Nye takter

Jamaicas mørke hjerte

I 1976 ble Bob Marley og flere av hans nærmeste skutt i hans hjem på Jamaica. Dette er utgangspunktet for en dristig roman om landets mørke samtidshistorie.

Bilde 1 av 3

Sju menn, og 56 kuler klarte ikke å ta livet av Bob Marley eller noen i kretsen rundt ham, da de stormet hans hovedkvarter i 56 Hope Road i Kingston, 3. desember 1976. Hendelsen er bakteppet for romanen «A Brief History Of Seven Killings» av Marlon James. En fengslende skildring av Jamaicas historie, hovedsakelig på 70- og 80-tallet. Boka er nominert til den prestisjetunge Man Booker-prisen for siste års beste roman på engelsk, og HBO har kjøpt filmrettighetene.

Jamaica er et av verdens mest voldelige land. Vi som har vært litt opptatt av reggaemusikken er til stadighet blitt minnet om dette, siden mordraten også innen musikkmiljøet har vært faretruende høy. To av Marleys nærmeste tidligere medspillere, Peter Tosh og trommeslageren Carlton Barrett, ble senere skutt og drept, i likhet med en rekke andre artister. Det harde livet i Kingstons fattige bydeler hadde også vært godt skildret av Bob Marley i en rekke sanger, som «Concrete Jungle», «Burning And Looting» og spesielt «Johnny Was» fra «Rastaman Vibration» – den seneste plata Marley hadde utgitt før attentatforsøket. Dette er bakgrunnen for den lovpriste «A Brief History Of Seven Killings». Forfatteren Marlon James vokste selv opp på Jamaica i årene han forteller om. Her gir han et skremmende godt bilde av landets mørkeste stunder, med urolighetene midt på 70-tallet som utgangspunkt. Mens reggaemusikken var på sitt beste var Jamaica på sitt verste.

Jamaica hadde siden uavhengigheten fra Storbritannia i 1962 vært styrt av to politiske partier: People’s National Party (PNP, som er venstresiden), og Jamaica Labour Party (JLP, som er høyresiden). Begge partier hadde forbindelser til gjenger i Kingstons fattigste bydeler, spesielt JLP, som i boka, sannsynligvis også i virkeligheten, hadde gode kontakter i CIA. PNP hadde nemlig forbindelser med Cuba, og var ansett som en fare for USAs sikkerhet.

Hoveddelen av handlingen begynner tidlig i 1976. Det internasjonale pengefondet møttes for å vurdere støtte til det PNP-styrte Jamaica. Samtidig startet et, selv etter jamaicanske forhold, svært brutalt gjengoppgjør i Kingston. Mot slutten av året skulle Bob Marley holde fredskonserten «Smile Jamaica». Det var en vanlig oppfatning at hans sympatier lå hos PNP, som attpå hadde skrevet ut nyvalg like etter konserten. Marley var en samlende figur for hele Jamaica, men noen mente det var nødvendig å stoppe ham. I boka er det løse kanoner (nesten bokstavelig talt) fra JLP og CIA som går sammen om å planlegge attentatet sammen med sine assosierte gjengledere.

Marlon James forteller denne historien gjennom en rekke beretninger fra oppdiktede personer. De fleste lagt i munnen på karakterer som ikke bare snakker jamaicansk patois, men også uttrykker seg i sterkt ruspåvirket tilstand, siden kokainens inntog i Jamaicas underverden er et sentralt premiss for denne fortellingen. Marlon James er en ambisiøs forfatter som lar sine figurer snakke fritt, i ett tilfelle i en setning som går over seks sider, i et annet i et fem sider langt dikt, og en midtseksjon på over hundre sider med tilnærmet stream of consciousness. Likevel er spenningen til å ta og føle på. Språket er fullt av lokale skjellsord (har du ikke visst hva bomboclaat betyr kommer du til skjønne det etter å ha lest boka). Den gir også et godt innrykk av sterkt homofobiske holdninger som har dominert denne kulturen.

Bob Marley omtales konsekvent bare som «The Singer» i romanen, kanskje for å unngå juridiske ubehageligheter. Vi må huske at denne fortellingen er fiksjon. Marley ble virkelig hardt såret, men gjennomførte fredskonserten to dager etterpå. Så forlot han hjemlandet i 16 måneder. I boka får en snikskytter i oppdrag å ta ham ut idet han går på flyet som førte ham bort fra hjemlandet. En forrykt plan om å kidnappe Mick Jagger er også en del av det store spillet, men koker fort bort i alle de andre aktivitetene. Marlon James fletter også inn konspirasjonsteorien om at CIA klarte å påføre Marley kreft gjennom en radioaktiv nål i en sko han fikk i gave i 1976.

Bob Marley kom tilbake for en ny fredskonsert, «One Love», på Jamaica i april 1978. Her kom lederne for PNP og JLP, henholdsvis Michael Manley og Edward Seaga, sammen og tok hverandre i hendene på scenen. En sterk symbolsk handling, men det ble med symbolverdien. Jamaica ble ikke nevneverdig fredeligere. Senere kom det fram at utstyrskasser til fredskonserten ble brukt til å smugle inn våpen. Før valget som brakte JLP til makten i 1980 ble 800 drept i voldshandlinger, inkludert gjenglederne som hadde organisert «One Love»-konserten. 800 døde, i et land med halvparten så mange innbyggere som Norge.

«A Brief History Of Seven Killings» er ekstremt voldelig. Vi kommer fort ut av tellingen over hvor mange som må bøte med livet. De sju drapene i bokas tittel antyder heller hvordan det gikk med mennene bak attentatforsøket. Hva som virkelig skjedde i 56 Hope Road denne dagen er fortsatt uklart, også hvor mange som egentlig var med på angrepet. Det viktigste var at Marley overlevde, og fortsatte å lage sanger i noen år til, til han døde av kreft i 1981. En av dem var «Ambush» fra albumet «Survival» i 1979: «Ambush in the night/Anything money can bring/Ambush in the night/Planned by society». En annen av hans siste sanger var «Redemption Song», som Marlon James beskriver i bokas vakreste avsnitt, her oversatt etter beste evne: «I en annen by, en annen dal, en annen ghetto, en annen slum, en annen favela, en annen township, en annen intifada, en annen krig, en annen fødsel, synger noen «Redemption Song», som om Sangeren hadde laget den for undertrykte å synge, hyle, hviske, gråte, brøle og skrike, akkurat her, akkurat nå.»

Mer fra Dagsavisen