Bilde 1 av 3
Nye takter

Folkrock forever

Med Fairport Convention på vei til Norge igjen, er det en god anledning til å minne om gruppas stolte historie gjennom 50 år.

Selv om de aldri ble superstjerner er Fairport Convention et av de store navnene i britisk pophistorie. Og et av de beste. De stadige utskiftningene i gruppa gjorde det vanskelig å holde oppe momentumet i gruppa, men de etterlot seg en lang rekke innspillinger som er herlige å høre igjen. Som vi blir minnet om med en ny CD-boks, med 130 låter fra de første ti årene.

Mange forbinder Fairport Convention først og fremst med Sandy Denny. Hun var ikke kommet med da talentspeideren Joe Boyd oppdaget gruppa på den psykedeliske klubben UFO i London i 1967. Under et besøk på Bylarm fortalte Boyd om ei gruppe med sangerne Ian Matthews og Judy Dyble i spissen, som først og fremst framførte repertoaret til de vanlige amerikanske låtskriverne. Men som til slutt prøvde seg på «East-West», et utfordrende gitarnummer av The Butterfield Blues Band. Boyd ristet oppgitt på hodet av denne dumdristigheten, før nakkehårene reiste seg. Den 17 år gamle gitaristen Richard Thompson viste seg å være voksen nok til oppgaven. Og vel så dét.

Fairport Convention ga ut sitt første album i 1968. Richard Thompson og Judy Dyble var kjærester. Da de slo opp benyttet Joy Boyd anledningen til å introdusere Sandy Denny, ei 21 år gammel jente med en følsom stemme som sto i sterk kontrast til personligheten hennes ellers. Med Denny i front ga gruppa ut tre album i 1969: «Unhalfbricking», «What We Did On Our Holidays» og «Liege & Lief». Alle sammen kvalifiserte klassikere, men det er «Liege & Lief» som har status som gruppas høytidsstund. Et høydepunkt i britisk folkrock, en innflytelsesrik stil i årenes som fulgte. Men selv om begrepet har en aura av ringdans og busserull var Fairport Convention mye mer enn et vanlig «jigs and reels»-band. Det som står sterkest igjen etter dem er et utsøkt utvalg evig moderne sanger som Denny og Thompson skrev selv, som «Who Knows Where The Time Goes», «Crazy Man Michael», «Fotheringay», «Meet On The Ledge» og «Come All Ye», framført med hennes alltid inntrengende stemme, og hans briljante gitarspill.

Etter disse tre albumene var Fairport blitt et begrep i britisk musikk. Da sluttet Sandy Denny, samtidig med grunnleggeren Ashley Hutchings, som dannet Steeleye Span. Dette kunne være slutten for gruppa også, men det viste seg fort at de hadde tre gode vokalister til. Richard Thompson, Simon Nicol og felespilleren Dave Swarbrick hørtes alle ut som garvede folkesangere. De fortsatte med albumet «Full House», som er like sterkt som forgjengerne, og inneholdt «Sloth», en av gjengangerne i Fairport-repertoaret gjennom alle besetninger siden. Samtidig, utenom albumet, kom singelen «Now Be Thankful». Som alltid har vært min definitive Fairport-favoritt, og som bekrefter deres vokalstyrke. Da Dave Swarbrick døde i fjor ble jeg sittende noen sommerkvelder og se den ene versjon av «Sloth» etter den andre, fra de forskjelligste steder og tider, blant annet et NRK-opptak fra Ålesund i 1976, der jeg selv sto rett foran scenen og så på. Swarbricks død ble forresten rapportert i avisen The Telegraph allerede i 1999, da han bare var innlagt på sykehus i Coventry. – Det var ikke første gangen jeg døde i Coventry, kommenterte Swarbrick.

Fairport Convention overlevde også Thompsons avgang i 1971. Men det var han som brakte arven best videre, nå sammen med kona Linda, med en rekke av 70-tallets aller beste plater. I 1975 kom Sandy Denny midlertidig tilbake for albumet «Rising For The Moon». Samme år gjorde de en konsert i Chateau Neuf i Oslo, som omsider kom ut på et eget album i 2006. Sandy Denny døde i 1978, etter en sannsynligvis livsstilsrelatert hjemmeulykke.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Besetningen på konsertopptaket fra Oslo omtales spøkefullt som nr. 52B. Å holde rede på det skiftende personellet i Fairport Convention er en utfordrende øvelse. Men Fairport i dag er i alle fall Simon Nicol, som var der da de startet, og Dave Pegg, som kom med i 1969. Rick Sanders har «bare» vært med i 37 år, Chris Leslie og Jerry Conway i henholdsvis 22 og 19 år. Gruppa har sin egen festival hjemme i England, Cropready, tre dager hver august, der de tar vare på sin egen historie. I år hadde de med både Richard Thompson, Judy Dyble og Ian Matthews’ Plainsong. Også likesinnede artister slipper til. I forfjor var for eksempel Emmylou Harris og Katzenjammer på plakaten. På internettet kan vi se Katzenjammer spille «Crazy Man Michael» mens publikum blir tatt av et veldig typisk høljregn.

Vi kan ikke gjøre oss ferdige med Fairport for denne gang uten å fortelle at Richard Thompson holder på og holder på, på egen hånd. Han har nettopp gitt ut albumet «Acoustic Classics Vol. 2», der han spiller flere av sine aller beste sanger alene med gitaren. Også Fairports «Crazy Man Michael», enda en gang. Det finnes selvfølgelig også en Vol. 1. Til sammen en påminnelse om at Thompson også er en fremragende sanger, i tillegg til å være en strålende låtskriver og verdens beste gitarist. Alle tiders mest komplette artist.

«Come All Ye» er en sånn CD-boks som konsentrerer seg om opptak ikke så mange har hørt før, men har likevel med de vesentligste låtene, slik at det kan høres som en historie om de ti første årene. En veldig lang historie med sine ti timer musikk. For dem som ikke kjenner historien fra før anbefales «The History Of Fairport Convention», den første samlingen fra 1972, fortsatt den beste, og intakt på strømmetjenestene. Der er også samlingen «Gold», som går litt mer i dybden. Den nye «Come All Ye» er også i strømmen, men med mange rare hull i spillelista. Blant annet får vi ikke høre deres versjon av «All Along The Watchtower» fra Chateau Neuf i 1975, som er inkludert i CD-boksen.

Fairport Convention spiller på Sekkefabrikken på Slemmestad 12.10, Riksscenen i Oslo 13.10 (utsolgt) og drar videre for to konserter i Trøndelag.

Mer fra: Nye takter