Portrett

Bondefangeren

Det er kanskje litt på jordet å kalle landbruksminister Jon Georg Dale regjeringens smørbukk, men han er jo den mest likandes typen i flokken.

Toget forlater perrongen presis klokken 14.02. Og bra er det.

– Vi skal ikke ha på oss at regjeringen forsinker toget, sier Goggen.

Nasjonens landbruks- og matminister er på jobbreise, og ikke en hvilken som helst reise. Denne søndagen er det mye som tyder på at dette kan være Jon Georg «Goggen» Dales aller siste offisielle oppdrag som statsråd. Hans forgjenger i Landbruksdepartementet, og fortsatt justis-, beredskap- og innvandringsminister da toget til Trondheim forlater Oslo S tidlig søndag ettermiddag, har vært ufin på Facebook igjen, og denne gangen har opposisjonen på Stortinget satt ned foten, nok er nok. Den grensedragningen kan koste Goggen jobben.

Det plager ham ikke så voldsomt, sier han til alle som vil høre, og det er faktisk ganske mange i løpet av den tre og en halv time lange togturen til Otta.

– I denne jobben må man planlegge å sitte til evig tid, men være forberedt på å gå på dagen, sier han for første gang like etter Lillestrøm.

Han skal gjenta den samme setningen, ordrett identisk, mange ganger før han går av toget øverst i Gudbrandsdalen. Det er ikke så monomant som det kanskje høres ut, for det er et jevnt sig av folk som stiger av og på den første vogna i togsettet, som er reservert for statsråden og hans følge på fem damer.

Goggen får presentert NSBs satsing på det nye konseptet «god mat» av representanter for NSB, og av opptil flere av aktørene som faktisk lager maten. Representanter for reiselivet i Lillehammer-regionen forteller om sin satsing på snøen som opplevelse, og trønderske matrepresentanter frister med matfestival og bryggeritog. Ord som «smaksopplevelse», «kundetilfredshet» og «brukerundersøkelser» kastes mot Goggen.

Han sitter helt forrest i vogna, i en fireseter. En etter en kommer gjestene fram og presenterer seg og bedriften eller konseptet sitt, på setet rett ovenfor statsråden. Pizzabakeren går av toget på Hamar, der reiselivssjefen kommer på, og slik holder de det gående.

Og Goggen må spise og smake. Et brett med spekemat fra Røros, med flatbrød til. Fire retter fra NSBs matvogn. Sjokolademousse, en nystekt kjeks, yoghurt. Pizza med og uten kjøtt.

– Jeg er på fest hver dag, jeg, sier Goggen.

– Jeg blir feitere og feitere.

Han ler, høyt og kort.

Skjønt fest: Det er ikke bare enkelt å være statsråd fra Fremskrittspartiet i Landbruksdepartementet. Jon Georg Dale utfordrer et system som er bygd opp over tiår, der tollvern, samvirkeorganisasjonene, ulike utjevningsordninger mellom regioner og type produksjon, og overføringer fra staten utgjør et komplisert byggverk som er ment å holde liv i norsk matproduksjon, i den norske bonden. Goggen er motstander av store deler av dette systemet, og han er ikke redd for å utfordre det. Han får mye kjeft.

Nå skal han forberede seg på det forestående jordbruksoppgjøret, der staten og de to største bondeorganisasjonene blir enige – eller ikke – om priser på jordbruksvarer og det meste andre som preger den norske bondens liv.

Men først må han spise seg oppover langs Mjøsa.

– Siste tur med gjengen, sier medierådgiver Marthe Bay Haugen.

– Det er for tidlig å oppsummere turen nå, svarer Goggen.

– Spør meg tirsdag. Hvis jeg fortsatt har jobb, da. Om ting ikke er avklart ennå, kommer det en bil og henter meg i morgen ettermiddag.

Jon Georg Dale. Politiker for Fremskrittspartiet. Landbruks- og matminister i Erna Solbergs regjering.

Foto: Mimsy Møller

Det er egentlig ikke veldig overraskende at Jon Georg Dale er landbruksminister. Han er bondesønn og utdannet kjøttskjærer. Han er også født inn i en politisk aktiv familie, faren Eldar Dale satt lenge i kommunestyret i hjemkommunen Volda. Det som kan virke mest overraskende, er valget av parti. Eldar Dale er politiker for Senterpartiet, sønnen Jon Georg gikk inn i Fremskrittspartiet.

– Hvorfor ble det ikke senterpartist av deg?

