Firebeats Inc i 1966: Bjørn Borg, Walther Bjerke, Yngve Bjerke og Arild Hansen. FOTO: HMV/EMI

Firebeats flammer opp igjen

Den største fortapte klassikeren i historien om norsk rock er endelig tilgjengelig på plate. 
48 år etter utgivelsen kommer debuten til 
Firebeats Inc ut igjen - i England.

Firebeats Inc.

«Firebeats Inc - Expanded Edition»

RPM/Cherry Red

- Dette overrumplet meg. Det har vært mye snakk om plata vår de siste 10-15 årene, mer enn noensinne. Men at vi skulle komme ut i England hadde vi ikke trodd. Den gangen var det bare en drøm. Men det som er synd, er at mange av dem som trodde på Firebeats aldri skulle få oppleve dette, sier sanger og gitarist Yngve Bjerke. Dette med Inc til slutt i navnet kom for å skille seg ut fra alle som hadde The først.

Sent i 1966 ga oslogruppa Firebeats Inc ut sitt første album. Det ble bare presset i 500 eksemplar, men salget var godt nok til at den karet seg inn på en 18. plass på VG-lista tidlig i 1967. Ei uke de delte plass med Beatles, Rolling Stones, The Kinks, The Who, The Hollies, Beach Boys, The Pussycats og Erik Bye, med filmmusikken fra «Sound of Music» på topp. Vi kan slå fast at konkurransen var hard. Albumet til Firebeats Inc forsvant fort ut, og det har ikke vært å oppdrive siden. Bortsett fra på samlermarkedet, der originale eksemplar har blitt omsatt for tusenvis av kroner. Nå kommer det ut igjen på CD, i en utvidet utgave med en rekke av gruppas singler på kjøpet. Albumet kommer etter et initiativ fra pophistoriker, musikkjournalist og leksikonforfatter Jon Vidar Bergan, som også har skrevet teksten i innleggsheftet. Han tok kontakt med det britiske selskapet RPM, et underselskap av Cherry Red, som spesialiserer seg på nyutgivelser fra 60-tallet. Selskapet tente på ideen. De gir nå ut plata på CD, men selger ikke vinyl, så LP-utgaven forblir en sjeldenhet inntil videre.

I omslagsnotatene på originalutgaven skriver daværende musikkjournalist i Arbeiderbladet, Erik Heyerdahl, på engelsk, at det er sjelden at norske popgrupper får gi ut egne LP-plater. Det krever helt fremragende egenskaper, både som sangere og musikere, en personlig stil, og et eget repertoar. Et gjenhør med Firebeats Inc gjør det klart at de oppfylte kravene med glans. Selv om vi hører påvirkningen fra The Who, The Kinks, The Byrds og mange andre har de et egen tak på den nye popmusikken. Låter som «I Never Knew The Sun Could Shine So Brightly At Night», «Goodbye To This World» og «I Can‘t Find Nobody» burde regnes som historisk norsk pop. Dette kan godt være den aller beste LP-en noe rockeband laget i Norge på 60-tallet. Det er ikke bare fordi den fantes i så få eksemplar at den har fått en så høy status internasjonalt.

Firebeats startet i november 1962, etter at frontmannen Yngve Bjerke kom hjem etter noen år i Australia. Han skrev noen mindre hits for en bergenser som kalte seg Bob Bergen. Så startet han Firebeats Inc, og begynte å spille inn sangene sine med gruppa. De gikk i studio i 1963, hos EMI-representant Carl m. Iversen i Youngsgata 1. og ga ut en liten rekke singelplater fram til de fikk lage et helt album i 1966. Firebeats spilte først og fremst i Gamlebyklubben, i kjelleren på Gamlebyen skole. De fikk øve der tirsdager, mot å spille annenhver fredag. Der var det som oftest stapp fullt. Likevel ble ikke Firebeats like mye omtalt som samtidige grupper som Pussycats, Vanguards og Beatnicks. De var ikke med i det gode selskapet som fikk dele den lille radiotiden som var til rådighet, eller som kom på TV i ny og ne.

- Det var ikke så mange som snakket om LP-en vår. Det sto noen notiser i avisene, men vi var tidlig ute. Den første LP-en til Pussycats kom omtrent samtidig, men vi hadde bare originalstoff, det hadde ikke de, sier Yngve Bjerke. Han har hørt at prisen på LPen har nådd opp mot 8.000 kroner i Norge, og det ryktes at et eksemplar er solgt for 18.000 kroner i Japan. Høy samleverdi kommer imidlertid ikke gruppa til gode. De hadde knapt plata selv.

- Steen og Strøm tok inn ti eksemplar i 1966. De fikk solgt halvparten, resten var på billigsalg for fem kroner til slutt. Jeg kjøpte dem dessverre ikke. Det er mye man kan angre, sier Yngve Bjerke.

LPen til Firebeats Inc er spilt inn i strålende mono. - Vi hadde bare en båndopptaker med ett spor. Noen steder gjorde vi pålegg som vi kopierte over på en annen opptaker, men der hører du at det suser. Alt måtte mikses der og da. Teknisk var det en annen verden. Men det kan høres på platene at teknikeren blir bedre etter hvert. Han var vant til å spille inn Jens Book-Jensen, Stordahl og Engerdahl, Inger Jacobsen og Grethe (Kausland). Så kom vi med elektriske instrumenter. Han var redd instrumentpilene på miksebordet skulle gå i bånn og bøye seg, forteller Bjerke. Det hører med til historien at Firebeats også spilte på noen av platene til de nevnte artistene.

Firebeats (uten Inc til slutt) ble et slags danseband på 70-tallet, og ga ut en rekke plater med sangeren Ingjerd Helén i spissen.

- Men vi spilte fortsatt de samme låtene, sammen med noen av hennes låter, og noe mer country & western. Men hvis man tenker på danseband som Vikingarna og Thorleifs, vi var aldri noe sånt. Men vi spilte alltid for høyt. I alle fall ifølge arrangørene, humrer Yngve Bjerke.

Firebeats lå også øverst på Dansktoppen i ni uker med «Klapp i takt». De turnerte i Thailand, og spilte for det amerikanske flyvåpenet i Thule på Grønland. I 1980 var det over. Men et ekstra morsomt poeng i denne historien er at Firebeats Inc er kommet sammen igjen, og ga ut albumet «2» i fjor, 50 år etter debuten. Selv om medlemmene til daglig er spredt over hele verden.

- Jeg fikk et spørsmål om framtidsutsiktene. Jeg er 70 nå, og har ikke store framtidsvyer. Men vi henger jo med, sier Yngve Bjerke. For vår del etterlyser vi nå et eller annet lokalt popsenter som tar ansvar for å få «Firebeats Inc» framført i sin helhet på konsert.

geir.rakvaag@dagsavisen.no