Beach Boys i 2012. FOTO: NTB SCANPIX

NÅ blir det i hvert fall sommer

Brian Wilson spilte sist i Oslo med Beach Boys i 1980. Det måtte tro på mirakler til for at de noen gang skulle komme tilbake. 32 år etter skjer det likevel.

I går ble Roger McGuinn også 70 år, hakk i hæl med Paul McCartney og Brian Wilson. Visst er det fint nok med The Beatles og The Beach Boys, men det er godt å høre The Byrds igjen om sommeren også. En årstid som ideelt sett er skapt for vakre vokalharmonier, ringende Rickenbacker-gitarer og sanger om at alt har sin tid. Roger McGuinn regnes ofte som hovedmannen i The Byrds, men glem heller ikke Gene Clarke som skrev mange av sangene, Gram Parsons, som tok bandet langt inn i countrymusikken, eller David Crosby som ble erstattet av en hest på omslaget av praktverket «The Notorious Byrd Brothers». For de fleste er likevel The Byrds først og fremst «Mr. Tambourine Man», som ble spilt inn av Roger McGuinn og studiomusikerne i det såkalte Wrecking Crew. Roger McGuinn hadde store ambisjoner om en country & western-utgave av «Peer Gynt». Før prosjektet ble oppgitt fikk The Byrds sin siste hitsingel med «Chestnut Mare», som er bukkerittet fra Peer Gynt framført med 12-strengsgitar. 20 år etter at The Byrds ble oppløst fikk Roger McGuinn et fint comeback som soloartist med albumet «Back From Rio». Han valgte å forlate musikkbransjen og har siden drevet nettstedet «The Folk Den» der han legger ut sine versjoner av gamle folkesanger. Alltid framført med den umiskjennelige stemmen og den uforlignelige gitarlyden.

 

50 år etter starten, måneden etter at Brian Wilson fylte 70, og 32 år siden de gjorde en beryktet opptreden i Ekeberghallen i Oslo, er Beach Boys tilbake. En av tidenes største popgrupper. Selve lyden av det gode 60-tallet, men også en gjenklang av den vonde tida som kom for mange etterpå. I år er det de lykkelige dagene som minnes. Alle konflikter er feid under teppet, og det sies at gruppa høres godt ut. 31. juli spiller de i Oslo Spektrum.

Selv var jeg ni år da jeg for alvor oppdaget popmusikken. Beach Boys hadde fire hits i Norge i 1966: «Barbara Ann», «Sloop John B», «God Only Knows» og «Good Vibrations». En rimelig god rekke, vil jeg mene. Sammen spenner de over hele spekteret av musikken til Beach Boys: en hemningsløs beundring av enkel, uramerikansk rock ’n’ roll, himmelsk fantasifull eksperimentering med formatets muligheter, jublende glad festmusikk, uendelig vakkert vemod. Brødrene Brian, Carl og Dennis Wilson lagde sammen med fetteren Mike Love og vennene David Marks, Al Jardine og Bruce Johnson noen av de mest solfylte sangene på 60-tallet. Carl og Dennis er døde, men til gjengjeld er David Marks tilbake, etter å ha sluttet i gruppa i 1964. Tidsperspektivene i rocken slutter aldri å forbause.

Det aller mest forbausende er likevel selve gjenforeningen. Hele historien om Beach Boys er et langt sammensurium av gleder og sorger, rettssaker og personlige problemer. Om Brian Wilson som ikke maktet presset, sluttet å turnere, og isolerte seg hjemme med ambisjoner om å lage den største popmusikken verden hadde hørt. Musikken ble virkelig stor, men personlig endte det ikke godt. Brian Wilson gikk stadig mer inn i seg selv, hans opptredener med gruppa ble mer sporadiske ut over på 70-tallet. Så sent som i 1977 stor han bak det glimrende albumet «Love You», lot seg overtale til flere turneer, men han var ikke i stand til å oppfylle forventningene. Snarere tvert imot.

