Bilde 1 av 4
Reportasje

– Å jobbe med sedelighetsdømte krever mye av oss som medmennesker

Å jobbe tett på seksuallovbrytere tar på. Noen ganger er tankene til fengselsbetjent Abid Bajwa beksvarte.

Av Katharina Dale Håkonsen, FriFagbevegelse

Selv om det er varmt på kontoret til Abid Bajwa (52) i Bergen fengsel er fengselsbetjenten ulastelig antrukket i lyseblå skjorte, slips og mørke langbukser. Nå har han funnet fram et ark med navn. Han fører fingeren over bokstavene.

– Dette er køen av personer som vil delta i behandlingen vår, sier Bajwa.

Han snur arket, rekka med navn fortsetter.

Bajwa er programinstruktør på sedelighetsprogrammet i Bergen fengsel, et av få fengsler som behandler seksuallovbrytere. I tillegg tilbyr fengslene i Halden, Ila, Trondheim og Åna, samt friomsorgen i Agder, behandling.

52-åringen skulle ønske at flere fanger fikk terapi. Behovet er stort, det vet han. Hver femte straffedømte eller varetektsinnsatte i norske fengsler sitter for sedelighet, en økning på 50 prosent siden 2013.

Les også: Kutter i fengslene: – Betyr færre ansatte og mer innlåsning

Har erkjent straffskyld

Dette er mennesker som er dømt for voldtekt, for å ha bestilt direktesendte overgrep mot barn og for nedlastning og opplasting av barnepornografi. Risikoen for at de skal begå nye seksuallovbrudd er under ti prosent, lavt sammenlignet med annen kriminalitet. Men om de begår nye overgrep, kan de menneskelige konsekvensene bli ekstremt store.

– Målet vårt er å redusere tilbakefall, at innsatte skal bli kjent med sine feil og svakheter og å endre atferd, sier Bajwa.

Til enhver tid deltar 16 innsatte i programmet. De fleste er med på gruppeterapi to ganger i uka. Noen få får én-til-én-behandling. Fangene deltar i programmet fra et halvt til to år. Behandlingsteamet består at to fengselsbetjenter og tre psykologer.

– Felles for alle innsatte er at de har erkjent straffskyld og ønsker å jobbe med problemet, sier Bajwa.

For å motarbeide stigmatisering soner innsatte sammen med andre straffedømte. Bajwa skryter av fengselsbetjentene på avdelingen.

– Det er et ivaretakende miljø her. Ansatte får innsatte til å senke skuldrene.

Saken fortsetter under bildet.

– På samme måte som kolleger i fengsel jobber vi med endringsarbeid. Men vi jobber med en spesiell gruppe mennesker, sier Abid Bajwa. FOTO: EIVIND SENNESET

– På samme måte som kolleger i fengsel jobber vi med endringsarbeid. Men vi jobber med en spesiell gruppe mennesker, sier Abid Bajwa. Foto: Eivind Senneset

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skremt da fengselet tok kontakt

Det er sommer i fengselet, og ferie fra gruppebehandlingene. Bajwa går bortover korridoren til fellesrommet hvor seks innsatte ser sport på TV. En mann med tredagersskjegg, en røslig kropp i en velbrukt T-skjorte og en enslig nøkkel rundt halsen reiser seg. Han blir med betjenten inn på et behandlingsrom for å snakke om hvordan den siste tida har vært. «Tom» (37) og Bajwa har kjent hverandre i åtte måneder. Første gang de snakket sammen, var da fengselsbetjenten ringte og spurte om «Tom» ville delta i programmet.

– Jeg ble skremt med en gang. Abid var mitt møte med fengsel. Etter et par samtaler, skjønte jeg at det var det beste alternativet, sier han.

«Tom» forteller om den første tida i fengsel. Han var mye engstelig. Under måltidene skalv han så mye på hendene at han ikke klarte å holde bestikket.

– Jeg var redd for juling og verbal hets og gruet meg veldig til å begynne i gruppa. Jeg har jo gjort noe av det verste av det verste.

37-åringen er dømt for opplasting og nedlastning av porno. Nå har han deltatt i gruppa i seks måneder. Der har han snakket om vonde opplevelser, også på oppfordring fra andre innsatte.

– En gang fikk jeg et spørsmål om hvordan jeg reagerte da en barndomskamerat flyttet. Jeg ble tatt på senga, knakk sammen og begynte å gråte, sier «Tom» og ser ut i lufta.

– De tårene løste opp i mange floker.

«Tom» forteller om mobbing på barneskolen, selvmordstanker i ung alder og mye selvforakt.

– Det er godt å jobbe med min livshistorie, grave i hvilke hendelser som har gjort meg til den personen jeg er. Det er var ensomheten og depresjonen som ledet meg inn på nettet. Jeg visste at jeg gjorde noe alvorlig galt.

