Jeg pleide å leve der. (...) Kom til jihad, og føl æren vi føler. Føl gleden som vi føler.»

En australsk mann med navnet Aby Yahya ash Sham sitter med bena i kors med en kalashnikov i fanget, omgitt av andre IS-brødre. Han figurerer i en rekrutteringsvideo som ble sluppet ifjor: There is no life but jihad.

– Det er frustrerte, marginaliserte og sårbare unge mennesker som de teknokyndige «cyberjihadister» tiltrekker seg, forklarer Abdel Bari Atwan.

LES OGSÅ: Hva er IS og hva vil de?

Mens koranen resiteres, forteller jihadistene om livet ved frontlinjen. Nasheeds ligger som et teppe i bakgrunnen. Dette er lovsanger som synges a capella. De er nøye mikset for å få den rette stemningen – siden instrumenter fortsatt er haram. Musikkvideoer er forøvrig også en viktig egensjanger.

– Produksjonene til IS er ofte bedre enn mye fra Hollywood. Triksene er hentet nettopp fra amerikanske krigsfilmer og skrekkfilmer, sier den britisk-palestinske journalisten.

Men i filmsnutter som haya alal jihad (Bli med på Jihad) er det ikke filmstunt vi er vitne til. Det er ekte konvoier som blåses i luften, det er ekte mennesker som skytes i nakken. Til oppbyggelse og avskrekking.

De som gikk foran. Pionéren til å lage jihadistvideoene var Abu Musab al-Zarqawi, som ble al-Qaidas kommandør i Irak.

Zarqawi var den første som produserte digitale videoopptak fra ethvert vellykket angrep mot koalisjonsmål i Irak. Komplett med «Allahu Akbar»-rop og lydspor av islamske hymner.

Dette skjedde på samme tid som Al-Qaida startet sin egen nettavis, The Voice of the Caliphate, i 2005 – som i likhet med Zarqawi, fortsatt hadde ett problem: Jihadistene var avhengig av etablerte TV-kanaler som Al-Jazeera for å spre budskapet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vendepunktet inntraff etter kort tid.

I 2005 ble nemlig også YouTube lansert.

YouTube bød på en perfekt plattform for Zarqawis produksjoner, men også for klipp med selvmordsbombernes siste vilje, forklarer Abdel Bari Atwan:

– Alt kunne nemlig lastes opp anonymt.

Problemet med å spre stoffet var likevel ikke helt løst. Selv på YouTube måtte seerne vite om at videoene fantes. Eller de må ha søkt bevisst etter dem.

Om Zarqawi ble pionér i å lage jihadistvideoer, var det en amerikanskfødt ung mann, Anwar al-Awlaki, som ble førstemann ut til å utnytte potensialet i sosiale medier. Awlaki var en av lederne i al-Qaida-avleggeren AQAP (al-Qaida på den arabiske halvøya). Han bar snart tilnavnet «Internettets bin Laden». På sin egen blogg, Facebook-side og YouTube-kanal, distribuerte han alt fra bombeoppskrifter til filmer.

Sosiale medier ble også hans bane. Awlaki døde i et amerikansk droneangrep i Jemen i september 2011. Trolig handlet det om at Facebook-bruk den gang var mye lettere å spore.

Verktøy for å skjule.

– Den islamske statens internett-strategi har tatt Awlakis oppfinnelser ett sted videre, konstaterer Atwan.

For i dag skjer både intern kommunikasjon, spredning av propaganda, og rekrutteringen av IS-soldater og IS-bruder gjennom et massivt onlinemaskineri.

Hvis du vil slutte deg til IS, skjer den innledende kontakten riktignok via Facebook eller Twitter. Men de neste stegene tas på Kik og WhatsApp, plattformer som er langt mindre regulerte. Kik, som har 14 millioner brukere, er for øvrig også et populært sted for å utveksle pornografi og gjøre narkotikahandel. Skype er en annen favoritt.

Egne webutviklere. Dette brukes sammen med krypteringsverktøy og anonymitetsnettverk. Diskusjoner på tenåringsrommet blir på denne måten ekstremt vanskelig å overvåke, både for foreldre og myndigheter.

IS har også gjennomgått en profesjonalisering. I dag har IS blant annet sine egne webutviklere som produserer for eksempel Technical Muhjahid Magazine, en treningsmanual for jihadister som kommer ut annenhver måned. De har også laget sin egen versjon av Facebook, Muslimbook, samt en mobilapp med IS-nyheter som kobles til brukernes Twitterkontoer, og automatisk sprer informasjon. En annen nyvinning er eget videospill, Saleel al-Sawarem (Sverdkamp), som er en kopi av Grand Theft Auto. Omgivelsene skal minne om Nord-Irak, og poenget er å gjennomføre bakholdsangrep mot amerikanske soldater, eller plante såkalte improviserte eksplosiver (IED) i militærkjøretøy som transporterer vestlige soldater. Underveis roper man «Allahu Akbar».

