Nye takter

Her er Kim Larsens liv

Kim Larsen var en av Skandinavias aller største artister gjennom tidene. Musikalsk, tekstmessig – og politisk.

«På vegne av Larsen-familien skal jeg med stor sorg meddele, at Kim Larsen i morges er sovet stille ind etter langere tids sygdom. Kim Larsen ble 72 år», skrev hans manager Jørn Jeppesen i en melding søndag formiddag.

Kim Larsen skulle vært på en lang norgesturné i sommer, men uka i forveien ble alle konsertene avlyst. Han hadde allerede avlyst en turné sist vinter på grunn av en kreftdiagnose. Vi håpet han igjen var klar for å møte sitt store publikum i Norge, og rakk å skrive en forhåndshyllest til en av Nordens aller fineste sangere og låtskrivere. Nå er han altså borte for godt.

Kim Larsen var en så «folkekjær» artist at det er fort gjort å trekke snobbete på skuldrene over sangene hans. Så feil kan noen ta. Larsen kom med et helt nytt album i fjor, hans første på fem år. Selv om et sånt ikke kom som en like stor begivenhet som det pleide, var det igjen fullt av larsen’ske observasjoner om livet, og hvordan leve det. De siste årene Kim Larsen turnerte satt han tilbakelent på en stol på scenen. Forklaringen var problemer med ryggen, men de som hadde sett og hørt ham i moderne tid vet at han ikke hadde problemer med å formidle gamle og nye sanger på beste måte.

Saken fortsetter under bildet. 

Kim Larsen kom i vår med sitt første nye album på fem år, og er Norgesaktuell med konserter i Stavanger og Oslo i begynnelsen av august.

Kim Larsen kom i vår med sitt første nye album på fem år. Foto: Morten Rygaard

Da en konservativ dansk regjeringen i 2005 bestemte seg for å lage en kulturkanon over Danmarks viktigste kunstneriske verk var Kim Larsen representert to ganger, med soloalbumet «Værsgod» og Gasolins «Live sådan». Ikke spesielt velkomment for sangeren selv, som i likhet med gruppa Savage Rose tok bestemt avstand fra hedersbevisningen.

– Han connecter så godt med oss, er forklaringen til en av de medvirkende i dansk TVs hyllestprogram da Larsen fylte 70 for tre år siden. Men selv om han er noe av det mest erkedanske vi kan tenke oss, så har han hatt et stort publikum i Norge også, siden gjennombruddet med Gasolin i halvfjerdserne.

Les også: Paul Simon takker av turnélivet med å mimre tilbake til gamle dager (DA+)

Kort vei fra gata til toppen 

Gasolin var egentlig et svært sjarmerende stykke dansk motkultur. Medlemmene levde til å begynne med blant boms og bohemer, og det merkes i innholdet i mange av sangene deres. Med en humor og en god porsjon motstandskraft som gjorde dem helt spesielle i lokal sammenheng. Vi hører det allerede på Gasolins første album. Spor 1: «Langebro». En sang som fortsatt ofte står på settlista for Kim Larsens konserter. En vakker, varm lovsang til gatas utstøtte. Som Larsen selv kjente godt. Da gruppa begynte å nærme seg toppen av salgslistene måtte Kim Larsen bli fortalt at han ikke lenger kunne komme og hente bruktklær på et okkupert hus for de dårlig stilte. Her på Koefod Skole bodde også gatepoeten Mogens Mogensen, som har skrevet tekstene til mange av de mest kjente sangene til gruppa.

Saken fortsetter under bildet. 

Gasolin i sine glansdager i «halvfjerdsene».

Gasolin i sine glansdager i «halvfjerdsene». Foto: CBS

Sånn var Gasolin. Veien fra gata til toppen var kort. Ambisjonene var det ingenting å si på. For omslaget til debutalbumet deres fikk de lov å bruke et utsnitt av en Tintin-tegning av serieskaperen Hergé. Vi skjønner fortsatt ikke hvordan Gasolin fra lille Danmark kunne holde seg inne med produsenten til Queen på plate etter plate. Samarbeidet med Roy Thomas Baker var komplisert. Men konsertopptakene som er gitt ut med gruppa gir grunn til å tro at han gjorde underverker med studioalbumene til Gasolin

Kim Larsen ga ut soloalbumet «Værsgod» i 1973, med sanger Gasolin ikke kunne bruke. Det ble en massiv suksess. Men det var Gasolin som ble den aller største suksessen. I noen år var de Skandinavias nest mest populære poporkester, etter Abba. Mer populære i Norge enn Abba i 1978, med tre album høyt på listene – kanskje typisk nok etter at deres storhetstid var over. Etter at de var oppløst, faktisk.

