Portrett

Skamløs

Finnes det noe Sigrid Bonde Tusvik ikke kan snakke om?

- Jeg må skuffe deg. Jeg skammer meg ikke over noe. Jeg har aldri gjort det.

Sigrid Bonde Tusvik sitter på sitt stamsted på Grünerløkka og beklager seg over at hun ikke har noen historie å selge. Spørsmålet hun fikk var om det er noe i eget liv hun ikke vil at andre skal vite om, ikke nødvendigvis noe traumatisk, men om det er noe hun mener er for privat til at det kan deles med offentligheten.

- Nei, det er ikke det. Jeg ser at journalister blir lei seg når jeg ikke kan hoste opp en sånn «jeg-ble-voldtatt-historie». Jeg er veldig sjalu på Lisa Tønne som både kan snakke om at hun er adoptert og den hjernesvulsten. Jeg har ikke hatt noen vanskelig barndom. Jeg er ikke skilsmissebarn. Jeg har bare den kjærlighetssorgen som jeg melket ut i to år. Alt ved meg har folk hørt 100 ganger før. Det blir ikke akkurat en god historie hvis jeg skal snakke om livet mitt som småbarnsmor.

Datteren Jenny sitter ved siden av Tusvik og ler. Det er snart gått ett år siden hun kom til verden på TV i programmet «Sigrid blir mamma». Tusvik introduserer datteren som Putin.

- Hun har samme hårsveis som Putin. Fra meg har hun bare fått snørrenna.

I dag skal de to gå i tog sammen på kvinnedagen. Det annonserte Tusvik for en uke siden da hun debuterte som skribent i Dagsavisen:

«Jeg må ut og gå og brøle i gatene og si fra at jeg vil gi henne et liv der hun får færre og færre grunner til å skamme seg, og ikke flere.»

I kronikken «Skam på skambeinet!» tok komikeren et nådeløst oppgjør med regjeringen som går inn for reservasjonsrett i abortspørsmål. Med nærmere 300.000 visninger og over 40.000 Facebook-anbefalinger er kronikken den mest leste og delte i Dagsavisens historie. Noen mente hun gikk for langt og at språkbruken var for grov. Tusvik ville gå lenger.

- Jeg ville skrive at de andre partiene har rævslikket KrF, men mamma mente det ble feil ord å bruke, så da dempet jeg meg.

Innehaveren på kaffebaren kommer bort og gir Tusvik en kopp kaffe. «Den er til deg. Jeg støtter din 8. mars-kamp.» Tusvik takker. Det er mange som har sagt til henne at de skal gå i tog etter at de leste kronikken, også kvinner som ikke ser på seg selv som feminister.

- Jeg håper det blir et stort tog i år. Det er veldig bra at kvinner sier klart fra at de ikke kan tukle med abortloven. Høyre vil hele tida ha det til at reservasjonsretten ikke handler om abortloven, men det gjør det jo.

Tusvik forteller at flere har oppfordret henne til å bli politiker etter at hun skrev innlegget.

- Folk må ikke ønske at en komiker skal bli det. Da blir man tatt av Geelmuyden.Kiese og lært opp til flymatspråk. Mat som ikke smaker ... språk som ikke smaker. Jeg kunne ikke skrevet denne kronikken hvis jeg var politiker. Bare se på Vampus. For sju år siden skrev hun kule blogginnlegg. Nå trykker hun på feil knapp i Stortinget og svelger kameler.

Ved fjorårets valg stemte Tusvik, som er oppvokst i et Ap- og SV-hjem, Venstre.

- Jeg har rast like mye mot de rødgrønne og følte jeg måtte straffe SV som har mistet det. Jeg hadde en teori om at hvis alle stemte Venstre, så kommer ikke Frp i regjering. Det var en veldig feil teori. Som vi sier i «Tusvik & Tønne»: Fettskapens akse kom i regjering.

Hver uke tømmer Tusvik seg i podcastprogrammet «Tusvik & Tønne». Lytterne får ofte servert svært private detaljer fra hennes liv. Og underliv.

