Reportasje

«Å skrive en bok er et skrekkelig, utmattende slit – som en lang, smertefull sykdom»

Med døden pustende i nakken, hamret George Orwell ut skrekkhistorien om Big Brother-samfunnet. Lørdag er det 70 år siden «1984» ble utgitt. Boka er blitt stående som en av de største i litteraturhistorien.

Denne reportasjen ble først publisert i Dagsavisens papirutgave i juni 2009. Da var det 60 år siden 1984 kom ut. I dag, 70 år etter utgivelsen, publiserer vi reportasjen på nytt.

«Å skrive en bok er et skrekkelig, utmattende slit – som en lang, smertefull sykdom.»

George Orwell, 1946. 

Kjerreveien til Barnhill slynger seg ut i det store intet. En gjøk galer ko-ko. En død frosk ligger paddeflat i en sølepytt. Etter halvannen times vandring i ødemarka, skimtes første tegn til sivilisasjon: Langt der nede, ut mot havet, skinner et hvitt hus i sola.

Reportasjen fortsetter under bildet

Lørdagsreportasje om George Orwell, Jura
Foto: Jens Marius Sæther *** Local Caption *** gagha

George Orwell likte det primitive livet på Jura og hadde planer om å slå seg ned på Barnhill for godt. Huset hans ses til venstre i bildet. Alle foto: Jens Marius Sæther

I murhuset, som ligger på nordspissen av den skotske øya Jura, skrev George Orwell «1984» – under svært dramatiske omstendigheter. Med døden pustende i nakken, hamret han ut skrekkhistorien om Big Brother- samfunnet, der menneskene overvåkes døgnet rundt av Store Bror og Tankepolitiet. Der nede på det idylliske småbruket ble slagordene til Partiet, som styrte Airstrip One (Storbritannia), hugget ut på Orwells skrivemaskin:

«KRIG ER FRED. FRIHET ER TRELLDOM. UVITENHET ER STYRKE.»

Lørdag er det 70 år siden «1984» kom ut. Boka, som er oversatt til mer enn 65 språk og som har solgt i mange millioner eksemplarer, er blitt hyllet som et mesterverk. «Orwellian» og «Big Brother» er gått inn språket som universelle beskrivelser av det totalitære og undertrykkende. For Orwell ble boka hans død.

Happy house og varm gin 

På grinda inn til Barnhill står det «Private». Orwell dro til Jura for å komme seg vekk fra alt maset i London. Han trengte ro til å skrive. Men livet på øya ble ikke så privat som han hadde håpet. Orwell ble stadig avbrutt av turgåere og båtfolk som var nysgjerrige på hvordan det var å leve ved veis ende, noe som skal ha irritert forfatteren kraftig.

Denne forsommerdagen er det stille på tunet. Men inne i huset er det liv.

Rob Fletcher og kjæresten Sofie Allsopp har invitert en vennegjeng til Big Brother-huset, noe de gjør hvert år. Rob er barnebarnet til Margaret og Robin Fletcher som leide ut huset til Orwell. I dag eier Rob Fletcher huset sammen med sin bror.

Reportasjen fortsetter under bildet

Lørdagsreportasje om George Orwell, Jura
Foto: Jens Marius Sæther *** Local Caption *** aøgjda

Rob Fletcher eier i dag Barnhill sammen med sin bror. Kjæresten Sofie Allsopp mener stedet er verdens beste. 

– This is a happy house, sier Allsopp og stråler.

Sola skinner. Det drikkes sider. Allsopp omtaler stedet som «verdens beste».

Reportasjen fortsetter under bildet

Lørdagsreportasje om George Orwell, Jura
Foto: Jens Marius Sæther *** Local Caption *** adha

To kvinner på kjøkkenet ble for mye da Orwell bodde i huset. Men Sofie Allsopp og venninnen Eva Nightingale kommer godt overens.

– Selv når det er dårlig vær, blir jeg glad av å være her.

Fletcher går opp i andreetasjen for å vise rommet til Orwell. Utsikten mot sjøen er fantastisk.

– Kontrasten til hans visjon om livet under Big Brother og livet her på Barnhill, kunne ikke vært større, sier Fletcher, som selv er stor fan av den verdensberømte forfatteren.