Gasolins sangtittel «Det bedste til mig og mine venner» ble kjent som livsmottoet til Joachim Nielsen. Da Gasolin fikk sin skandinaviske hyllestplate i 1995, 20 år etter sin storhetstid, kom de norske bidragene fra øverste hylle, fra DumDum Boys, deLillos, The September When og Seigmen. I et intervju i Arbeiderbladet, på vei til lansering i København, ga noen av disse riktignok uttrykk for at medvirkingen mest var for moro skyld. Dette fikk imidlertid Lars Lillo-Stenberg (som ikke var intervjuet i saken) til å ringe oss og understreke at Gasolin i det minste for hans del hadde vært en viktig del av dannelsen, og forståelsen for å uttrykke seg på morsmålet.

Les også: Minnet om en musikklegende: «Å spille skal være litt magisk» (DA+)

Interne gnisninger

Gasolin var et skoleeksempel på skandinavisk rockrealisme. Kraftige gnisninger preget bandet fra begynnelse til slutt. Spesielt motsetningene mellom Kim Larsen og gitaristen Franz Beckerlee. Sistnevnte en «kul kis» som snakket like mye engelsk som dansk, som hadde vært i New York, og som ville at Gasolin skulle synge på engelsk. Kim Larsen har derimot tydeligvis alltid vært sitt folkelige selv, og hans poetiske gjøgleri var hele Gasolins personlighet samlet i én person. Dette er en klassisk skandinavisk rockekonflikt – motsetningen mellom å gå for et nasjonalt gjennombrudd eller gi opp særpreget for å legge hele verden for sine føtter.

Etter at Gasolin sa takk for seg gikk Kim Larsen umiddelbart solo på heltid. «Personnummer»-albumet «231045-0637» i 1979 hadde med Nordahl Griegs «Til ungdommen», her under tittelen «682 A», nummeret den hadde i den danske Højskolesangboken. Kim Larsen var likevel ikke uinteressert i den internasjonale drømmen. Han flyttet til USA for å forsøke å slå an igjen, men var uinteressert i alle nødvendige kompromisser. Han var bare noe for seg selv, for dansk for å lykkes. Det sies at han syklet rundt i New York. Da han kom tilbake til København, noe slukøret, var det at alt virkelig tok av rundt ham.

Les også: Derfor hadde alle musikkinteresserte i Norge på 70-tallet hørt Ry Cooder (DA+)

Toppet hitlistene 

Kim Larsens aller største suksess som soloartist er albumet «Midt om Natten» fra 1984. Den med «Papirsklip» og «Susann himmelblå». Det er tidenes mest solgte i Danmark. På andre plass er forresten Larsens «Forklædt som voksen». I Norge var «Midt om natten» nesten et år på VG-lista, åtte uker på 1. plass. Det som er mindre kjent i Norge er at filmen av samme navn er tidenes mest sette i Danmark, og attpåtil en liten kulturskatt i seg selv.

Saken fortsetter under bildet. 

Kim Larsen og hans medspiller i filmen «Midt om natten».

Kim Larsen og hans medspiller i filmen «Midt om Natten» fra 1984. Foto: Nordisk Film

Kim Larsen og hans kompanjong i filmen er voksne husokkupanter. «Pene, ganske alminnelige mennesker som bare vil ha et sted og bo», som de sier selv. De tar i bruk en tom leiegård sammen med et mer ungdommelig utvalg bohemer og radikale. «Strisserne» kommer virkelig midt om natten og kaster dem ut. Larsen og hans venner starter en ny tilværelse i Sydhavnen i København der de skaper et godt fungerende alternativt samfunn, før overmakten begynner å herse med dem igjen. «Midt om natten» ble regissert av Erik Balling, mannen bak den originale danske «Olsenbanden»-serien og «Matador». Mer folkelig kunne det ikke gjøres, og med Kim Larsens tilstedeværelse ble dette en herlig blanding av feelgood og anarkistisk idealisme. Essensen i Kim Larsens livsverk der, faktisk. Jeg så filmen om igjen nå, og den er fortsatt så flott.

Så tilbake til start. Hvor traust og gammeldags er nå egentlig alt dette? Vel, et av de mest tidsriktige navnene fra det nye århundret er gruppa Gorillaz. Deres mest kjente sang er «Melancholy Hill». Jeg husker fortsatt tittelsangen fra «Midt om natten» så godt at det er blitt helt umulig å høre «Melancholy Hill» uten å innbille meg at det er Kim Larsen som synger – bortsett fra den upåklagelige engelskuttalen til Damon Albarn i Gorillaz.

Denne saken er basert på Geir Rakvaags "Lydhørt"-spalte om Kim Larsen som sto på trykk i juli i år, i anledning Kim Larsens kommende Norgesturne, som kort tid etter ble avlyst på grunn av sykdom.

Mer fra Dagsavisen