- Mange synes jeg er modig, men jeg tenker det er viktig. Det koster ikke meg noe å snakke om de skambelagte temaene. Jeg ser det som min misjon å gjøre ting jeg angrer på, og så prøver jeg å si at det ikke er så farlig etterpå. Det sier jeg til mamma og pappa også. De blir jo indignert, sure og skuffet over mye av det jeg sier. Men det er skamløsheten min jeg får mest ros for. Jeg synes det er for mange som tenker over hva de gjør og sier. Det blir en dødskjedelig verden. For meg er dette også en form for kvinnekamp.

Tusvik har snakket lett og ledig om at hun har operert bort en del av de indre kjønns­leppene. I «Torsdag kveld fra Nydalen» intervjuet hun Fpu-leder Himanshu Gulati mens hun tappet melk fra brystet. Og hun fødte altså sin førstefødte med et kamerateam på slep. Tusvik mener foreldrene har skyld i at hun er noe over gjennomsnittet åpen om sitt liv.

- Jeg har vokst opp med en far som viste morkaka og meg oppå mammas mage i et fotoalbum til alle som kom hjem til oss. «Dette er Sigrid og her er morkaka.» Bestemødrene mine syntes det var kjempeinteressant fordi de ikke hadde sett den selv da de fødte.

At hun ikke har sceneskrekk, tror hun også har med oppveksten å gjøre. Familien var tilhengere av Suttung-bevegelsen, der teater og pugging av klassisk litteratur sto i sentrum.

- Vi suttunger måtte stå foran alle og lese Wergeland fra vi var fem. I dag abonnerer jeg på Wergelandkalenderen og får mail med sitater hver dag. I går var det et fint et, som beskriver meg: «Vær i ett og alt deg selv. Det er seierens kunst, min sjel.»

- Har du aldri angret på at du har blottlagt livet ditt i offentligheten?

- Nei, jeg har ikke det. Jeg har alltid vært meg selv. Og som humorist kan du alltid si at det du gjorde eller sa bare var tull.

Foreldrene var opptatt av at Sigrid og storesøsteren Ane ikke skulle gjøre jenteting da de vokste opp.

- Både mamma og pappa var feminister. Det første vi lærte, var at kvinner må stå sammen. Storesøsteren min fikk etternavnet til mamma. Det var ikke vanlig på 70-tallet. Pappa gikk hjemme i ni måneder med meg.

Hjemme hos Bonde og Tusvik var det ikke lov å ha plakater av popidoler på veggene. Det var heller ikke lov å gå inn på rommet og lukke døra. Foreldrene mente barnebord og voksenbord var tull.

- Vi var mye i fellesrommene. Det var mest fordi alt som var gøy skjedde der. Foreldrene mine er veldig morsomme å henge med. De behandlet oss som voksne.

Søsteren Ane har fortalt at Sigrid alltid har vært morsom og at hun har de beste punchlinene i familien. Faren Sverre Tusvik, tidligere redaktør i Det Norske Samlaget, har det visst også i kjeften og skal være så løsmunnet at han må holde seg langt unna sosiale medier.

- Han er vestlending og har en veldig rå og sarkastisk humor. Det første vi lærte, var ironi. Vestlendinger er hundre ganger vittigere enn østlendinger.

Det er visst fra faren hun har lært å ikke holde på hemmeligheter.

- Det er nok også en familieskade. Faren min holder ingenting hemmelig. Jeg skjønner heller ikke hvorfor man skal gjøre det. Folk holder alt mulig hemmelig, som det å gå til psykolog. Hvorfor skal man ikke kunne si det?

I tillegg til å pugge dikt av Kinck, Ibsen og Wergeland slik suttunger flest måtte gjøre, spilte Tusvik fiolin fra hun var fem. Senere ble hun degradert til bratsj.

- Det er lurt å holde barna sine nerdete. Da blir de venner med søsknene sine og gjør ikke så mye dumt.

