Blåere enn blått i 20 år

Blå åpnet dørene ved Akerselva 26. februar 1998. Samme helg gikk det første Bylarm av stabelen i Trondheim. Begge påfunnene ble pådrivere for utviklingen i norsk musikk i de 20 årene som er gått siden.

Den første konserten på Blå var med gruppene Jaga Jazzist og Phileas Fogg, sistnevnte senere kjent som Päronsoda. Jaga Jazzist kommer tilbake og spiller der igjen 26. februar i år (utsolgt). De var nærmest et husorkester i startfasen, og har i likhet med flere andre av musikerne som spilte fast på Blå blitt sentrale skikkelser i det norske musikklivet siden.

Blå ble et møtested for jazzmusikken og de nye bevegelsene i klubblivet, også kjent som house, acid jazz, drum’n’bass og veldig mye annet. Bugge Wesseltofts New Conception Of Jazz og Nils Petter Molvær med «Khmer» hadde allerede tatt jazzmusikken inn i nye elektroniske spor. Klubber som HeadOn og Jazid hadde forberedt stemningen i flere år, men hadde mindre livemusikk. På Blå gikk alt dette opp i en ny enhet. – For meg og andre som er unge er jazzen noe fritt, som er vanskelig å definere. Det er en musikalsk frihet som har latt seg inspirere, og inspirerer andre, sa grunnleggeren Martin Revheim til Dagsavisen.

– Blå i helgene kan sammenlignes med jazzklubbene i 30-årene, da musikerne ikke spilte mest for seg selv. Vi er her for publikum også. Det er inspirerende å se alt som har vokst opp rundt Blå. Når et sånt sted oppstår og det dukker opp band som passer inn, så tenker en kanskje at noen følger etter de andre. Men jazzmusikken har alltid tilpasset seg ting i tida, fortalte gruppa Krøyt med sangeren Kristin Asbjørnsen i spissen.

 1999: Kristin Asbjørnsen i spissen for Krøyt, et av de store Blå-bandene i startfasen. Foto: Linda Næsfeldt

Forrige helg skrev den britiske DJ-en Gilles Peterson (som har spilt på Blå flere ganger) en artikkel i The Guardian der han påpekte at skillet mellom klubbkulturen og den levende jazzen er i ferd med å bli visket ut i London. Det var vel noe lignende vi så på Blå allerede i 1998. Kombinasjonen av klubb og konsert var unik. – Her får musikere som vanligvis spiller for 40 mennesker et publikum på 400, sa Martin Revheim. Han var likevel innforstått med at de hektiske klubbkveldene i helgene var med på å subsidiere jazzkonserter i ukedagene som fortsatt hadde 40 betalende tilhørere.

I tillegg til Jaga Jazzist satte grupper som Krøyt, Wibutee og Cloroform sitt preg på stemningen på Blå rundt århundreskiftet. Og gruppa Element, som spilte en strøken akustisk jazz, sterkt Coltrane-inspirert, men også spredte sine krefter ut over en langt rekke andre prosjekter. Elements første og eneste album, «Shaman», kom ut på Blås plateselskap BP i 1999. Mye av den nye jazzen fikk ekstra inspirasjon av den gamle basslegenden Bjørnar Andresen. Han ble en slags mentor for mange yngre musikere på Blå, som Ivar «Ravi» Chr Johansen skildret i et fint intervju med Blå-magasinet i 2002. I tillegg til å spille i Jaga Jazzist solgte Ravi også billetter, sto vakt i døra, ryddet etterpå og vasket doene til slutt. Blå var en stor kollektivfølelse. Mange som spilte der jobbet også på stedet i andre funksjoner. Susanna Wallumrød sto for eksempel i baren før hun spilte inn sitt første album med The Magical Orchestra.

Jaga Jazzist, Blå i Molde i 2001.  Foto: Kjell Langmyren

Blå ble ganske umiddelbart et begrep. Allerede året etter starten fikk Blå kurere tre egne kvelder på jazzfestivalen i Molde. De to neste årene ble de invitert med hele apparatet sitt, og klarte å fornye stemningen på Norges eldste jazzfestival radikalt. Blå har selv vært vertskap for en rekke forskjellige klubbkonsepter i årenes løp. Fra over 15 år med Audun Vingers Contagious til (i all beskjedenhet) tre kvelder med Nye Takter Presenterer, med stor stemning helt til siste mann (Pushwagner) forlot dansegulvet en stund etter at serveringen var stengt.

Blå var også åsted for tidlige konserter med noen av de mest bemerkelsesverdige stemmene i moderne populærmusikk, Magnetic Fields og Anthony & The Johnsons. The Fall har også spilt der! Rappere, fra Common til Macklemore, på vei opp. Og siden 2007 har Frank Znort Quartet vært en publikumsmagnet så godt som hver eneste søndag, med sin egen vri på det utvidede jazzbegrepet.

Frank Znort Quartet - hver søndag på Blå siden 2007. Foto: privat

I 2006 truet en konflikt mellom Brenneriveien Jazzhus (bardriften) og Konsertforeningen Blå (den kunstneriske driften) å ødelegge klubbens gode navn og rykte. Men livet langs Akerselva gikk videre. Blå har vært truet av politiet etter noen uheldige ordensforstyrrelser i senere år, men fått massiv støtte for fortsatt virksomhet. Fortsatt er klubben en naturlig del av bybildet på nedre Grünerløkka, helt naturlig med en egen scene i den aktuelle NRK-serien «En natt».

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

– Om to år kommer ikke Blå til å være det nye stedet folk snakker om. Men det vil alltid være behov for gode steder og gode miljøer, sa Martin Revheim i startfasen. Han ble sjef for Kongsberg Jazzfestival i 2002, men Blå har fortsatt og fortsatt. Neste uke som naturlig tilholdssted for Bylarm, helgen etter igjen åsted for en konsert med Supersilent, enda en av disse gruppene som har spilt på Blå med ujevne mellomrom så lenge stedet har eksistert. Det er på sin plass å gratulere med dagen.