Nye takter

Halvdan Sivertsen fra begynnelsen

Halvdan Sivertsen feiret 70 år med stor konsert i Oslo Spektrum. De første platene hans forblir en godt bevart hemmelighet.

Halvdan Sivertsen kan trygt kalles en av Norges mest folkekjære artister. For egen regning har vi flere ganger i tillegg lansert han som en av Norges morsomste menn. Han kan i tillegg til å fylle 70 år (5. januar, for å være nøyaktig) også se tilbake på en karriere som snart har vart i 50 av dem. Som med veldig mange andre store sangere og låtskrivere ble de første årene av Halvdan Sivertsens virksomhet forbigått i stillhet av et større publikum. Men det er ikke ofte at de første platene er så ukjente som i dette tilfellet.

Les også: Om sommerfugler og asylbarn

Det første albumet het «Halvdan 23 1/2 år». Det kom ut i 1973, da artisten var ... skal vi nå se her ... 23 og et halvt år gammel. Dette er et album av sin tid, godt variert innenfor en slags viserock, med et elektrisk band, til og med en «mikromoog» (til 195 kroner, ifølge omslaget). Baksideteksten har et innslag av humoren som vi fortsatt kjenner igjen: «På denne plata er Halvdan Sivertsen ansvarlig for tekster, melodier og arrangementer. Et meget tungt ansvar, noe hans sang og gitarspill til tider bærer sterkt preg av!»

Debutalbumet er likevel ikke noe å skamme seg over. Jeg kan enda huske at åpningslåten som heter «Harry Olsen» ble spilt på radio, og gjorde inntrykk med sin antiautoritære harselas med Forsvaret, der en overentusiastisk ung mann roper over seg om de militære gradene han kan gå i. Her er også flere bekymrede sanger om samlivsspørsmål, svangerskap, prevensjon og abort.

Saken fortsetter under bildet

Portrett av artisten som veldig ung mann. Halvdan Sivertsen på forsida av albumet «Halvan 23 1/2» i 1973. Foto: Tor Waageng/Experience Records

Portrett av artisten som veldig ung mann. Halvdan Sivertsen på forsida av albumet «Halvan 23 1/2» i 1973. Foto: Tor Waageng/Experience Records

Det neste albumet, «Utsikt minus innsikt gir tilnærmet blindhet fra toppen av pyramiden», kom i 1975. Dette er allerede noe helt annet enn debuten. «Avvisevise til Gro» er det første møtet med visesangeren slik han senere skulle feste seg i den kollektive norske bevisstheten.

Men dette er også et eksentrisk variert album. Sivertsen kommer med en programerklæring i «Rock’n’Språk»: «Vi mangler gode rockeord og jeg blir sur/Vi skulle hatt right on/vi skulle hatt sock it to me baby/Vi skulle hatt noe sånt som lay it on me/For rocken har vi importert og du må synge engelsk/Hvis det er rockesanger du vil bli». Her sklir han ut i noen øvelser i rock’n’roll som det hadde vært stort å se igjen på scenen i dag. Vi aner at dette er mer ironi enn indignasjon. Men så synger også Sivertsen fortsatt på et normalisert bokmål. Nesten like rart å høre igjen nå som om han hadde sunget på engelsk.

​Saken fortsetter under bildet

Halvdan Sivertsens første artistår gikk så ubemerket forbi at det første bildet i våre arkiver er fra 1982, og utgivelsen av «Sangen om i mårra». Tydeligvis i den endelige overgangsfasen fra veldig langt skjegg til mer vanlig skjegg.