Vi går ut i finværet. Fletcher setter seg på benken foran huset. Han forteller at det var Orwell som plantet asaleaen som lyser opp hagen. Kjæresten Sofie Allsopp slår seg ned. De snakker om «1984».

– Den er såååå deprimerende. Jeg husker best at de drakk varm gin. Varm gin! For et miserabelt liv. Ingen tonic, ingen sitron. Bare varm gin, sukker Allsopp.

Begge mener boka fremdeles er aktuell.

– Jura er det eneste stedet (med postadresse) i Storbritannia som ikke har overvåkingskamera, sier Allsopp.

Fletcher myser mot sola.

– Det er heller ikke politi på Jura. Her er man fri til å gjøre og tenke som man vil. Følelsen av å være løsrevet fra verden, er veldig god.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Den lange reisen

George Orwell kunne ikke stenge verden ute under sitt opphold på den idylliske øya. Han hadde opplevd krigens terror på kroppen, både som soldat under den spanske borgerkrigen, der han kjempet mot Franco, og under 2. verdenskrig, da leiligheten han delte med kona Eileen ble bombet sønder og sammen. Krigens redsler og den usikre tiden etter 2. verdenskrig sto sentralt da han jobbet med «1984».

Han hadde alltid viet egne livserfaringer stor plass i sine bøker. «Burmese Days» bygger på hans tid som politioffiser i Burma og er et oppgjør med det britiske kolonistyret. I «Down and Out in Paris and London», henter han mye stoff fra sin tid blant fattigfolk i London og fra da han jobbet som vaskehjelp på et luksushotell i Paris. Orwell ble voldsomt skuffet over kommunistene som han kjempet med under den spanske borgerkrigen. Hans viktigste littterære prosjekt ble å advare mot en hver form for diktatur og å fremme demokratisk sosialisme.

Med den satiriske dyreallegorien «Animal Farm», som ble utgitt i 1945, ble Orwell berømt. Nå kunne han ikke lenger leve et anonymt liv i London. Samme år ble han rammet av en stor tragedie: Kona døde av narkose under en operasjon som skulle være ukomplisert. Ekteparet hadde noen år tidligere adoptert sønnen Richard. Ensom og tynget av sorg, fortsatte Orwell å skrive for en rekke publikasjoner, deriblant The Observer, hvor han jobbet både som utenrikskorrespondent og bokanmelder.

På et år hadde han skrevet mer enn 100.000 ord for ulike tidsskrifter. For Orwell, som hadde slitt med dårlig helse i mange år, ble jobbpresset for stort. Til en venn ga han uttrykk for sin frustrasjon: «Journalistikken har kvalt meg. Jeg føler meg som en appelsin som har fått saften sugd ut».

Les også: – Orwells bok minner oss om hvor galt det kan gå

Ideen til «The Last Man in Europe», som var arbeidstittelen på «1984», hadde begynt å forme seg i hodet. Orwell ville vekk til et sted utenfor allfarvei, helst uten telefon, for å få ro til å skrive. David Astor, redaktør i The Observer, kom journalisten til unnsetning. Astor hadde selv et feriested på Jura og satte Orwell i kontakt med familien Fletcher som eide Barnhill. Orwell tente på ideen med det samme.

Hatet mot London hadde vokst seg stort – det var ikke et sted han ønsket å oppdra sønnen Richard. Orwell sammenlignet den første turen til Jura med å legge ut på en arktisk ekspedisjon. Reisen fra London kunne ta et par døgn. Selv i dag tar det lang tid. Veien fra Glasgow er kronglete, og for å komme ut til Jura må man ta to ferjer. Øya har bare én vei, som minner mer om en gangsti, der den svinger seg gjennom storslått natur, og man må kjøre forsiktig for ikke å treffe en av øyas mange tusen hjorter.

Reportasjen fortsetter under bildet

Lørdagsreportasje om George Orwell, Jura
Foto: Jens Marius Sæther *** Local Caption ***

Orwells hus på Jura.

Orwell hadde ikke med seg stort til Jura; en skrivemaskin, en feltseng, et bord, et par stoler og litt kjøkkenutstyr. Han gjorde det tidlig klart at han ville leve primitivt og at han ønsket å være selvberget. I huset var det verken strøm eller varmt vann. Med en liten sønn i huset, ville det vært nærmest umulig å få tid til å skrive uten hjelp. Søsteren Avril kom over kort tid etter Orwells ankomst. Hun passet på sønnen, tok seg av husarbeidet og holdt innpåslitne gjester på en armlengdes avstand.

