The Damned på omslaget av sitt første album, «Damned Damned Damned» i 1977.

Fordømt moro

Nå er det gått 40 år siden punken snudde opp ned på rocken. De første på plate var ikke Sex Pistols eller The Clash, men The Damned. Fredag spiller de på Øyanatt i Oslo.

 

The Damneds «New Rose» ble 22. oktober 1976 den første singelen fra den nye britiske punkrocken. I februar 1977 fulgte «Damned Damned Damned» opp som det første albumet. «New Rose» skulle kanskje tidsriktig høres og forstås som «nevrose», men det er ikke helt sikkert. The Damned hadde litt for mye humor til å bli tatt så på alvor som det var forventet i den nye bølgen. Mens The Clash sang «no Elvis, no Beatles, no Rolling Stones» i sangen som het «1977» spilte The Damned «Help» på baksida av «New Rose».

The Damned var sangeren Dave Vanian, bassisten Captain Sensible, trommeslageren Rat Scabies og gitaristen Brian James. Brian James, hva slags tullenavn var nå det i en sånn sammenheng? Men det var James som skrev de fleste låtene. Han hadde også vært med i det smått legendariske bandet London SS, startet av nordmannen Geir Waade, og et første tilholdssted for en lang rekke punkehelter, som Mick Jones fra The Clash, Tony James fra Generation X og Casino Steel fra The Boys.

Se video: Øya, bra eller dårlig?

The Damned var et av de første navnene på det nye plateselskapet Stiff, som ikke var mest opptatt av den rene punkestetikken, men at musikken hørtes ny og frisk ut. Det første albumet deres ble produsert av Nick Lowe, som selv hadde gitt ut den aller første singelen på Stiff, men ikke selv falt under punkbegrepet. Da The Damned ble spurt om hvem de ville ha med seg på oppfølgeren svarte de Syd Barrett, den fortapte grunnleggeren av Pink Floyd. De måtte nøye seg med Floyds stødige trommeslager Nick Mason, det ble et snodig album av dette samarbeidet, og The Damned mistet enda litt av kredibiliteten på gatenivået.

Brian James forlot The Damned etter bare ett år i rampelyset. Mesteparten av 1978 glimret gruppa med sitt fravær. Sånn var tempoet i rocken at når The Damned ga ut en ny singel ett år etter var det nærmest som et lenge etterlengtet comeback. «Love Song» oppfylte heller ikke kravene til aggressivt tekstinnhold, men var sprek og fengende nok til å ta dem inn på Storbritannias Top 40 for første gang. Det samme klarte oppfølgeren «Smash It Up», men The Damned ble aldri folkehelter. Punkrocken lot seg ikke så lett selge.

Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook!

Det hører derimot med til denne fornøyelige fortellingen at Captain Sensible plutselig ble popstjerne som soloartist i 1982, da hans bekymringsløse versjon av «Happy Talk» fra Rodgers og Hammersteins musical «South Pacific» gikk helt til topps på hitlista. Etterpå ga han ut albumet «Women And Captains First», med et omslag der kapteinen ble firet ut i første livbåt fra et synkende skip sammen med Dronning Elizabeth og Margaret Thatcher. Et ordentlig gøyalt album, ikke uten politiske undertoner. Sensible fikk en ny stor hit under Falklandskrigen to år etter, med «Glad It’s All Over», og var i årene som fulgte en entusiastisk spilloppmaker i de anarkistiske utkantene i britisk politikk,

Captain Sensible sluttet i The Damned i en periode senere på 80-tallet. Gruppa bevegde seg over i en slags goth-retning, og fikk sin eneste virkelig store hit da en versjon av Barry Ryans storslåtte «Eloise» nådde en 3. plass på singellista i 1986. Siden har de fortsatt og fortsatt. I dag er Dave Vanian og Captain Sensible fortsatt sentrale i The Damned. De andre medlemmene har «bare» vært med imellom 12 og 20 år. Det er åtte år siden forrige nye album, men de var fortsatt store nok til å holde sin 40-årsfest i Royal Albert Hall i mai. Det er langt igjen til 1976, fredag spiller de på litt mindre John Dee i Oslo, men dette må fortsatt regnes som en begivenhet.