Byløvene

Stappa mett

Ofte er det sausen som gjør et måltid. Men til pinnekjøtt er det definitivt stappen!

Dagsavisen anmelder

Når jeg blir bedt i selskaper der pinnekjøtt eller smalahove står på bordet, har vertskapet ofte et lite ønske i tillegg til invitasjonen: Kan ikke du ta med stappen, da, den er så innmari god ...

Og det gjør jeg selvfølgelig mer enn gjerne, for - i all beskjedenhet - er det ingen som lager kålrabistappe akkurat som meg.

Til ribbe spiser man en søt og syrlig rød- eller surkål, til medisterkaker spiser man gjerne tyttebær, til lam spiser man ofte gelé og til kalkun kanskje en krydret chutney. Alt dette er søte og syrlige elementer som er sårt tiltrengt for å få en perfekt balanse mellom søtt, salt og syrlig i et måltid.

Hva har man av søtt og syrlig til pinnekjøtt? Ingen verdens ting, faktisk. Men må det være slik? Vel, ved å ta en nærmere titt på kålrabistappen har jeg funnet ut hvordan vi, uten å tråkke noen gamle tradisjoner på tærne, kan smugle ørlite grann sødme og syre inn på tallerkenen.

Etter lang tids forskning har jeg nemlig oppdaget hvordan den litt ubehagelige diesel-/svovelaktige smaken av kokt kålrabi effektivt kan dempes. Å tilsette gulrot, som inneholder mye sødme, er allerede en kjent metode. Men i tillegg er jeg er nøye med å skrelle både kålroten og gulroten dagen før koking. Jeg deler rotgrønnsakene i store biter og legger dem i rikelig med kaldt vann over natten, sammen med et par sitronskiver og en kvast fersk rosmarin. Da trekker de til seg friskt, kaldt vann med en liten andel syre og smak av rosmarin. Poenget er ikke at man skal sitte igjen med en markant smak av verken rosmarin eller sitron under måltidet, men å tilsette så lite at smakssenteret i hjernen din bare underbevisst oppfatter de friske nyansene. Da vil du like det du spiser enda bedre!

Videre bruker jeg rikelige mengder med «ristet» svart pepper. Når man rister pepperen, blir den mindre sterk, og man kan bruke mye mer av den. All pepperen bidrar til at stappen utvikler en nydelig, nøttaktig aroma som kler pinnekjøtt perfekt.

Nok ekte smør (ikke margarin!), en symbolsk skje av pinnekjøttkraften, salt og en liten klunk fløte gjør smaken rik og god. Jeg kjører stappen forsiktig med stavmikser for å få den riktige, grove konsistensen.

Og forresten, når det kommer til pinnekjøtt, bruker jeg urøkt kvalitetspinnekjøtt som vannes ut et døgn, dampes til det slipper beinet og til slutt får en runde under grillen i ovnen rett før servering.