- Det æ pakke ått deg!
Hæin Johannes skundte seg ned på postkontoret, og jamen var det pakke. Hæin sette ifrå seg sirupboksen og grislebrødet og skulle tel å pakke opp.
- Å nei, du vente fell ei stund med det, tenkje je, sa postmæinn.
- Pakka er adressert ått mor dine og itte ått deg.
- Je syns du sa det var pakke ått meg je? sa ’n Johannes.
- Ja, det kæin fell tenkjes det er no i pakka som er ditt, men det er mor di som ska åpne pakka. Det er sendt ifrå Oslo.
- Å ååå! stamme ’n Johannes, for da visste ’n å det var. Det var julegave ifrå den vaksne syster hass som hadde huspost i Hollændergaden 6, og da var det itte småtteri.
Hæin skundte seg hematt.
- Mor, du har fått pakke, vi æiltså, je meine je har fått pakke ifrå byen, ta ta papiret så får je sjå å je har fått.
- Tullbokk, sa mor hass, hu sto i skarasnøen og tråkå tarmer, - det er mi pakke. Legg pakka opp på skåpet så ingen ser det.
- Ja, men det er itte bære di pakke, det er mange små pakker her inni den store, og ei pakke er mi. Kæin itte je få åpne den da?
- Nei, du veit å a Marje har sagt. Åpnes ikke før julaften.
- Hu veit fell itte det hu som er langt inni Oslo?
- Jo, når hu sende pakker så får vi vara flinke og gjøra som hu vil.
- Ja, men kæin vi itte bære ta papiret ta den store pakka da og legga de små pakkene opp på skåpet?
- Ja, så gjør det da, masakråka.
Hæin Johannes pakke opp, jo da, ganske riktig, der var det cellofan og merkjelapper med nisser og nysnø, «Til Johannes» sto det på ei stor pakke, hæin prøvde å riste, men det kom ingen lyd. De andre pakkene brydde hæin seg itte om. Der sto det «Til mor» og «Til far» og «Til Ingeborg» og «Til Bassen».
Men så var det den pakka det sto Johannes på.
Je ska lure på å det er? tenkte ’n Johannes. Det er ittno som skrangle, og itte er det mjukt og itte er det hardt. Ska je ta opp og sjå på allikevæl?
Så vart det tel det.
Forsiktig, forsiktig åpne ’n pakka og fekk sjå at det var et par sportsstrømper, akkurat måken tel dom hæin hadde fått på jebbersdagen sin den fjortende september ifrå ei tante på Gjøvik.
Og så begynte ’n Johannes å sture.
Hvis ’n itte hadde åpne pakka? Å hadde det vøri i pakka da?
Kænskje revolver og cowboyskjorte …
Hæin pakke inn pakka så ingen såg den hadde vøri åpen, og når julkvelden kom så fekk a Ingeborg ei trekk-opp-leke, veldig morosam, og hu mor fekk ny golfjakke, og ’n far fekk ekte Lillehammer-pipe og Bassen ropte høgt og flire så det skræill i veggom! - Je har fått glidefly tel å settas i hopes!
Hæin Johannes sa ingen ting.
Hæin hadde lurt seg tel å åpne pakka og da var det akkurat tel pass.
15. desember 1962