I august 1946 kunne skrivingen endelig starte:

«Det var en kald, klar dag i april, og klokkene slo tretten».

Les også: Storebror ser deg stadig - Orwells framtidsvisjon i ny versjon

Nær døden-opplevelse

Orwell brukte lang tid på å komme skikkelig i gang med boka. I store deler av livet hadde han slitt med smerter i brystet og voldsomme hostekuler. En kald vinter på Jura, hadde ikke gjort helsetilstanden bedre. I mai 1947 skrev han til sin forlegger Fred Warburg at helsa var elendig og at han bare hadde greid å kladde en tredjedel av boka. Orwell la til at kladden var et fryktelig rot. Det endelige resultatet ville bli noe helt annet, men han håpet å ha førsteutkastet ferdig i oktober.

Livet på Jura var ikke bare et slit. Orwell satte pris på friluftslivet og var ofte på fisketur med sønnen. Sommeren 1947 kom nevøene på besøk. Orwell var glad for besøket og tok slektningene med på en båttur til vestsiden av øya. For å komme dit, måtte de passere stredet mellom Jura og Scarba og den fryktede malstrømmen Corryvrekan, som er den tredje sterkeste i verden.

På hjemturen gikk det galt. Orwell hadde feilberegnet tidevannet og båten ble fanget av de voldsomme virvelstrømmene. Påhengsmotoren ble skyllet av. Mennene tok årene fatt, men båten veltet. Ombord var sønnen Richard som gikk under. Orwell måtte dykke ned i vannet for å hente ham opp. Alle ombord fikk etter hvert klamret seg til båten, og de klarte å komme seg i land på en øy, der de senere ble reddet. Sønnen Richard har fortalt at han husker at vannet var isende kaldt.

For Orwell var denne ufrivillige dukkerten alt annet enn hva hans lunger trengte. To måneder senere ble han alvorlig syk, men han fortsatte å skrive. I oktober skrev han til David Astor, redaktøren i The Observer, at manuskriptet fremdeles var et fryktelig rot og at to tredjedeler måtte omskrives fullstendig. Da julen nærmet seg, ble Orwell undersøkt av en lege. Han fikk diagnosen han hadde fryktet i flere år: tuberkulose. Orwell skrev at han hadde vært «en idiot» som ikke hadde gått til doktor før, men at han hadde vært besatt av å komme videre med boka.

Den uhyggelige jobben 

I 1947 var det ingen kur mot tuberkulose. Legene anbefalte frisk luft og en regelmessig diett. Men det fantes et medikament, streptomycin, som var under uttesting. Orwell fikk sendt preparatet over fra USA. Bivirkningene var svært smertefulle; sår i halsen, blemmer i munnen, hårtap, hud som løsnet og negler som gikk i oppløsning. Men etter å ha gått på kuren i tre måneder, kunne Orwell fortelle at tuberkulose-symptomene hadde forsvunnet.

Til sin forelegger Warburg skrev han: «Det er over nå. Preparatet har gjort jobben. Det har vært som å senke et skip for å bli kvitt rottene». Under behandlingen var han innlagt på et sykehus i Skottland. Da han var i ferd med å forlate sykehuset og sette kursen mot Jura, fikk han et brev fra forleggeren som la ytterligere press på ham: «For din litterære karriere er det veldig viktig at boka blir ferdig før året er omme – helst før».

For Orwell som trengte ro til å komme seg på beina, var dette en ny spiker i kista. I oktober skrev han til Astor at han hadde blitt vant til å skrive fra senga, selv om det var ubekvemt. Han strevde riktignok voldsomt med slutten: Hva skulle skje hvis ikke alt endte i atomkrig? Selv om han kalte boka for utopisk, mente Orwell at faren for en framtidig atomkrig var overhengende.

Les også: Snowden - den norske historien

I oktober 1948 var han ferdig med å kladde. Nå trengte han bare en stenograf til å hamre ut teksten på maskin. Tidspresset var uutholdelig. Helsa forverret seg stadig, og kladden var ifølge Orwell «forferdelig dårlig». Forlegger Warburg lovet å finne noen som kunne hjelpe ham med å skrive ut manuskriptet. En måned senere, i midten av november, var Orwell for dårlig til å gå. Men han var fast bestemt på at han selv skulle gjøre den «uhyggelige skrivejobben på sin falleferdige skrivemaskin».