Halvdan Sivertsens første artistår gikk så ubemerket forbi at det første bildet i våre arkiver er fra 1982, og utgivelsen av «Sangen om i mårra». Tydeligvis i den endelige overgangsfasen fra veldig langt skjegg til mer vanlig skjegg. Foto: Terje Pedersen/Arbeiderbevegelsens arkiv

Side 2 på dette albumet er en suite, delt opp i enkeltsanger, men altså med en større, samlende tanke bak. Dette er Halvdan Sivertsen som reinspikka progrock! Med velkjente vare visepartier, men også fuzzgitar, moog synthesizer, og stort kor. Et omfattende, imponerende arbeid i Norge i 1975. Langt forut for sin tid var også en video – kortfilm som det sikkert het da – av tittelsangen, laget av Knut Eide, også kjent som Bodø fra Stompa-filmene. Det hjalp ikke på oppmerksomheten. Albumet slo aldeles ikke an. Det tok fire år før Halvdan Sivertsen ga ut plate igjen. En evighet på 70-tallet.

Les også: Øystein Sunde: Kjekk å ha

Disse to første utspillene til Halvdan Sivertsen kom ut på Experience Records, et undervurdert selskap som ble startet i Mosjøen, og umiddelbart ble historisk (jo, jeg mener det) med å gi ut den første singelen til Prudence. Det kom et par singler til med Prudence før Experience i 1973 ga ut det første albumet til Sivertsen. Platene ble ofte spilt inn hjemme hos grunnleggeren Nils Johan Øybakken, som var produsent selv.

Også Terje Nilsen ble lansert her. Experience var et indieselskap lenge før dette ble et alminnelig alternativ i platebransjen. Kanskje er det derfor albumene ikke er tilgjengelige på vanlige strømmetjenester ui dag, men selskapet har en egen YouTube-kanal (Experience Norway) der utgivelsene kan høres i sin helhet. I tillegg til Sivertsen og Nilsens tidlige utspill anbefales også albumet «Husmannskost» med Erter, Kjøtt og Flesk, en gammel kultfavoritt vi var innom i forbindelse med det nye albumet til Joddski før jul.

Les også: Heimstadrapperen Joddski

Etter fire stille år fra Nordlands nye poet kom albumet «Nordaførr». Her er det to sanger som lever videre som Sivertsens aller største: «Nordaførr vårvise» og «Kjærlighetsvisa», sanger som noen flotte nordnorske venninner pleide å synge på fest før jeg hadde hørt dem med Sivertsen selv. Det gjorde godt inntrykk. Albumet kom på det politisk radikale selskapet Mai, som i alle fall behersket kapitalismen når det kom til å selge plater. Dette ble et gjennombrudd for Sivertsen, selv om den senere så velkjente vårvisa ustrategisk kommer helt til slutt på albumet, og «Kjærlighetsvise» nesten til slutt.

Alle sangene på dette albumet har «vise» eller «visa» i tittelen. Nå var løpet lagt. Her er sanger om mannsrollen, kroppspress, innkjøp av dyre nye jagerfly – jeg vil si at temaene har holdt seg sørgelig godt. Men dette albumet er helt utilgjengelig i dag. I Norge! I 2020! Synd og skam for et såpass sentralt utspill i norsk kulturhistorie.

​Saken fortsetter under bildet

Halvdan Sivertsen på Norwegian Wood i 2012. Foto: Joacim Jørgensen

Halvdan Sivertsen på Norwegian Wood i 2012. Foto: Joacim Jørgensen

Siden har Halvdan Sivertsen blitt en nasjonal institusjon, med sanger som «Sommefuggel i vinterland, «Førr ei dame», «Venner», og «Ti tusen tommeltotta». Med spøk og alvor i usedvanlig skjønn forening. For å understreke de konsekvente holdningene i sangerens liv og lære går siste ord går til Halvdan Sivertsen (25), fra «Utsikt minus innsikt gir tilnærmet blindet fra toppen av pyramiden»:

«Vel, du syns synd på deg selv du falt av vår karusell

Men vi flinke henger på og du må da forstå

Ja, så dyrt som alt er blitt nå og det er våre penger

Vi skattebetalerne, vi samfunnsbevarerne, vi?

Skulle vi ha gitt deg et miljø? sier du

Et sted å være da? Pøh! Tror du vi er blitt sprø?»

Jeg synes dette har en viss relevans, 45 år etter.

Mer fra Dagsavisen