Sigrid og søsteren Ane er bestevenner fremdeles og snakker sammen daglig. Ane er i dag russisktalende statsviter og ansvarlig for Kaukasus og Øst-Europa i Human Rights House Foundation. I oppveksten var det storesøsteren som dominerte på hjemmebane.

- Jeg var helt, helt stille. Søsteren min snakket så mye. Det var ikke rom for meg.

- Men var du en nerd?

- Ja, jeg har ingen venner fra skoletida i dag. Jo, én fra ungdomsskolen, men ingen fra videregående. Jeg måtte kjøpe meg inn på en russebuss.

Tusvik sier hun hadde alt som skulle til for å bli et hengt ut, men hun ble aldri mobbet.

- Loppis, reggis og pannelugg var min greie. Og så var jeg litt besserwisser som skulle si folk imot. På ungdomsskolen tystet jeg på folk som skulket på OD-dagen. Jeg er jo rektorbarn.

Moren, Elin Bonde, jobbet som rektor og lærebokforfatter da Sigrid vokste opp.

- Jeg merket at jeg er rektorbarn da jeg var på byen her om dagen. Jeg møtte ei som sa hun var sykmeldt, og da klarte jeg nesten ikke å prate med henne. Jeg tenkte: «Du kan ikke gå på byen når du er sykmeldt. Er du utbrent, skal du ikke stå her klokka halv to på natta. Da må du hjem og sove. Du kan ikke ha det gøy hvis du er syk.»

- Sa du det til henne?

- Nei. Jeg er egentlig konfliktsky. Vi komikere er gode på baksnakking. Jeg liker baksnakking mye bedre enn framsnakking og det å være direkte. Det er veldig ubehagelig hvis noen skal si til meg at jeg er sånn og sånn. Det er deilig at folk heller snakker bak ryggen min.

- Får du ikke dårlig samvittighet hvis du baksnakker dine kolleger?

- Jo, men da sier jeg bare «ikke for å baksnakke» før jeg begynner å baksnakke.

- Hvorfor er det så bra å baksnakke folk?

- Jeg tror det er bra fordi man slipper å bygge opp irritasjon innvending. Jeg er for konfrontasjon i parforhold. Men hvis en venninne skal ta opp noe med meg hver gang hun irriterer seg over noe, er det bedre at hun gjør det med en annen venninne.

- Du baksnakker mannen din ganske mye også, blir han ikke lei av at du hele tida legger ut om hvordan dere har det?

- Jeg tror ikke han synes det er så veldig gøy. Men det er litt av pakka når man er sammen med en komiker. Min komikergruppe, Else, Henriette og meg, liker å vise mye av det som er privat. Vi er Big Brother-generasjonen som tenker at det ikke gjør noe. Generasjonen over oss skjønner seg ikke på det vi driver med. De som er yngre enn oss, er mer forsiktige. De er opplært i Bondeviks antimobbekampanjer og blir lettere snurte. Jeg synes mange blander sammen erting og mobbing.

- Hvor går den grensa?

- Nei, det er det vanskelig å svare på. Men jeg synes folk tar helt av og kaller alt mobbing.

Søsteren Ane har fortalt at Sigrid er en mye mer omsorgsfull mamma enn hva man kan få inntrykk av når hun snakker om seg selv.

- Det er veldig koselig å være mor. Det er det, altså. Søsteren min synes jeg kan virke litt kald når jeg ikke snakker mer om det. Men jeg tenker det er litt unødvendig å si det. Alle er jo glade i barna sine.

Etter at hun fikk barn, har hun merket seg at Norge ikke er et spesielt barnevennlig land.

- Jeg har vært i Berlin med Jenny. Der var det en helt annen service når du kommer med barnevogna. Det virker ikke som om folk syntes det er plagsomt med barn, sånn som det er i Norge. Her himler folk med øynene. Vi vil helst at barn skal være hjemme. Jeg er sånn selv. Når noen kommer drassende med barn, tenker jeg: «Åh, nå må jeg høre på det forferdelige skrålet.»

Vi går fra kaffebaren mot Ullersmo, som hun kaller boligkomplekset hun bor i. Tusvik åpner jernporten.

