Pink Floyd i levende live – i 2020

15 år etter deres siste opptreden sammen, på Live 8 i London, ser det ikke ut som det finnes noen vilje til å gjenforene Pink Floyd. Det er imidlertid ingenting å utsette på stayerevnen til Roger Waters (77), David Gilmour (74) og Nick Mason (76) når det kommer til å minnes gode, gamle dager. I høst er det Nick Mason som overrasker mest med å rippe opp i fortida.

[ Les også: Nå ville John Lennon vært 80 år ]

Det morsomste innslaget er et konsertalbum med Nick Masons gruppe Saucerful Of Secrets – som ikke må forveksles med et norsk hyllestband av samme navn. Masons gruppe spesialiserer seg på å framføre låter fra de fem første årene i Pink Floyd-historien, den mest psykedeliske æraen, helt tilbake fra tida da Syd Barrett var leder i bandet. Dette er gamle glansnummer som sjelden, eller for det meste aldri, har vært framført på konserter etter det store gjennombruddet på 70-tallet. Mason har forklart at han begynte å føle seg gammel med alle utstillingene, alle tilbakeblikkene og nyutgivelsene som kom og gikk uten at han selv trengte å løfte ei trommestikke. Ja, han hadde til og med hatt en ekstra trommeslager å lene seg til på alle de senere turneene til Pink Floyd.

Ideen til bandet ble visstnok først lansert av gitaristen Lee Mason, venn av bassisten Guy Pratt, som er en veteran fra turnébesetningen til Pink Floyd. Mason har også med seg Gary Kemp som sanger og gitarist, godt kjent for noen fra Spandau Ballet, selv om han ikke var sangeren der. Albumet er tatt opp på The Roundhouse, et sagnomsust konsertlokale i London, der Pink Floyd spilte en rekke ganger på slutten av 60-tallet, blant annet på UFO-festivalen i 1967, sammen med blant andre Soft Machine og The Move. Der skulle vi kanskje ha vært, om vi hadde vært gamle nok.

[ Les også: Pink Floyd fra starten ]

Albumet begynner med «Interstellar Overdrive» og «Astronomy Domine», Floyd på sitt mest «speisa», men også med et åpningsriff som kan slå det meste i ren rock’n’roll. Og låtene låter faktisk svært bra med et nytt band, etter alle disse årene. De går tilbake til de tidlige singlene «Arnold Layne» og «See Emily Play», men også de artige ikke-hitene «Point Me At The Sky» og «Green Is The Colour». De holder på litt inn i 70-årene med låter fra albumene «Atom Heart Mother», «More», «Meddle» og «Obscured By Clouds». For spesielt interesserte er det ekstra interessant å høre «Atom Heart Mother» slik den ifølge Mason selv var før arrangøren Ron Geesin la på hornorkesteret. Avslutningen med ni minutter «A Saucerful Of Secrets» er majestetisk.

Jeg har hatt mine innvendinger mot det senere Waters-frie Pink Floyd, men godtar lett Nick Masons band, siden det høres mindre høytidelig ut, mer tilbake på de mindre klubbene, bare for å ha det moro.

Roger Waters skulle vært ute på en ny megaturné i disse dager, «This Is Not A Drill», som selvfølgelig er utsatt, forhåpentligvis bare til neste år. Her skal han for første gang opptre «in the round», altså med publikum på alle sider, sannsynligvis også med spektakulære spesialeffekter fra alle kanter. I stedet har Waters nettopp gitt ut «Us + Them»-turneen i alle formater, film og musikk, trippel LP, og så videre. Her i et opptak fra Amsterdam i 2018.

Dette er turneen som tok ham til to fulle hus i Telenor Arena samme år, der gamle fans var spesielt begeistret for å få høre flere av sangene fra «Animals» på konsert. De visuelle effektene fra storskjermen kommer bedre til sin rett når de får fylle skjermen alene, og bidrar til at filmen er et sterkt uttrykk for Waters' evige politiske agitasjon. Harde tider krever harde virkemidler. Det fine er at denne filmen også ligger lett tilgjengelig hos nrk.no, i enda et par år.

Pink Floyds mest betalingsvillige venner har enda en pakke å se fram til før jul. Konsertopptaket «Delicate Sound Of Thunder» fra 1988 kommer ut i nye, forstørrede og forbedrede gavepakker til jul, igjen som film og musikk, trippel LP, og så videre, akkurat som Waters’ «Us + Them». Men David Gilmours Pink Floyd fra denne tida har altså problemet som noen av oss aldri kommer over: For mange sanger fra repertoaret etter at Roger Waters hadde sluttet. De ble aldri like spennende etterpå, men klarte fint å reprodusere den gamle lyden på scenen.

[ Les også:Til minne om Eddie Van Halen ]

Vi skal til slutt likevel berømme David Gilmour for viljen til å være med på noe helt nytt. I koronatida har han underholdt sine mange venner med nettopptredener sammen med familien hjemme. Von Trapped som de kaller seg, som en vri på Von Trapp-familien fra «Sound of Music».

Serien begynte som en presentasjon av romanen «A Theatre Of Dreamers» av Gilmours kone Polly Samson (som også skrev mange tekster til det senere Pink Floyd). Den foregår på den greske øya Hydra på 60-tallet, med Leonard Cohen og Marianne Ihlen blant persongalleriet. I sakens anledning framfører Gilmour versjoner av flere gamle Leonard Cohen-sanger. Han har også laget en helt ny sang i Cohens ånd, «Yes, I Have Ghosts», hans første offisielt utgitte på fem år.

For Pink Floyd-entusiaster er det spesielt interessant at Gilmour i en annen episode forteller inngående om sine ungdomsår, forholdet til Syd Barrett og framfører to av hans gamle sanger, «Octopus» og «Dominoes».

[ Les også: Syd Barrett - jakten på den forsvunne diamanten ]

For å komme innvendinger mot innledningen her i forkjøpet: Live 8 var den siste formelle opptreden til Pink Floyd. Waters, Gilmour og Mason var også sammen på scenen under en av førstnevntes «The Wall»-konserter i London i 2011. Gilmour gjentok først sin gitarsolo på «Comfortably Numb», Nick Mason kom i tillegg med på tamburin i avslutningsnummeret «Behind The Wall».

[ Les også: David Gilmour tilbake i Pompeii ]

Under en konsert med Masons Saucerful Of Secrets i New York i fjor kom Roger Waters på scenen for å synge «Set The Controls For The Heart Of The Sun», som i storhetstida. Man kunne tro at kanskje etter hvert, under de rette omstendighetene, kunne være mulig at … Ikke det, nei! For tidligere i år fortalte Roger Waters til Rolling Stone at de tre hadde hatt nye fredsforhandlinger, først og fremst for å gi ut en ny remikset versjon av «Animals». Samtalene brøt fort sammen. Er det rart det er krig i verden?