– Mye i bakgrunnen min tilsier at jeg burde være i Sp, ja. Oppvekst på gård, og omgitt av det som typisk har vært senterparti-verdier. Men jeg opplever Sp de siste 20 årene som bakstreverske, lite reformvennlige, og altfor opptatt av å fordele verdiene, ikke av verdien av å skape dem. Det er en av flere grunner til at det ble Frp på meg.

– Hei pappa, du er bakstreversk?

– Fadern og jeg har sittet sammen i kommunestyret lokalt i årevis, for hvert vårt parti. Det fungerte utmerket. Jeg opplever ham som et unntak, han tilhører det tradisjonelle, borgerlige Sp, som var veldig opptatt av privat eiendomsrett, for eksempel. Jeg vet at flere i partiet fortsatt holder den fanen høyt, og jeg skjønner ikke hvordan de kan finne glede i å samarbeide med SV.

Det ble Fremskrittspartiet fordi Goggen bestilte alle partiprogrammene og leste dem som 17-åring. Og så ble han aktivt medlem i det partiet han var minst uenig med. Han har ikke angret siden, forteller han. Og hvorfor skulle han det?

Som 18-åring ble han den yngste kommunestyrerepresentanten i Volda noensinne. Og han markerte seg – blant annet i en opphisset debatt mot sin far om hvorvidt kommunen skulle ta imot et antall flyktninger eller ikke. Ved neste valg fikk han flest personstemmer av alle i kommunen.

Goggen flyttet til Oslo i 2010, der han ble politisk rådgiver i stortingsgruppa. Da hadde han rukket å vinne Fremskrittspartiets elitekurs, og ble lagt merke til av partiledelsen. Da Fremskrittspartiet ble et regjeringsparti for aller første gang i 2013 ble Jon Georg Dale statssekretær for samferdselsminister Ketil-Solvik Olsen, og året etter hentet Siv Jensen ham til samme stilling i Finansdepartementet.

Jon Georg Dale ble landbruks- og matminister og fikk sitte ved kongens bord som 31-åring i 2015, og ble med det tidenes yngste mannlige statsråd. Selvsagt.

– Oppfatter du deg som et stjerneskudd?

– Nei. Jeg har hatt litt flaks, og så har det lønt seg å jobbe hardt. Jeg har brukt mye tid på politikken, på ulike nivå, lokalt og nasjonalt. Og så er jeg i et parti som har sluppet til folk de har tro på, selv om de er unge og uten akademisk bakgrunn. Flaks, god hjelp, hard jobbing. Det er nok der det ligger.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

NSB tilbyr sine reisende en helt egen øl nå for tida, som en del av en «total reiseopplevelse» eller noe i den duren. Ølen heter Dresin, er en Pale Ale og tilbys Goggen og følget lenge før toget har forlatt Hedmark.

– Du skal ikke bruke lang tid på å overbevise meg om å smake på det, nei, sier Goggen.

Departementet har med sin egen sosiale medier-avdeling på turen, som tar bilder og filmer i et sett.

– Er det innafor å ta bilde med øl, må hun vite før hun knipser videre.

– Ja, det er jo søndag, sier Goggen.

Dale drikker mye øl. Ikke som i at han drikker veldig mye – han drikker mange. Han er oppe i 1.280 ulike typer øl nå, sier han, og plotter inn «Dresin» i appen på telefonen.

– Ikke alle er halvlitere, altså, understreker han overfor personen som sitter i setet vis-à-vis ham nå og snakker om NSBs nye reiselivskonsept, som tydeligvis er noe helt annet enn det nye matkonseptet, men de to henger likevel sammen på et vis.

Om det skyldes ølet han nipper forsiktig til (så ingen skal tro han nidrikker: Goggen deler flaska med rådgiveren) eller gleden ved å se Gudbrandsdalslågen ut vinduet skal være usagt, men Goggen flasker i alle fall til med en annet favorittmat: Sau. Han kjører quiz om antall saueraser i Norge på sine rådgivere, som vet mer om sau enn du som leser dette gjør, men de vet mye mindre enn Goggen. Han elsker sau.

Goggen er fylkesmester i Møre og Romsdal i sauegjeting. Han har jobbet som kjøttskjærer i seks år, og ingenting er bedre enn et måltid av saueskank; helst av sau han har slaktet og partert selv. Forholdet til sau kan av og til sette ham i vanskelige situasjoner, fordi veldig mange kjenner til lidenskapen. Tidligere i år var Goggen til stede på et mesterskap i saueklipping. Etter å ha sett de raskeste klipperne få av all ulla på godt under minuttet, ble han, som sistemann, ropt opp på scenen av speaker. Goggen klippet sauen på rundt fire minutter.