Orwell kjederøyket som aldri før, hostet voldsomt, helte i seg kannevis med kaffe og te, hamret dag og natt. Han ble sliten av å sitte oppreist og måtte ta lange pauser. Men 30. november kunne han sette sluttstrek:

«To ginduftende tårer trillet nedover sidene av nesen hans. Men alt var i orden nå, kampen var ført til ende. Han hadde seiret over seg selv. Han elsket Store Bror.»

Forlegger Warburg mottok det ferdige manuskriptet i desember, til avtalt tid. Han skjønte med en gang at han hadde en bestselger. Boka var noe av det mest skremmende han hadde lest. I et notat skrev han:

«Hvis vi ikke greier å selge 15- 20.000 eksemplarer av denne, burde vi skytes.»

Sjeldne Jura-historier

Det er ikke så mange historier om Orwell på Jura. Bestemoren til Rob Fletcher døde i fjor. Hun var den siste gjenlevende av naboene som hadde jevnlig kontakt med ham.

– Ungene var redd ham. De løp vekk når han kom, sier Fletcher.

Det var visstnok noe spøkelsesaktig over den lange, syltynne skikkelsen, kledd i oljeklær, som kom durene ut av regnet på sin motorsykkel, eller gående (når motorsykkelen hadde brutt sammen) opp til godset til Fletcher for å hente forsyninger. Orwell var en alvorlig mann som hadde vondt for småprat. Men han kom godt overens med bestefaren til Rob.

Ifølge Andrew Fletcher, Robs fetter, som driver godset etter besteforeldrene i dag, satt Orwell og bestefaren Robin Fletcher ofte oppe hele natten og snakket sammen i røykerommet. Bestefaren hadde selv en dramatisk historie. Han ble tatt som krigsfange av japanerne i Singapore under 2. verdenskrig. Fletcher lærte seg japansk og ble brukt som tolk av britene. Han måtte bære fram kritikken mot forholdene i fangeleiren, noe som resulterte i at han flere ganger ble torturert.

Rob Fletcher forteller at bestefaren måtte stå barfot i et bål og at det ble plassert rotter i cellen hans. Det er blitt hevdet at Orwell har brukt noen av Fletchers historier i volds- og torturscenene som utspiller seg i Winston Smiths rom 101 i «1984», men dette har aldri blitt bekreftet.

Det er skrevet flere biografier om Orwell. En av biografene, Bernard Crick, har viet et kapittel til Orwells Jura-opphold. Crick møtte flere av øybeboerne som hadde historier om forfatteren. Han fikk blant annet høre at Orwell ikke satte all verdens pris på at søsteren Avril bosatte seg i huset. Søsteren jaget visstnok ut hans unge hushjelp. Det ble også fortalt at en poet fikk et ublidt møte med søsteren. Avril skal sendt ham på dør midt på natta. Poeten måtte ta sin bagasje og ta fatt på den endeløse kjerreveien i mørket.

Reportasjen fortsetter under bildet

Lørdagsreportasje om George Orwell, Jura
Foto: Jens Marius Sæther *** Local Caption *** sang

George Orwell fikk over en bil til Jura som skulle gjøre veien lettere, men bilen havarerte med det samme. Hans motorsykkel fikk også kjørt seg på kjerreveien. Det var ikke sjelden han måtte ta beina fatt når han trengte forsyninger. Den lange, syltynne skikkelsen, kledd i oljeklær som kom ut av tåka var visstnok et skremmende syn. Men folk på jura opplevde ham som en gentleman – en mann som ikke plaget noen. 

Overvåket i Big Brother-huset

Fletcher forteller at det er mange som kommer innom Barnhill. Noen kikker gjennom vinduene, andre tar seg den frihet å gå inn i huset.

– Siden Orwell skrev boka her, er det stadig folk utenfor huset. Vi føler oss overvåket. Det er ironisk, sier Fletcher og smiler.

