Eminem har vært en av verdens mest populære, men også mest omdiskuterte artister de siste 20 årene. Det er kanskje lenge siden sist han hadde så mye nytt å melde, men konserten på Voldsløkka 30. juni solgte ut på seks minutter i vinter. Første gang Eminem var i Oslo, i 1999, opptrådte han for i overkant av 1.000 fans på et ikke utsolgt Rockefeller. I Oslo Spektrum 1. februar 2001 var det derimot helt fullt med 9.000. Nå kommer 50.000 mennesker for å se og høre ham, det største antallet betalende på én konsert i byen noen gang. Vi tør ikke tenke på hvordan dette skal utvikle seg videre hvis han bestemmer seg for å vende tilbake enda en gang.
Hvis den kommende konserten blir den største som har vært i Oslo, så var forrige gang kanskje den største i gjennomslagskraft og overbevisning. Vi hadde vært noen ganger i Oslo Spektrum i løpet av de ti første årene på stedet, på de aller fleste konsertene faktisk, men aldri sett noe lignende. Uttrykket «rive ned huset» er velbrukt, men her gikk det faktisk an å bli litt redd der oppe på tribunene. Et ungt publikum hylte seg hese. I tekstene til Eminem går det som kjent fort for seg, men de kunne tekstene på rams, og energiutvekslingen mellom salen og scenen var ubeskrivelig.
Eminem på scenen i Inglewood, California, tidligere i år. Foto: Kevin Winter/NTB scanpix
Mest spesielt var det at denne konserten kom etter ettermiddagen med det store demonstrasjonstoget til minne om Benjamin Hermansen, 15-åringen som nettopp var drept av tre nynazister. Mange som var i Oslo Spektrum kom nok rett fra dette opptoget. Eminem hadde hørt om hendelsene, og kom med noen meldinger om gjerningspersonene som ikke var helt forenlig med alminnelig norsk straffeutmåling. Etterpå fikk han 9.000 til å rope «fuck the nazis» i kor, før han ba om noen sekunders stillhet. Konserten var ellers en markering mot rasisme i seg selv, slik Eminem boltret seg på scenene sammen med sine åtte svarte lekekamerater.
«Først og fremst er dette en knallhard rapfaglig uangripelig opptreden fra den rapperen som i dag best har forstått hvordan man holder publikum i ånde. Gjennom lek med identiteter, frekke meldinger, gjennom skremmende intens framføring og ikke minst, gjennom å leke med vår frykt, slik de best skrekkfilmene kan speile de tingene et samfunn ubevisst frykter», sto det i Bernt Erik Pedersens anmeldelse i Dagsavisen. Eminems framtoning på scenen var en kombinasjon av filmene «Motorsagmassakren» og «Fredag den 13.» Foran ei rønne av et hus, omtrent som det på omslaget av «The Slim Shady LP»-albumet, som han fortalte var et sånt hus han selv vokste opp i. Eminem var i det hele tatt skrekkbildet av USA, eller the Divided States of Embarrassment, som han senere har kalt det selv.
Eminem slo gjennom med albumet «The Slim Shady LP» i 1999, produsert av Dr. Dre, som definerte utviklingen i hipp hop mot slutten av dette tiåret. Her i avisa hadde Bernt Erik Pedersen fått tak i et importeksemplar. «På sitt andre album spiller Eminem skikkelsen Slim Shady, og spytter ut vers etter hektisk vers med skrudde fantasier og drøye erklæringer», sto det i anmeldelsen. «Dres hvite håp», var overskriften, inspirert av et gammelt begrep på hvite boksere som forsøkte seg å hevde seg mot den svarte verdensmester Jack Johnson. Albumet hadde klare meldinger til de som ignorerte Eminem på grunn av hans hudfarge: «some people only see that I’m white/Ignoring skills».
Eminem har ofte framstilt forskjellige figurer i sitt kunstneriske virke. Heller ikke denne pistolen er ekte. Foto: Universal Music
En måned etter kom albumet ut i Norge. «Eminem har gjort stor suksess med å bryte alle moralske barrierer med usensurerte tekster om voldtekt, seksuell trakassering, tisse på offentlige steder og lignende «opprørsk» oppførsel», meldte NTB. Dagbladet og Aftenposten fulgte på med å gi albumet terningkast 2. Da Eminem kom til Rockefeller et halvt år etter, var oppstusset fortsatt ikke stort nok til at konserten ble utsolgt. Men med albumet «The Marshall Mathers LP» fra 2002 ble Eminem den største artisten i det nye århundret. Først og fremst gjennom singelen «Stan», med sin effektive bruk av Didos «Thank You» i bakgrunnen – eller forgrunnen, om man vil.
«Stan» er en av disse låtene som fikk mange til å ta avstand fra Eminem, på grunn av det brutale innholdet. En fortelling om en besatt, forstyrret fan (eller faen), som lar frustrasjonen over ikke å få respons fra sitt idol gå ut over sin gravide kjæreste. Nå hadde det seg sånn at Jan Kjærstad dagen etter Eminems konsert i Oslo ble utropt som vinner av Nordisk råds litteraturpris for 2001. Dagen før hadde Kveldsnytt omtalt Eminem som «voldsforherligende». Men ingen hadde noen gang funnet på å forveksle Jan Kjærstad med seriemorderen som er hovedperson i romanen «Rand». Så vi lekte oss den gangen litt med å sammenligne «Stan» og «Rand». Fra
«Hey Slim, that’s my girlfriend screamin’ in the trunk
But I didn’t slit her throat, I just tied her up, see I ain’t like you
‘Cause if she suffocates she’ll suffer more, and then she’ll die too
Well, gotta go, I’m almost at the bridge now»
til
«Hun treffer det ene brofundamentet med en dump lyd og glir ned i vannet. Jeg går til den andre siden for å se om hun kommer fram (slik vi gjorde som barn, med pinner). Jeg ser ingenting. Kan hende har hun satt seg fast midt under. Flere ender kommer svømmende, tilkalt av plasket».
Til tross for Dagsavisens gjentatte forsvar for Eminem fortsatte protestene å følge ham rundt i verden. På konserten i Oslo lot han som han svelget en ecstasypille. I England ble han politietterforsket for det samme stuntet, og unnskyldte seg ydmykt med at det var tyggegummi. Å svelge tyggegummi kan blokkere tarmsystemet og forårsake akutt blindtarmsbetennelse, advarte en lege i den moralistiske avisa The Sun. Den kontinuerlige kritikken mot Eminems påståtte homofobi stilnet imidlertid litt da Elton John sang Didos part i «Stan» med rapperen under Grammyshowet, tre uker etter konserten i Oslo. Sjelden har en artist hatt et større momentum enn Eminem vinteren 2001.
Heldigvis finnes noen glimt fra oslobesøket i 2001 bevart på film, i seks minutter fra dokumentarfilmen «All Access Europe». Med bare noen korte ekstatiske glimt fra salen i Oslo Spektrum, men mest oppsiktsvekkende er det at Eminem kommer inn i garderoben etterpå, er helt slått ut av publikum, og sier at dette er det største han har vært med på. – De sang hele skitten, hver eneste sang. De kan tekstene bedre enn jeg, der jeg fucka opp kunne de ordene, og alt. Goddamn, jeg har aldri vært i en sånn by, sa Eminem. – Ja, og så disset vi nazistene og alt, sier en i gjengen hans. – Ja, det elsket jeg, sier Eminem. Men det skulle altså gå 17 år før han nå kommer tilbake til Oslo igjen.