Det er en ganske bra tid, men han kunne gjort det enda raskere, forteller han. Problemet var at det tar seg heller dårlig ut om statsråden skadeklipper sauen (det er visst ikke helt uvanlig i den bransjen) foran et anselig publikum. En stor, rød flenge og et hylende dyr er ikke den beste måten å representere landets regjering.

Goggen kjører like godt en grise-quiz også, og en om hest, der rådgiver Bay Haugen briljerer. Embetsverket er ellers sådan anlagt at Bay Haugen er lokalpolitiker for SV i bydel St. Hanshaugen i Oslo, uten at det legger en demper på stemningen mellom sjef og undersått.

– Hun er akkurat like gammel som mamma, sier Goggen til medpassasjerene.

– Når mamma ringer og spør om jeg har med alt jeg trenger, sier jeg bare at Marthe er med. Hun passer på.

– Det verste er at vi fant ut at jeg har en boblejakke som er eldre enn ham, sier rådgiveren.

Les også: – Sp gjør en grov nedvurdering av norske bønder

Men altså: Dette kan faktisk være siste gang Jon Georg Dale er så privilegert, som han selv omtaler jobbsituasjonen sin, at han kan reise rundt i Norge som representant for regjeringen. Om to dager kan det være over, når Stortinget skal stemme over mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug. Ingen om bord på toget vet hvor Kristelig Folkeparti, som sitter på vippen, vil falle ned i mistillitsspørsmålet, eller hvordan regjeringen og Listhaug selv vil reagere.

– Du blir kanskje justisminister før dette står på trykk? Du fulgte jo din samfylking Sylvi som landbruksminister?

– Nei, det tror jeg ikke. Det er spennende dager, men jeg helt ute av diskusjonene om dette. I denne jobben må man planlegge å sitte til evig tid …

Jo da.

– Når man legger ut på en sånn tur som dette og ikke vet hva som skjer om 48 timer, må man i alle fall levere varene underveis.

– Hva synes du situasjonen?

– Jeg skulle ønske vi brukte tida på politisk debatt og ikke dette, om det er det du spør om.

– Skjønner du reaksjonen?

– Jeg forstår at folk reagerte på facebookstatusen [fra fredag 9. mars, journ.anm.]. Det var riktig og nødvendig å beklage den. Og statsministeren gjorde det, på vegne av hele regjeringa, inkludert meg. Jeg har ikke noe problem med at politikere er spissformulerte, men det er noen ting du kan si, og noen ting du ikke kan si. Når du sier noe du ikke kan si, må du beklage det. Og det har Sylvi også nå gjort.

– Hadde du trodd at du skulle miste jobben på grunn av en Facebook-kommentar?

– Det ville vel være første gang i Norges-historien det eventuelt skjer.

– Skjønner du mistilliten mot Listhaug?

– Det er opposisjonens privilegium å stille mistillitsforslag. Men nå har Erna på vegne av oss alle beklaget, og Sylvi har gjort det samme. Når vi først er havnet her, er det ikke mer man kan gjøre enn å si unnskyld. Vi får ikke gjort så mye mer. Så får opposisjonen gjøre hva den vil.

– Er dere irritert på Sylvi internt?

– Svaret på det tror jeg, i stort, er nei. Men noen av oss mente det var nødvendig å beklage dette, spesielt koblingen til 22. juli som jeg skjønner at folk gjorde, og at det er ekstremt belastende. Jeg har vært i ungdomspolitikken i mange år med folk som var på Utøya, og jeg tror … Vi skal tåle å ha et hardt debattklima, men jeg forstår at folk som har vært gjennom Utøya, kjenner på dette. Det var nødvendig å beklage, og det har Sylvi og Erna nå gjort.

– Den kunne vel ha kommet litt kjappere?

– Når man har gitt en uforbeholden unnskyldning kan man jo spørre om det burde ha skjedd i første eller andre eller tredje runde. Men unnskyldningen er uforbeholden, og vi får ikke gjort mer nå.

Det står en taxi og venter på Goggen med følge på Otta.

– Og nå er det snart middag. Jeg er så mett, sukker en av damene idet bilen kjører fra Otta i retning Lom.

– Snakk for deg selv, jeg begynner å bli sulten. Pølse på bensinstasjonen før vi kjører videre!, sier Goggen.

– Jeg så at de hadde et godt tilbud. Det kan ikke en sunnmøring stå imot.