Derfor ble gruppas etterlengtede opptreden i Norge i 1980 ikke den begivenheten den burde vært. Nye Takters Per Ole Oftedal skrev sommeren 1980 at dette ble en nedslående opplevelse for en tidligere Beach Boys-elsker, og brukte ord som «trist» «tamt» og tragisk». Oftedal fortalte at Wilson på pressekonferansen i forkant utmerket seg mest med å slafse i seg pannekaker, helt apatisk og mest lignet på en sen utgave av Elvis. Og senere på kvelden: «Klimprende på et flygel og tilsynelatende i en helt annen verden: Brian Wilson. Hva han hadde på scenen å gjøre er meg en gåte.»

Etter turneen som tok dem til Oslo i 1980 forsvant Brian Wilson virkelig inn i en annen verden i mange år. Mot slutten av 90-tallet begynte han å opptre igjen, med albumene «Pet Sounds» og «Smile» framført i sin helhet. Nærmest på trass. «Pet Sounds», kom ut i 1966, er senere anerkjent som et av verdens beste album, men ble en salgsmessig skuffelse i 1966. En skuffelse for flere av medlemmene i gruppa også. «Smile» var en rekonstruksjon, siden de andre nærmest saboterte det som skulle bli Brians Wilsons livsverk i 1967. De hadde sett seg lei på hans store ambisjoner, og ville tilbake til den lettfattelige popmusikken. Gjenforeningen har imidlertid fått mange til å la tvilen komme den mistenkeliggjorde Mike Love til gode. Han har mesteparten av æren for å ha holdt merkenavnet Beach Boys i live. I et intervju med magasinet Uncut sier han nå: - Jeg har laget lyder fra bondegården som alle andre. Men jeg har et sterkt konkurranseinstinkt. Og legger til at han foretrekker en singel som blir nr. 1 før en som blir nr. 48. Brian Wilson lukket øyene og forble taus da problemstillingen kom opp.

Siden sitt bemerkelsesverdige comeback har Brian Wilsons aktivitet vært svært høy, både med plater og turneer. Han har spilte tre ganger i Norge siden århundreskiftet. Og flyttet stadig nye grenser for å avfinne seg med fortida: Først med å gjøre ferdig det gamle «Smile»-prosjektet, nå med å slå seg sammen igjen med sin gamle gruppe. At han igjen sitter der på scenen i levende live, lenge etter at brødrene hans er gått bort, er virkelig popmusikkens største åpenbaring. At han nå gjør det samme med sin gamle gruppe er så godt som mirakuløst. - Jeg vil kalle dette en gjenforening, uttalte han da nyheten om gruppa gjenforening ble kjent. Brian Wilson kan virkelig få sagt det.

Da jeg fikk møte Brian Wilson før en «Pet Sounds»-konsert for 10 år siden sa han det aldri rett ut, men det var lett å tro at han hadde lite til overs for de gjenlevende Beach Boys-medlemmene. Han mente han at hans nye gruppe sang mye bedre enn The Beach Boys gjorde. Han hadde sannsynligvis rett. Derfor er det betryggende at sentrale deler av denne gruppa nå er med Beach Boys på turné. Med Brians trofaste reservestemme Jeffrey Foskett trygt i kulissene. Gruppa har åpent uttrykt at det er Foskett som gjør det mulig for dem å turnere med Brian Wilson enda en gang.

På den omtalte pressekonferansen i Oslo i 1980 var Carl Wilson overbevist om at sangene til Beach Boys vil leve lenger enn dem selv. For sin egen del har han dessverre allerede fått rett, men disse sangene kommer til å overleve oss alle. For dem som vil høre at Beach Boys er i full vigør ligger en timelang helt live tv-konsert på internett. Med et irriterende banner over nederste del av skjermen, siden Beach Boys opptrer for en kanal for tv-shopping. Dette er jo erkeamerikansk kultur. - Dere låter fabelaktig, sier vertinnen. - Vi har jo øvd oss, sier Mike Love, og legger til: - I 50 år!