Nye takter

Norsk poesihistorie fra Vold og Virud

Kåre Virud og Jan Erik Vold er blant mye annet kjent for sitt samarbeid om fornorskningen av sangene til Bob Dylan. Nå gir de ut et album med tekster av norske diktere, i forkant av en opptreden på Notodden Bluesfestival.

– Kåre, med bluesbandet og hammondorgel! Det er jævla show for en stakkars poet å få det trøkket i ryggen, forkynte Jan Erik Vold en gang vi snakket med ham om det mangeårige samarbeidet med Kåre Virud – blues- og visesangeren fra Notodden som omsider fikk en Spellemannpris for albumet «Ild og vann» i 2006, og som for noen av oss forbli en av de store stjernene i norsk musikk i vår levetid.

Det er over 40 år siden Virud og Vold begynte å operere sammen. Virud hadde allerede sunget flere oversatte sanger av Bob Dylan på sine to første album, kultfavorittene «Barbeinte engel» og «Vår daglige blues». Disse to strålende albumene fikk aldri det publikummet de fortjente.

Spesielt fin var hans egen oversettelse «Kjærlighet minus null» (Love Minus Zero/No Limit»), og Jan Bojer Vindheims tekst «Ei ny tid er i emning» («The Times They Are A-Changing»).

Les også: David Bowie gjennom tid og rom

Like etter dette, i 1977, ga Jan Erik Vold ut boka «Damer i regn», med oversettelser av en lang rekke sanger av Bob Dylan. Tett fulgt av albumet «Virud synger Vold skriver Dylan» (senere nyutgitt som «Sitte fast på Notodden»), et rent Virud-album med tekstene til Vold, uten medvirkning av oversetteren. Det ble snakk om en lanseringsturné for boka. Vold hadde hørt platene Virud, og et samarbeid begynte å ta form. De begynte å turnere sammen, og kom med albumet «Stein. Regn» i 1981, der de delte på å stå bak mikrofonen. Siden har de fortsatt å opptre sammen, riktignok med ujevne mellomrom.

Formen på framførelsene utviklet seg med årene, som Kåre Virud har forklart oss: – Vi begynte som duo, der han leste og jeg sang, annenhver gang. De siste årene har jeg hatt med bandet mitt, og vi blir litt friere med musikken. Når Jan Erik leser «Mr. Tambourine Man», så er ikke den så gjenkjennelig, selv om jeg går inn og ut av originalakkordene, forklarte Virud om framgangsmåten – ikke så ulikt Dylans egen framgangsmåte i senere år.

Saken fortsetter under bildet.

Kåre Virud og Jan Erik Vold i TV-programmet «Dylan på norsk» i 1981, tilgjengelig i NRKs nettarkiv.

Kåre Virud og Jan Erik Vold i TV-programmet «Dylan på norsk» i 1981, tilgjengelig i NRKs nettarkiv. Foto: NRK

Når de nå gir ut albumet «Tolv blå», med tekster av norske nasjonaldiktere, er det ingen originalmelodier å ta hensyn til. De to har presentert disse låtene på konserter i et par år allerede, men omsider kommer de på et album også. De begynner med Petter Dass, salmen «Gud er Gud», en sang mange har sunget noen ganger i årenes løp, men som her kommer til tonefølge av «The Preacher» av Horace Silver. En dobbel betydning der altså, med god effekt. Det meste av musikken videre er skrevet spesielt for disse diktene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bandet Vold og Virud har med seg er Bård Slagsvold på bass, Stig Sjøstrøm på trommer, Espen Fjelde på hammondorgel og Anina Radotina på cello. Virud og Vold er blitt en etablert merkevare, så sterk at den setter Bård Slagsvold litt i skyggen på dette albumet. Slagsvold spilte bass i originalbesetningen av Tre Små Kinesere, senere var han et par år med på tangenger i Motorpsycho, og er også med Virud og Lars Saabye Christensen i det beslektede bandet Norsk Utflukt. Slagsvold har skrevet mye av musikken på dette albumet, og slipper til som vokalist allerede på den andre sangen, «Herremanden», med tekst av Johan Herman Wessel. Han får også være en litt kuriøs Mor Åse mot Volds Peer i «Bukkerittet» fra Ibsens «Peer Gynt». Her er musikken kanskje litt bedagelig i forhold til dramatikken i teksten, helt til toner fra «I Dovregubbens hall» trenger seg på.

Saken fortsetter under bildet.

Poet Jan Erik Vold og bluesmusiker Kåre Virud (t.h.) har holdt på med Bob Dylans låter i mange tiår - men nå slipper de platen "Tolv Blå" sammen, viet norske diktere gjennom 300 år.

Poet Jan Erik Vold og bluesmusiker Kåre Virud (t.h.) har holdt på med Bob Dylans låter i mange tiår - men nå slipper de platen "Tolv Blå" sammen, viet norske diktere gjennom 300 år. Foto: Gitte Johannessen / NTB scanpix

Når Kåre Virud omsider slipper til ved mikrofonen er det magisk. Inger Hagerups «Døden forteller om sin plan for byen Venedig» er hypnotisk sterk, Virud med stemmen dypt i registeret, nesten så han minner litt om Arild Nyquist. Et annet høydepunkt er Jan Erik Vold som vokalist i «Jeg har våket», Gunvor Hofmos tekst til Ruth Meyer, en av jødene som ble deportert fra Oslo i 1942. Her med en mørk, dyster og intens «I Put A Spell On You»-aktig atmosfære.

Ellers får vi høre André Bjerkes vri på «Kjerringa mot strømmen» med enda en ny vri, samt tekster av Henrik Wergeland, Herman Wildenvey, Rolf Jacobsen, Kjetil Heggelund og Bjørn Aamodt, i kronologisk rekkefølge. Dette leder fram til en avslutning med Volds egen tekst «Blues for Therese Johaug», en låt han uroppførte samen med Virud i «Dagsnytt 18» i 2017. Her med melodi av Duke Ellington, «Things Ain’t What They Used To Be», en tittel som kanskje kommer som en antydning om Volds følelser for toppidrettens utvikling i et nytt århundre.

Samtidig med dette nye albumet kommer også en bok som heter «Tolv diktere i blått», der Jan Erik Vold har skrevet et essay om hver av tekstforfatterne. Jeg har foreløpig ikke sett denne, men siden han selv er siste poet ut, så er det ikke mindre spennende om han også har skrevet et essay om seg selv til slutt.

Vold & Virud,KUL Anm Musikk B:«Tolv blå»
KUL Anm Musikk C:Grappa

I omslagsteksten til albumet «Tolv blå» forklarer Jan Erik Vold et relatert begrep, «Fire skillings blått». Dette er betegnelsen på Norges første frimerke, fra 1885, et merke som Vold besitter i sin egen samling. Omslaget på «Tolv blå» er nemlig en vri på «Fire skillings blått», med en elg inne i det norske riksvåpenet, fordi det ville være et lovbrudd å bruke originalen med en løve på et plateomslag. Elgen gir vel også en riktigere lokal relevans.

Jan Erik Vold forklarer at han tidlig ble filatelist, og avslører at det faktisk var via gamle jubileumsfrimerker at han først ble oppmerksom på fem av disse dikterne som han lovpriser nå. André Bjerke var den siste av disse som fikk sitt frimerke, i fjor, mens de andre forblir uten. Det er vel på tide at Vold selv får den samme æren. Kåre Virud har vi forlengs avfunnet oss med kommer til å forbli en kulthelt. Til gjengjeld den aller beste.

Albumet slippes 2. august. Spiller på Notodden Bluesfestival 3. august.

Mer fra: Nye takter