Vel framme i Lom er han nok glad han motsto fristelsen. Der venter et mannsterkt Lom tamreinlag, med opptil flere kjente ansikter fra NRK-serien «Gjetar i Jotunheimen», og en treretters meny, selvsagt. Det er røyket fjellørret og delikat anrettet tamrein med potetstappe, og is og multer til dessert. Goggen har lagt på seg 15 kilo siden han ble statsråd for litt over to år siden, anslår han selv.

Det er veldig få rundt de tre langbordene som stemmer Fremskrittspartiet, men Goggen er en populær gjest. Han er kampvillig og tar gjerne en opphetet debatt med folk som er uenig med ham politisk (omtrent alle i den næringen han har ansvaret for), men omtales gjerne som omgjengelig og trivelig når debatten er over. Han er ikke veldig formell av seg, av og til kan han være «litt for uformell, litt for tidlig», oppsummerer han selv.

Les også: Lan vil ha flere bønder i byen

Han reiser i skjorte og jakke – og dongeribukse og lave, brune boots, «kjøpt billig, en sunnmøring kjøper alltid to for tre». Og for ordens skyld: om leseren har reagert på det uærbødige i å omtale en statsråd ved kallenavnet, la oss sitere statsminister Erna Solberg da hun presenterte den nye ministeren: «Ny landbruksminister blir Jon Georg Dale, som for oss andre heter Goggen».

Sylvi Listhaug var Sylvi Listhaug også da hun hadde jobben til Jon Georg Dale fra 2013 til Goggen overtok to år senere. Hun kalte jordbruksoppgjøret «et kommunistisk system», og det første oppgjøret hun hadde ansvaret for endte i et spektakulært brudd i forhandlingene mellom staten og bøndene.

Det er mindre støy rundt Jon Georg Dale. Det er kanskje også derfor han får mer gjort enn forgjengeren, og omtales som «farligere» av politiske motstandere.

– Hvordan er det for deg, som liberalist, å være øverste politiske ansvarlige for et kommunistisk system?

– Jeg har aldri brukt de ordene, men det er ingen tvil om at jordbruket har vært gjennomregulert på mange områder, og at sektoren har blitt liberalisert på mange områder de siste årene. Det har jordbruket godt av, og det må fortsette. Jeg har ikke behov for å stille diagnose utover det.

– Jeg siterer altså din forgjenger og partifelle.

– For all del, men jeg har ikke brukt de ordene. Jeg er mer opptatt av at en av de tingene vi har igjen å deregulere, er eiendomsforvaltningen i landbruket.

– Du tenker på boplikt og driftsplikt, blant annet?

– Konsesjonsloven, ja. Den hindrer jordbruket i å ta del i verdiveksten vi ser i andre eiendomsmarkeder. Da blir pantegrunnlaget svakt, og det blir vanskelig å investere.

– Konsesjonsloven skal bort?

– Ja. Det er i alle fall behov for å liberalisere deler av den. Vi prøvde i forrige stortingsperiode uten å få gjennomslag i Stortinget, og det er ikke grunnlag for det i denne perioden heller. Her har vi fortsatt en jobb å gjøre.

– Synes du jordbruksoppgjøret er avleggs?

– Vi varsler i regjeringsplattformen at vi skal beholde det. Jeg har ikke behov for å stille en diagnose utover at det forholder jeg meg til, og at jordbruket har hatt behov for en liberalisering.

– Stortinget har bestemt at bøndene skal tette inntektsgapet til andre grupper. Vil du forholde deg til det i årets oppgjør?

– Det vil medføre er at prisene svekker seg mot konkurransen fra utlandet, så vi gjør norsk jordbruk mindre rettet mot markedet og mer mot tilskudd. Det er ikke sunt. Da får vi overproduksjon, blant annet. Den situasjonen må Stortingsflertallet ta inn over seg før eller siden.

– Men du forholder deg til flertallet, som vil øke overføringene?

– En mindretallsregjering må alltid gjøre det.

– Så du vil øke overføringene?

– Det får vi se, det avhenger av hva som skjer når budsjettnemnda legger fram sine tall.

For nokså nøyaktig ett år siden la Dale fram en stortingsmelding om landbruket der han foreslo ett overordnet mål for næringen: en kostnadseffektiv matproduksjon. Dette ble endret av flertallet på Stortinget til fire mål: Matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk i klimaperspektiv.

– Hva synes du om det?