- Nå skal dere få se på flyttehelvetet vårt. Det er veldig rotete her.

Om noen uker flytter Tusvik og mannen inn i foreldrenes hus på Nordstrand.

- Vi kommer til å sette opp en liste med klare regler. Vi må for eksempel ringe til hverandre som om vi bor langt unna. Det er ikke lov å dra opp døra og si «hallo!». Vi må også lage en regel om at mamma ikke kan si til Martin at han går i for tynne sko. Han går i vans. Og det synes mamma er veldig rart.

Inne i stua finner Tusvik fram et bilde av Erna der statsministeren damper på en sigarett. Tusvik setter det innrammede bildet på en høyttaler og beklager seg over alt rotet. Ifølge seg selv er hun en veldig ryddig person. Det er mannen Martin som eier leiligheten. Tusvik traff ham i «Sigrid søker kjæreste». Paret giftet seg for en snau måned siden.

- Hvis man har barn, bør man gifte seg. Det er tullete å skrive lange samboerkontrakter når samfunnet har en supergrei ordning som heter gift.

Frieriet skjedde på Tørnqvist Show på VGTV, der Martin jobber.

- Det var en hevn for at han har måttet lage så mye personlig TV med meg.

Under seansen ble det vist opptak som Martin hadde gjort hjemme i leiligheten. Seerne fikk se en rasende Tusvik som tuslet rundt i trusa og kjeftet og smelte på sin kommende mann. Selve vielsen fant sted i Oslo tinghus - med gardinene trukket for. Telys hjalp visstnok ikke på stemningen.

- Jeg føler ABB har ødelagt tinghuset veldig. Du kjenner det når du går inn i bygget. Stemningen er der ennå.

Etter vielsen gikk de på Angst Bar.

- Og så gikk vi hjem og spiste taco.

Tusvik har tidligere snakket om at hun stadig vekk slår opp med typen. Det er visst ikke blitt mindre av det etter bryllupet.

- Nei, jeg gjør det like mye som før. I går slo jeg opp to ganger. Han feis en skikkelig dårlig fyllefis i stua. Da klikka jeg. En sånn som smyger seg sakte bort. Plutselig sitter du innkapslet i fyllefis. Jeg slo også opp da han ikke spurte om han kunne hjelpe meg mens jeg vasket og støvsugde.

- Går det ikke ut over forhodet når du slår opp daglig?

- Jeg vet ikke. Det er viktig å stille noen krav. Men det kan jo gå troll i ord. Vips, så er du skilt. Men hvis det skjer, blir jeg veldig, veldig sur. For jeg mener at du ikke kan skille deg hvis det ikke er noe alvorlig eller dypt tragisk som ligger bak. Sånn «åh, vi er ikke forelsket i hverandre lenger» - det er ikke skjellig grunn.

- Kunne du lagd en TV-dokumentar om din egen skilsmisse?

- Nei, det blir for dumt. Det er en morsom vits. Men det er ikke et stort nok tema til en serie. Jeg kommer heller ikke til å lage en serie som heter «Sigrid oppdrar barn».

- Har du et prosjekt med det du gjør som komiker?

- Selv om det er mye om meg i det jeg lager, så prøver jeg å speile livet og samfunnet vi lever i. Derfor gjør jeg ikke «Kom i form-TV». Jeg gidder ikke å lage en bedre versjon av meg selv. Jeg håper folk ser at jeg lager TV om de store linjene i livet. Jeg har laget en serie om kjærlighet og en serie om livets begynnelse. Nå har jeg bare døden igjen...

- Og den har jeg tenkt å vente litt med.

jens.marius.saether@dagsavisen.no

5 favoritter

MUSIKK: For tida hører jeg på «Royal» av Lorde.

FILM: På grunn av baby blir det ikke film, men serier, «Girls».

BOK: Akkurat nå leser jeg «En av oss» av Åsne Seierstad.

MAT: Mixed grill fra Desi Kitchen på Grønland.

STED: Vespa kaffebar.

Mer fra Dagsavisen