Denne måten å sanke, tilberede og spise på vekker neandertaleren i oss alle på et mystisk vis.
Det å innta et måltid er jo i mange tilfeller like sosialt som godt. Nettopp den fine stemningen som er rundt et måltid når man deler og forsyner seg av samme fat, gjør at man nyter maten på en mer avslappet måte. Det er enkelt, og litt annerledes.
Om du kjøper skjell eller plukker skjellene i havet selv, er det to litt forskjellige måter å gå fram på. Skallet på nyplukkede skjell er helt lukket, og har kapslet inn havvann for å overleve fjære-sjø. Når skjellene varmes og åpner seg, slipper de ut alt saltvannet - og resultatet er at suppen eller sausen blir salt og vandig.
En måte å bli kvitt litt vann fra de nyplukkede skjellene, er å legge de i en bøtte i sola noen timer. De blir ikke dårlige av det. Rist på bøtta i ny og ne, og hell av vannet som siver ut av skjellene hver gang du rister. På denne måten vil kraften som dannes smake mer av selve blåskjellet enn av havvannet. Blåskjell som sankes i havet kan tidvis være giftige på grunn av giftalger. Ring Mattilsynets blåskjelltelefon eller gå inn på nett og sjekk om ditt området er utsatt for giftalger før du starter plukkingen. Man kan dessverre ikke se på et skjell om det er spiselig eller ikke.
De skjellene som kjøpes i kilosnett trenger du ikke behandle på annen måte enn at de skylles og renses frie for rusk og rask, samt at knuste skjell kastes. Butikkenes blåskjell er også testet fra produsentens side. Dermed kan det du sparer på ikke å ringe blåskjelltelefonen investeres i en boks med kokosmelk.
Det fungerer veldig godt med klassiske hvitvinsdampede blåskjell, men med denne oppskriften tenkte jeg å ta en liten tur innom Thailand. Her får blåskjellene syre fra lime og ingefær i stedet for hvitvin, og fylde fra kokosmelk i stedet for smør og fløte. Med hvitløk, chili og sitrongress får blåskjellene en kledelig aroma fra sørlige breddegrader.