Han og kjæresten er glade for at de rundt 200 beboerne på Jura ikke har gjort stort for å melke den verdenskjente forfatteren. På øya finnes det ikke et eneste skilt som forteller at Orwell bodde der. Ingen selger Big Brother-produkter eller andre Orwell-suvenirer. Men folk som bor der er glade for at Orwell valgte Jura.

– Det har vært bra for øya. Jeg har møtt mange interessante folk på grunn av ham, sier Maggie Boyle, som bor på øyas eneste tettsted, Craighouse.

Foreldrene hennes flyttet til Barnhill etter at Orwell hadde reist. Boyle ble selv født i huset.

– Jeg fikk høre at Orwell var en bra mann som gjorde lite ut av seg. Han plaget ingen.

Boyle og hennes familie flyttet fra Barnhill da hun var tre år. Først i 1984 returnerte hun til sitt fødehjem, da et filmteam ville ha henne med i en film om Orwell.

– Det var rart å være tilbake. Jeg husket at jeg satt mye foran peisen og at det kom rompetroll ut av krana i badekaret, sier Boyle og smiler.

Hyllest fra Churchill 

Orwell måtte forlate Jura kort tid etter at manuskriptet var sent. Han ble lagt inn på et tuberkulosehjem i Cranham i Gloustershire.

«Jeg skulle ha kommet meg hit for to måneder siden, men jeg ønsket å få den fordømte boka ferdig», sa Orwell til sin venn og redaktør Astor.

Astor ønsket å lage en profil på sin forfattervenn i The Observer i forbindelse med den forestående bokutgivelsen. Orwell, som hadde blødninger og spyttet blod, spøkte med at det ikke ville overraske ham om Astor måtte omgjøre profilen til en nekrolog.

«1984» ble publisert 8. juni 1949. Orwell fikk oppleve superlativene som haglet fra anmelderne. Winston Churchill kalte boka «et mesterverk».

Med helsa gikk det bare nedover. Men Orwell fikk et øyeblikk av lykke på dødsleiet: I oktober 1949 giftet han seg med Sonia Brownell. David Astor var forlover.

Tre måneder senere, natt til 21. januar 1950, døde Orwell alene på sitt rom. Søsteren Avril og sønnen Richard fikk dødsbudskapet over radio på Barnhill. Sønnen husker ikke om «det var en kald, klar dag». Men han husker at nyheten kom som et sjokk.

Følelse av frihet

Tilbaketuren fra Barnhill er uendelig lang. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvilket slit det må ha vært å leve ytterst på en forblåst og regnfull øy. Men det er heller ikke vanskelig å forstå at Orwell ønsket å tilbringe pensjonisttilværelsen på Jura.

Den naturskjønne øya må ha gitt ham en følelse av frihet som han aldri fant i den klaustrofobiske metropolen London, som i dag har flere overvåkingskameraer enn noen annen by i verden.

Kilder: Bernhard Crick: «Orwell on Jura». Robert McCrum: «The masterpiece that killed George Orwell». Gordon Bowker: «George Orwell».

George Orwell

Eric Arthur Blair, bedre kjent under pseudonymet George Orwell, ble født i 1903.

Tjenestegjorde i politiet i Burma, men sluttet på grunn av motvilje mot det britiske kolonistyret.

Levde noen år blant fattige i London og Paris. Perioden er skildret i «Down and Out in Paris and London».

Hans første roman, «Burmese Days», ble utgitt i 1934.

I «The Road to Wigan Pier», en reportasje fra et industristrøk i Nord-England, ga han uttrykk for en radikal samfunnskritikk.

Orwell var nå blitt aktiv sosialist.

Deltok i den spanske borgerkrigen, men ble voldsomt skuffet over kommunistene.

Hatet mot en hver form for diktatur ble hans sterkeste drivkraft som forfatter, og resulterte i den satiriske dyreallegorien «Animal Farm» og «1984».

Skrev også en mengde artikler og essay for ulike tidsskrifter.

Døde av tuberkulose 21. januar 1950.

###

George Orwell. Arkivfoto: NTB scanpix

Jura

Øy i Skottland.

Den fjerde største øya i De Indre Hebridene.

Høyeste punkt er Paps of Jura, 784 moh.

Viktigste næringsveier er fiske, jordbruk og husdyrhold.

Har én butikk, én vei, ett hotell og ett Whisky-distilleri (Jura).

200 fastboende. Ferjeforbindelse til Islay.

Mer fra: Reportasje