Alle kan delta. Den nye teknologien fører også til en form for «demokratisering». Før i tiden var det bare lederskapet som produserte og spredte jihadistbudskapet; i dag kan enhver jihadist være både sin egen produsent og sin egen postmann. Han kan tvitre live fra frontlinjen, poste bilder via Instagram og JustPaste.it, Skype, og sende anonyme meldinger på Android-plattformer.

Den islamske staten har derfor også rekruttert eksperter som trener gruppens SoMe-aktivister i effektive markedsførings-strategier.

– Det er en utbredt misoppfatning at IS er «dumme, eller primitive». Sannheten er at dette er en bevegelse med ytterst sofistikerte, velutdannede mennesker i rekkene, sier Atwan, og forklarer at propagandamateriellet retvitres systematisk gjennom mer enn 50.000 twitterkontoer, og oppnår et stort publikum gjennom frekk bruk av emneknagger. I august 2014 tok IS-aktivister for eksempel i bruk emneknaggene for avstemningen om Skottland skulle bli selvstendig fra Storbritannia. #VoteNo og #VoteYes ledet deg rett inn på IS-propaganda.

Langt fra alt av det du fikk se var bilder av menn med våpen.

– Stoffet som deles, skal portrettere den islamske staten som et attraktivt sted, der alle er en «bror» eller «søster» som hører til i fellesskapet, påpeker Abdel Bari Atwan.

IS-brudene viser frem et koselig hjemmeliv med bløte kattunger og god mat. Et eget gatespråk hører til. Engelsk blandet med sentrale begreper fra koranen.

Grenseløst. Nøkkelordet fremfor noe, som gjør det mulig å begripe IS' ideologi er umma, forklarer forfatteren. Ordet betegner felleskapet av muslimer. Det er fordi «nasjonen av muslimer» ikke har noen grenser, at de går til kamp mot grensene som tidligere kolonimakter har trukket. Dette gjør også at IS› skiller seg fra den «gamle» jihadistbevegelsen. For IS vil at idéen om en umma må få helt klare politiske konsekvenser.

– Taliban og al-Qaida søkte først og fremst kontroll i deler av Afghanistan, samt hevn på amerikanerne. Men for IS' del handler alt om å nå ut til hele verden. Og å beholde kontrollen, sier Abdel Bari Atwan.

Derfor ser ikke IS noen grunn til å dra opp den gamle debatten om ny teknologi er synd, forklarer han.

– IS bruker mediene for alt det er verdt, fordi kamparenaen er en annen enn hva den var for Taliban og al-Qaida. IS' mål er å nå hele verden. De kan allerede nå flere milliarder bare med et tastetrykk, avslutter Abdel Bari Atwan. (Vårt Land)

Derfor har IS hatt framgang

IS har endret Midtøsten. Drømmen er et globalt samfunn hvor mennesker kan leve som sanne muslimer.

Den islamske staten (IS) har endret det politiske kartet i Midtøsten, og kontrollerer i dag et område med anslagsvis ti millioner innbyggere, altså dobbelt så mange mennesker som det bor i Norge.

– Mediebruk har vært avgjørende for IS’ framgang, sier Brynjar Lia, professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, og professor II ved Forsvarets forskningsinstitutt.

– Terrorisme er jo egentlig en type politisk teater, bemerker han, og påpeker at det er nettopp medieeksponeringen som skiller terrorisme fra den type politisk vold som man gjerne kaller statsterror:

– Statsterror, slik som vi for eksempel ser i de syriske fengslene, foregår oftere i det skjulte. Opprørsgrupper forsøker derimot å maksimere effekten av sine voldsaksjoner ved å eksponere dem i mediene. De må vise at de eksisterer, og at de utfordrer andre, sier han.

Lia kaller IS en av de mest mediekyndige opprørsgruppene i verden. Men han mener også at de har dratt nytte av at de har samme globale kampsak som andre jihadistgrupper. IS har surfet på oppmerksomheten som blant annet al-Qaida har fått. Fordi gruppen er multinasjonal, har de dessuten hatt mulighet til å utnytte den nye kommunikasjonsteknologien. IS’ store ­andel fremmedkrigere gir nemlig gruppen et utstrakt internasjonalt kontaktnett og mulighet til å operere på mange språk og i mange sammenhenger.

Framgang på slagmarken har gitt IS territoriell kontroll. Slik har de kunnet bygge sin egen infrastruktur for intern og ekstern kommunikasjon. For budskapet rettes både mot ytre fiender og for potensielle sympatisører verden over.

– Det er ikke slik at alle ­videoene fra IS handler om brenning av lik. Svært mye handler om hvor bra det går i den islamske staten, om nye veier og skoler som bygges, sier Lia, og utdyper:

– IS appellerer til personer med sitt budskap om at verden for øvrig er styrt av vantro og uislamske regimer, og bare ved å reise til IS-kontrollerte områder kan man leve i et sant islamsk samfunn styrt etter muslimske verdier.

– Men er IS egentlig en stat?

– Ikke helt, sier Lia. – De søker ikke internasjonal anerkjennelse, og det er et viktig poeng for dem at de ikke har grenser, bare frontlinjer. De ønsker å ekspandere. Først og fremst er dette et globalt prosjekt.

Brynjar Lia, professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, professor II ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Mer fra: Reportasje