Les også: Torturkomité refser Norge

Knuser myter

Abid Bajwa er glad for den forandringen «Tom» har gått gjennom de siste månedene. Han har sett det mange ganger. Usikre, tøffe og lukkede menn som åpner seg opp. Det gir ham tro på at sedelighetsprogrammet fungerer.

Men det er ikke et entydig svar på om eller hvor godt behandlingen av seksuallovbrytere fungerer, verken programmet i Bergen eller i andre fengsel i inn- og utland.

– Vi vet mye om behandling av seksuallovbruddsdømte, men det er ulike synspunkter på om det virker, sier førsteamanuensis Christine Friestad ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter.

Undersøkelser tyder på begge deler. Noen viser gode resultater, mens andre klarer ikke å dokumentere redusert tilbakefall. Ingen av studiene er fra Norge. Forskningsresultater fra utlandet kan heller ikke importeres direkte til Norge.

Friestad deltok på et arrangement om sedelighetsdømte under Arendalsuka. Hun forteller at det er en myte at mennesker dømt for overgrep mot barn, generelt er mer velfungerende og ressurssterke enn andre domfelte. Ifølge forskeren er bare en liten gruppe slik. Hun understreker at seksuallovbrytere er veldig ulike og at det er en kriminelt belastet gruppe som ligner andre grupper av domfelte.

– En liten gruppe av dem som begår overgrep på internett, ser imidlertid ut til å skille seg noe fra flertallet seksuallovbruddsdømte. De er litt yngre, har jobb, høy utdanning, er sosialt integrert, har mindre rusproblemer og ingen tidligere dommer, men samtidig er de mer seksuelt avvikende, sier forskeren.

Saken fortsetter under bildet.

I Bergen fengsel er hver fjerde innsatt siktet eller dømt for sedelighet. FOTO: EIVIND SENNESET

I Bergen fengsel er hver fjerde innsatt siktet eller dømt for sedelighet. Foto: Eivind Senneset

Les også: «Jonathan» sitter 23 timer i døgnet på cella: – Mister språket og har angst

Vanskelig å distansere seg

Tilbake i Bergen fengsel kjenner Abid Bajwa seg igjen i forskerens beskrivelser.

Noen ganger møter han innsatte fra samme samfunnslag som han selv. Da er det ekstra vanskelig å distansere seg fra hva de har gjort.

– Å jobbe med sedelighetsdømte krever mye av oss som medmennesker. Det er enklere å forholde seg til rusmisbrukere. De lever et veldig annerledes liv enn det jeg gjør, sier Bajwa.

Selv om programinstruktøren møter en ekstern veileder hver 14. dag og snakker med kolleger daglig, klarer han ikke alltid å legge fra seg jobben når han går hjem. Noen ganger er tankene beksvarte.

– Er vi mennesker så svake at vi kan begå overgrep mot mennesker vi er glad i? Jeg har også spurt meg selv om jeg kan gjøre dette?

Les også: Oslo fengsel får sterk kritikk for å isolere sårbare fanger: – Alvorlig og dyster lesning

Trengte en pause

I 2014, etter å ha jobbet som programinstruktør i fem år, trengte han en pause. I fjor høst var stillingen ledig igjen. Bare en annen søkte, noe Bajwa synes er trist siden jobben gir anledning til personlig og faglig utvikling.

– Jeg har en jobb som ingen andre vil ha, konstaterer han.

52-åringen har tenkt en del på hva som skal til for å hindre nye overgrep.

– I fengsel klarer innsatte seg godt, men hva skjer når de blir satt på prøve utenfor murene? De burde få bedre oppfølging etter løslatelse.

Bajwa har et siste hjertesukk. Mye av jobben hans består av å lese dommer og oppsøke straffedømte for å velge de riktige kandidatene. Hvordan kan Bajwa og kollegene vite at de inviterer de med høyest risiko for tilbakefall inn på behandlingsrommet? Det vet de ikke med sikkerhet.

– Vi trenger mer ressurser til å kartlegge innsatte og bli flinkere til å tilby behandling til de som trenger det aller mest. Dette er mennesker som kan forårsake nye tragedier. (FriFagbevegelse)

Les også: Sivilombudsmannen refser norske myndigheter for isolasjonsbruk

Ny behandling

* Basis er et pilotprosjekt i fengslene Ila, Berg og Bredtveit.

* Aktuelle lovbryterne blir screenet for å identifisere de med høyest risiko for tilbakefall.

* De som skårer høyt, får pasientrettigheter til behandling i fengsel og etter løslatelse.

* Innsatte får individualtimer etter en modell som heter Good Life Model.

* Er bevilget 19 millioner kroner for i år og 38 millioner for neste år.

* Pilotprosjekt har pågått i tre og et halvt år. Rulles ut i alle regionene i år.

* Er et samarbeid mellom kriminalomsorgen og helseforetakene.

Kilde: KDI

Mer fra: Reportasje