En stemme for evigheten

Linda Ronstadt
«Just one Look»
Rhino/Warner

På 70-tallet ble Linda Ronstadt en av de aller mest populære artistene i USA. Siden utfordret hun både seg selv og publikum ved å gå videre i en rekke forskjellige retninger, alltid med like stor innlevelse og selvsikkerhet. Hennes siste album kom i 2004. Vi begynte å synes det var lenge siden sist, da hun i 2011 fortalte at hun trakk seg tilbake for godt, og i 2013 la til at hun var rammet av Parkinsons sykdom, og aldri kunne synge igjen.

Linda Ronstadt ble først kjent i gruppa Stone Poneys, med «Different Drum» i 1967. Skrevet av Michael Nesmith, som ikke fikk gjennomslag for sine egne sanger i The Monkees. En av grunnene til at Linda Ronstadt ikke alltid får den oppmerksomheten hun har fortjent er at hun ikke skrev så mange sanger selv. Hun var derimot er en formidabel formidler av andres sanger.

– Jeg liker å høre på Linda Ronstadt og Ella Fitzgerald, men jeg tenker ikke på sangene deres som coverversjoner. Jeg mener at å formidle sanger av andre er undervurdert. Du kan bruke sangene til å lære mer om livet, sa artisten Rumer til oss for et par år siden.

Linda Ronstadt sang «I Will Always Love You», «Rivers of Babylon» og «Willin’» lenge før andre gjorde sangene enda mer kjente. Hun ble en av de største popartistene i USA midt på 70-tallet, med seks Rolling Stone-forsider. Det kan ikke undervurderes at hun var fotogen som få andre, selv om hun ikke alltid følte seg bekvem med denne delen av virksomheten.

Hvis man skal velge et sted å begynne å høre på Linda Ronstadt er det store gjennombruddet «Heart Like A Wheel», fra 1974, et utmerket utgangspunkt. Regnet av mange som et av tidens fineste album, og innlemmet i den amerikanske kongressens nasjonalregister over innspillinger som har ekstra stor «kulturell, historisk eller estetisk betydning». «Heart Like A Wheel» er et utmerket eksempel på Ronstadts utsøkte smak når det kom til å velge sanger. Tittelsangen var av Kate and Anna McGarrigle. Ingen visste hvem de var den gangen. Åpningslåten «You’re No Good» tok Ronstadt helt til topps på singellista. Oppfølgeren «When Will I Be Loved» ble nr. 2. Den store suksessen satte en standard for resten av 70-tallet hennes. Singlene var gjerne versjoner av gamle kvalifiserte hits, mens albumene inneholdt et langt mer variert repertoar, som understreket hennes allsidighet. Å tro at Ronstadt bare var en alminnelig countrysanger er en stor misforståelse. Det var ikke så mange andre amerikanske arenaattraksjoner på 70-tallet som framførte låter av Warren Zevon eller Elvis Costello.

Linda Ronstadt fortsatte alltid å lage popmusikk. Men listeplasseringene ble lavere, og hun søkte nye utfordringer. Mot plateselskapets ønske ga hun ut en trilogi med standardlåter, lenge før alle og enhver og Rod Stewart skulle gjøre slike album. Ronstadt sin var laget sammen med Nelson Riddle, den fremste arrangøren fra glansdagene til «den amerikanske sangboka». Hun lagde også tre spanskspråklige plater med mariachi-musikk for å framheve sine mexicanske røtter. «Dedicated to the One I Love» var et album der en rekke gamle hits ble tolket som godnattsanger – Spector, Beach Boys og Everly Brothers, men også Queens «We Will Rock You», som vi egentlig aldri vil høre igjen i noen versjoner, men som får ny mening når vi ser for oss Ronstadt synge den forsiktig foran vogga.

I 1989 gjorde hun comeback øverst på hitlistene med Jimmy Webbs «Don’t Know Much», en av fire duetter med Aaron Neville på det flotte albumet «Cry Like A Rainstorm, Howl Like The Wind». Siden det bare er fire måneder igjen til jul minner vi også om at hennes album «A Merry Little Christmas» fra 1990 er et av de fineste i avdelingen for sesongbetonte sanger.

Hva mer kan vi si om Linda Ronstadt? Det er hun som synger sammen med Neil Young på «Heart Of Gold». The Eagles var backingbandet hennes. Riktignok før de ble Eagles, men dette er en lang historie. Sammen med Frank Zappa lagde hun en reklamelåt for barbermaskiner. Hun lagde to flotte album som gruppa Trio, med Emmylou Harris og Dolly Parton. I to år sang hun hovedrollen i operetten «The Pirates of Penzance» på Broadway. Se også hennes utsøkte versjon av «Blue Bayou» med The Muppets, og kampanjesangen for Barney Gumbles «Plow King» i «The Simpsons».

Det nye påskuddet for å skrive om Linda Ronstadt kommer med den nye samlingen «Just One Look», med 30 av hennes mest publikumsvennlige poplåter. En helt grei oversikt, selv om presentasjonen til selskapet Rhino ikke lever opp til gammel standard. Ingen omslagsnotater, ingen kuriositeter. De gamle samleplatenes tid er forbi. I strømmealderen kan man lage spillelister over de beste sangene selv, eller stole på at andre har gjort det for oss. Den legendariske Tor Milde laget en utmerket liste med mange av Linda Ronstadts fineste stunder for Wimp høsten 2013, som går mer i bredden enn det nye albumet. Mildes begravelse et halvt år etter sluttet med tonene av «Different Drum». Dessverre får vi aldri høre Linda Ronstadt synge nye sanger mer. Som Tor Milde skrev i sin følgetekst for Wimp: Lindas stemme er mistet for alltid. Enda godt at vi har tatt vare på dens aller største stunder.