Nye takter

God jul med Elvis

Elvis lever. Nå igjen på topplistene, med «nye» innspillinger av gamle julesanger. Neste år med konsert i Oslo.

Den siste uka før jula 2017. Ed Sheeran, Taylor Swift og Sam Smith dominerer popmusikken, men det er en slags høytidelig stemning over å se både Roy Orbison og Elvis Presley på lista over de mest populære albumene i Storbritannia.

Med nye album! Jo, på en måte, siden begge har fått gamle innspillinger overhalt av Royal Philharmonic Orchestra. For Orbisons album «A Love So Beautiful» gjelder det alle hans største hits, som «In Dreams», «Oh Pretty Woman», «It’s Over» og «I Drove All Night». På «Elvis Christmas» får vi, ikke helt uventet, høre en rekke av julesangene hans.

Albumet til Elvis kommer etter at to tilsvarende rekonstruerte album, «If I Can Dream» og «The Wonder Of You», har vært massive suksesser de siste årene. Jul med stort orkester, det virket for Kurt Nilsen og Kringkastingsorkesteret, og det fungerer også tydeligvis helt fint for Elvis Presleys ettermæle. Innholdet er satt sammen av de to julealbumene han opprinnelig ga ut, «Elvis’ Christmas Album» fra 1957 og «Elvis Sings The Wonderful World Of Christmas» fra 1971.

Heller denne enn «Christmas Duets» som kom for ti år siden, der en rekke countrysangere omsider fikk anledning til å synge sammen med Elvis, uten å gjøre ham noen stor tjeneste.

Elvis -hysteriet hadde slått ut for fullt i 1957. Fire singler gikk til topps i USA, og han hadde lagde tre spillefilmer i løpet av et års tid. Julealbumet ble spilt inn på tre dager i september. Det kom ut i november, samtidig med filmen «Jailhouse Rock» og sangen av samme navn, som nok skapte mer og liv og røre blant den nye generasjonen.

Men julealbumet solgte tre millioner umiddelbart, og ti millioner til i årene som fulgte, alt dette bare i USA.

«Elvis Christmas Album» inneholdt 13 sanger, fire av dem ikke-sesongbetonte gospelnummer som før var utgitt på EP-en «Peace In The Valley». Det begynte med «Santa Claus Is Back In Town», en originallåt av Jerry Leiber og Mike Stoller, som også var den eneste sangen som fulgte opp Elvis Presleys’ rykte som en potensiell samfunnsfiende som kunne ødelegge lov og orden med sin vågale stil.

Ellers var det mange kjente og kjære julesanger på plass. Men «White Christmas» vakte anstøt hos komponisten Irving Berlin, som kalte denne versjonen «en profan parodi på en avholdt julesang». Han satte kontoret sitt på saken, de ringte rundt til alle radiostasjoner å be dem om å ikke spille verken denne, eller noen andre sanger fra albumet. Presley brukte arrangementet til The Drifters, som fikk en r & b-hit med den samme sangen to år i forveien, uten store reaksjoner, siden den ikke hadde gjort større inntrykk i den hvite delen av befolkningen.

Det er veldig vanskelig å høre noe provoserende over «White Christmas» med Elvis. Han har en slags lett jazzfrasering i framførelsen, men den er så smektende og respektfull som det går an, og koret i bakgrunnen er nesten over toppen familievennlig. Oppstusset er nok heller et symptom på en svært fiendtlig innstilling til den nye musikken, som var i ferd med å ødelegge hele den gamle ordenen.

Frank Sinatra ga ut sitt første hele julealbum i LP-alderen, «A Jolly Christmas», samtidig med Elvis. Det var den gamle og den nye tid som møttes. Elvis gitt til topps på albumlista i USA, Sinatra nådde en 18. plass

Tidlig året etter dro Elvis Presley i militæret. Han etterlot seg en rekke ferdig innspilte nye hitsingler, kom tilbake, og fortsatte mer eller mindre der han slapp, selv om mange mente at han aldri ble den samme igjen. Neste år er det 50-årsjubileum for hans «comeback special» fra 1968, og tre år etter dette igjen kom enda ei juleplate, der ånden fra Las Vegas var like sterk som julestemningen.

Elvis Presley,KUL Anm Musikk B 1 sp:«Elvis Christmas»
KUL Anm Musikk C 1 sp:RCA/SONY

Ironien i det nye samarbeidet med Royal Philharmonic Orchestra fra London er at Elvis aldri kom til Storbritannia i sin levetid, bortsett fra en mellomlanding i Skottland på vei hjem fra militærtjenesten i Vest-Tyskland. Suksessen til disse orkestrerte Elvis-albumene har ført til turneer der rockekongen opptrer på storskjerm, med et fullt orkester under. Neste sommer er det ut på veien igjen, sannsynligvis uten julesangene, men med hans tidligere kone Pricilla Presley som en slags vertinne for kvelden.

Noen vil ha problemer med å akseptere sånne forestillinger, men med dagens arenashow blir publikum sittende og glo på en storskjerm uansett, så forskjellen er kanskje ikke så stor. Så til vi kan se Elvis like naturtro som hologrammet i «Blade Runner 2049»…

Roy Orbison er også tilbake på toppen, med litt hjelp fra Royal Philharmonic Orchestra.

Roy Orbison er også tilbake på toppen, med litt hjelp fra Royal Philharmonic Orchestra. Foto: Janet Mocaske/Sony Music

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

I en alder der samplingsteknikken har stått for mye av den mest banebrytende lyden vi hører, skal vi aldri ta prinsipiell avstand fra påfunn, men både for Elvis Presley og Roy Orbison må det være lov å hevde at de originale innspillingene fortsatt ikke låter så verst. Mange vil nok foretrekke de opprinnelige innspillingene. Som er forseggjorte nok, med hans trofaste band i fin stil, og et smektende julekor bak. Sangene fra 1971-albumet var i utgangspunktet storslåtte nok, ofte med strykere og blåsere på plass allerede. Vi skal ta med at tre av Norges største Elvis-disipler har laget sin egen hyllest til disse julesangene: på albumet «I Wish Everyday Could Be Like Christmas» synger Paal Flaata, Stephen Ackles og Vidar Busk sine egne sanger.

Mer fra: Nye takter