– Man må regne med det i en mindretallsregjering. Men det er kjedelig når Stortinget måler suksess i hvor mye de klarer å bremse meg, og ikke i hvilke av sine egne forslag de får gjennom. Det er jordbruksmeldingen oppsummert, mener jeg. I min enkle verden har vi klart å ta noen nye steg i riktig retning. Det er derfor jeg driver med politikk, for å ta noen små steg. Enten blir det som før, eller så blir det noen steg i riktig retning.

– Hvordan ser egentlig idealjordbruket ditt ut?

– Det var et godt spørsmål. Det finnes ikke i Norge, tror jeg vi må si. Sånn som landet er skrudd sammen trenger vi mangfold for å være i stand til å produsere mat. Det er ikke produksjonsgrunnlag her for å si at det er akkurat dette vi trenger. Vi må ha et bredt spekter av bruk, av produksjon, og geografisk spredning, god dyrevelferd, og lav medisinbruk. Alt det som kjennetegner jordbruket vårt. Og så må vi levere det folk vi ha.

– Mer sentralisering og større enheter, mer industrialisering?

– Nei. Den strukturutviklingen vi har nå er veldig teknologidrevet. Se på melkebruk. Gjennomsnittsbruket har økt fra 23 melkekyr til 27 de siste årene. Hva har skjedd? De som investerer i driften sin har kjøpt seg en melkerobot, som melker 450 tonn året. Da bygges driftsbygget rundt til å håndtere det nye, større behovet. Svaret er ikke å droppe roboten. Dette er ikke politikk, det er teknologi.

– Vil du egentlig fjerne alle markedsordningene til norske bønder, om du ikke måtte forholde deg til et politisk flertall?

– Vi trenger markedsordningene slik det fungerer i dag. Det mener jeg. Før vi er mer konkurransedyktige vil vi trenge dem. Svaret på sikt er å styrke konkurransekraften. Men det går ikke an å late som dagens jordbruk ikke er avhengig av disse ordningene. Derfor gjør vi ikke noe med dette nå.

Dale er odelsgutt, eldst av fire brødre. Han ønsker å ta over gården, men det haster ikke med den avgjørelsen. Faren er fortsatt ikke fylt 60, moren er i midten av 50-årene.

– Du har god tid til å ødelegge norsk landbruk, med andre ord?

– Jeg skal sørge for at det går godt i landbruket før jeg overtar gården, ja.

Goggen er ikke alene om fatte beslutningen om å flytte hjem til Dalsbygda i Dalsfjorden. Det sies om Jon Georg Dale at han får tid til alt, men han har ikke rukket å følge opp forlovelsen som ble inngått for fire år siden. Kanskje blir det bedre tid til slike ting allerede om noen dager, vet han når han tar en øl i hotellbaren etter at tamreinfolket har dratt hjem og dagens program endelig er over i ellevetiden.

Les også: Åtte Listhaug-skandaler vi ikke glemmer (én av dem handler om bønder i byen)

Han blir ikke stresset av tanken på at det snart er over, hevder han. Goggen blir sjeldent stresset, i alle fall over ting han ikke kan påvirke. Og han sovner med en gang han legger hodet på puta, bare han har sørget for å ha tenkt ferdig før han legger seg.

Goggen er ikke helt uberørt av stresset i den jobben han har til låns, kanskje i bare noen timer til. Interessen for fotballaget Tottenham, som han har vært fan av siden han var en guttunge, har blitt enda mer intens de siste årene. Han bruker kampene som en avledning, tror han, men det er også ekte følelser. Goggen har sesongkort og reiser over til London flere ganger i året.

Rundt midnatt bryter han opp, men ikke før han har tatt opp telefonen og plottet inn en ny øl i appen: «Raudt» fra Lomb, et undergjæret lagerøl med fem forskjellige byggmalt.

– Den er ikke drukket før den er ført inn i appen, sier Goggen.

To dager senere er Jon Georg Dale og damene tilbake på kontoret i Oslo sentrum. Han er fortsatt landbruks- og matminister i Erna Solbergs regjering. De siste dagene har likevel satt sine spor: Goggen snakker plutselig bare dølemål.

– Kjøle luggumt, ja, sier Jon Georg Dale.

Fem favorittet  

Musikk: Jeg er veldig altetende. Standardsvaret mitt er Kaizers orchestra.

Film: «Django Unchained» av Quentin Tarantino. Blir ellers mye serier.

Sted: Dalsfjord. Må være det. Jeg må tenke på velgerne mine, ikke sant?

Mat: Lam, i alle varianter, men gjerne lammeskank. Som jeg har skjært selv, gjerne, og slakta selv. Med øl til. Jeg vil ha en Double IPA til lam.

Mer fra Dagsavisen