Foto: Carsten Madsen, Photos.com

Belgisk klosterøl

Belgia er et lite land, men en stor ølprodusent som kan vise til en spennende ølkultur, utallige bryggerier og hele seks av sju trappistøl.

 

 

Øl deles i hovedkategoriene overgjæret og undergjæret øl, hvor sistnevnte blant annet favner om vår velkjente pilsner og bayer. I tillegg legger man gjerne til spontangjærede øl, for de som vil gå litt i dybden. I disse tre kategoriene finnes det utrolig mange øltyper. Noen leker seg med sine brygg, mens andre holder seg til den stilen de alltid har hatt. Dette gjør ølverdenen spennende å manøvrere i, men det er også vanskelig å få oversikt.

Noen overgjærede øl kalles klosterøl. Disse ølene kan tilhøre ulike underkategorier, men de har gjerne en fyldig og rik stil. I vinproduserende land har givetvis munkene konsentrert seg om vin, men i ølnasjoner som Belgia, Nederland og Tyskland utviklet munkene øl. Klosterøl oppfattes som et kvalitetsmerke og det er mange bryggerier som kan skilte med en historie som går tilbake til et kloster. Noen bryggerier har til og med klosterøl som kun er dedisert et kloster eller kanskje et forhenværende kloster. Men det er også bryggerier som er engasjert av klostrene for å produsere deres øl.

Klosterøl er altså ingen beskyttet betegnelse. Det er derimot trappistøl, som kun kan brygges av sju trappistbryggerier. Trappistøl er heller ikke en egen ølkategori, men innebærer at klosterølet fortsatt brygges i regi av munker i de lukkede trappistklostrene Chimay, Orval, Westmalle, Rochefort, Achel og Westvleteren i Beliga. I tillegg kan klosteret Koningshoeven i Nederland, ved grensen til Belgia, bruke betegnelsen.

Klostrene brygger øl for å tjene penger til driften av sine klostre, eller andre gode formål, men også som drikke til maten. Det er flere forklaringer på hvorfor klostrene begynte med ølbrygging. Hovedgrunnen er nok, som med vin og brennevin generelt, at man i middelalderen hadde stor tro på alkoholens legende egenskaper og liten kjennskap til skadevirkningene. En annen side av saken var at alkoholgjæringen både var konserverende og drepte bakterier i vannet, slik at øl ofte var sunnere enn vann. Vi vet også at klostrene gjerne konkurrerte seg imellom om å produsere den beste vinen eller det beste ølet. Så det er mulig den fyldige ølstilen klosterølet har oppsto på den måten. En annen forklaring er at øl var tillatt i fasten og dermed ønsket man å produsere et fyldig «flytende brød».

Klosterordenene har i motsetning til den lutheranske kirken et avslappet forhold til alkohol, men de fleste trappistklostrene begrenser med vilje produksjonen. Enkelte, som Westvleteren, mottar etter sigende enhver bestilling med stor motvilje og man kan kun bestille per telefon. Westvleteren er også det eneste trappistbryggeriet hvor det fortsatt kun er munker som driver produksjonen.

Som drikke til mat er trappistøl svært anvendelig. Smaksrike kjøttretter går godt med rikt og sødmefullt øl som dette, men du kan også prøve det til stekt fisk med kraftig tilbehør eller retter med fugl og lyst kjøtt.

 

6
Rochefort 8 Trappist
Klassisk trappistøl med middels dyp gyllenbrun farge, godt skum og sødmefulle dufter av tørket frukt, mokka og malt. Dette er et allsidig matøl med god fylde og fin balanse mellom det bitre og det sødmefulle, samt lang smaksrik og elegant ettersmak.
44605, kr 50 (33 cl) 9,2 % vol.

6
Westmalle Trappist Tripel
Et øl med middels dyp gyllengul farge og innsmigrende dufter av søte gule frukter, epler, høy, sitrusskall og humle. Ølet er friskt og balansert med god fruktighet og lett sødme og bitterpreg. Avslutningen er lang og delikat. Et godt valg til fisk og skalldyr med kremede eller smørpregede sauser, samt kylling og lyst kjøtt.
20217, kr 50 (33 cl) 9,5 % vol.

6
Chimay Trappist White
Trappistøl med en brunoransje farge og dufter av malt, røkt kjøtt, urter og tropisk frukt. Det er fyldig og smaksrikt med godt skum og balansert sødme og bitterhet, samt lang ettersmak. Et utpreget matøl som passer til rike kjøttretter.
32467, kr 46 (33 cl) 8 % vol.

5
Westmalle Trappist Dubbel
Et rødbrunt øl med dufter av malt, krydder, honning, humle og tropisk frukt. Det er fyldig og sødmefullt med godt skum og flott munnfølelse, samt lang ettersmak med hint av røyk. Ølet passer til mørke kjøttgryter, gjerne med øl i gryten, samt stekt storfe og lam.
20220, kr 50 (33 cl) 7 % vol.

5
Chimay Trappist Blue 2011
Et tiltalende og tradisjonsrikt trappistøl med middels dyp gyllenbrun farge og dufter av plommer, malt, nøtter og mokka. Ølet er fyldig og smaksrikt med god balanse mellom sødme og bitterpreg, samt lang ettersmak med innslag av pærer. Et godt øl til fugl og lammeretter.
32468, kr 50 (33 cl) 9 % vol.

5
Orval Trappiste
Middels dypt gyllenbrunt øl med dufter av humle, fersken, matepler og pelsdyr. Ølet er tørt og syrlig med markant bitterpreg og lett sødme. Avslutningen er lang og frisk. Et godt øl til stekt flesk og røkt kjøtt, gjerne med surkål.
20608, kr 47 (33 cl) 6,9 % vol.

4
Rochefort 6
Trappistøl med lys brunoransje farge og dufter av svisker, malt, humle, mokka og tropisk frukt. Ølet er friskt og fruktig med fint skum, moderat bitterpreg og lang bløt ettersmak. Litt tamt til trappistøl å være. Passer til kokt storkjøtt og sursøt løksaus eller retter av svin og fugl.
51338, kr 63 (33 cl) 7,5 % vol.