Send gruff, bekymringer og tristhet til himmels i små, brennende papirlykter, akkurat som de gjør under lanternefestivalen Loy Krathong i Thailand. FOTO: THINKSTOCK

Oppdagelser på reisen

Nytt år, nye muligheter. Reising gir nye perspektiver. Og kanskje en gyllen mulighet til å vite hva du egentlig vil og ønsker deg. Og pushe deg til å gjøre det til virkelighet.

 

Det var først da jeg satt i den tomme kafeen utenfor Statens Kunstakademi i Jalapa i Mexico på slutten av 1990-tallet, at jeg skjønte hva jeg egentlig ville og skulle. Den murrende kunstnerdrømmen ble fylt med realisme. Dyktighet er ikke nok, man må være et geni skal man klare seg. Søknadspapirene ble revet over der og da. Journalist. Journalist! Det var det jeg skulle bli. Skrive og fotografere, for å leve, reise - og forsøke å forstå. Og det gjør jeg fortsatt, 16 år etterpå.

Reiser kan være særdeles nyttige for å sortere ut ting, skifte retning, rydde harddisken og slette gruff og vomfyll. Forsøke å finne ut hva du virkelig vil, hvem vil du være og hva du egentlig savner og setter pris på. Som en middelaldrende dame sa til meg i et intervju her om dagen: «Jeg kunne enten satse alt og reise ut, eller begynne på meget sterke piller». Livskriser er ikke til å spøke med. Hun reiste, og vokste på nytt. En ting er den fysiske avstanden til hverdagen. Den nyervervede nakenheten. De skjerpede sansene som bringer klarhet i sinnet. Men i nye omgivelser er det også mystisk nok ofte lettere å sette seg ned og formulere en bønn, et inderlig ønske, uansett hvor hardbarka ateist man er der hjemme. Det indre kompasset har ofte lettere for å finne sin kurs når det er færre ting som forstyrrer. Dessuten er du ikke alene. Her er noen andre kulturers veier til litt mer lykke og glede i livet:

 

Mange nordmenn har allerede adoptert den thailandske tradisjonen med å sende fortvilelse, sinne, irritasjon, bekymringer og tristhet til himmels i små, brennende papirlykter. I Thailand gjøres det under lanternefestivalen Loy Krathong, som foregår ved tolvte fullmåne, i november.

Aksepter livets forgjengelighet. Det er noe buddhistiske tibetanere er gode på. De lager de mest intrikate mandalaer av farget sand. Etterpå feies de inn i en urne. Halvparten deles ut til dem i rommet, så kraften kan hele dem. Resten helles i en elv. Så kraften kan hele verden. Du trenger ikke reise helt til Tibet, prøv selv neste gang du er på stranda. Lag de fineste mønstrene du kan med skjell, sand og steiner. Så nær bredden at tidevannet sluker det.

Litt katolsk syndsforlatelse og himmelsk ydmykhet. Vi er så innmari strenge med oss selv her oppe i nord. Det finnes imidlertid mange studier som indikerer at det er usedvanlig sunt for sjelen å lette hjertet - og ikke minst - få tilgivelse! Det er også en lise å komme inn i en høystemt katolsk katedral, der Jesu blod er ekte vin og syndsforlatelsen hviskes bak røkelsessløret. Og kjenne litt på den rungende stillheten og den (altfor sjeldne) følelsen av ydmykhet, mens den ruvende arkitekturen får oss til å huske at det er noe som er mye, mye større oss selv der ute. Så det så.

Har du behov for en skikkelig timeout? Ikke alle ned norske kropper har evne eller tålmodighet til å praktisere yoga hos en lokal guru i India eller gå i kloster. Imidlertid er det typisk norsk å gå på tur. Derfor passer det mange bedre å gå på en pilegrimsreise eller ta en walkabout der humla suser, og gå deg såpass vill, at du kanskje finner deg selv igjen. Alternativt kan du gå ett eller annet på kryss, tvers eller langs. Samma det. Så lenge du får rensket hodet og dempet uroen. Eventuelt kan du gå på visjonsjakt, en tradisjon mange av indianerstammene i USA holder fast ved. Dra ut i villmarka, helt alene, for å meditere så lenge at du kan høre hva ditt «store jeg» egentlig sier til deg. Finn fram teltet, lei en hytte og be åndene være deg nådig.

Kanskje er det litt umoderne å tilgi? Men du har lite å tape. Bli inspirert av Paryushan Parva-festivaleni India, der tilhengere av jainreligionen etter flere dager med bønn og meditasjon til slutt tilbyr sin tilgivelse i en egen seremoni, og renser sjelen sin for sinne og fiendtlighet. Prøv selv - det kan føles usedvanlig frigjørende! Du trenger ikke nødvendigvis fundere på det i flere dager. Eller år.

Den amerikanske tradisjonen med kalkun og Thanksgiving har også så smått begynt å krype opp på norske middagsbord. Først og fremst kalkunen og festlighetene, men kanskje også noe av filosofien bak: Å takke for alt det gode vi har i livet vårt. Takknemlige mennesker er også generelt lykkeligere, viser all forskning. Takk for det.

Husrydding er sterkt undervurdert. Gjør som kineserne før vårfestivalen og det kinesiske nyttåret, fei ut ulykke og rydd opp i det fysiske og mentale rotet. Ta kontrollen igjen, og fyll huset med frukt og blomster, og hjernen med vakre dikt. Og la det nye året flomme …