Bilde 1 av 7
Nye takter

7000 riff og sannheten

For 40 år siden, i 1979, kom den nye «Gjør det sjøl»-bevegelsen i rocken omsider til hele Norge. I Trondheim hadde den allerede vært til stede lenge.

«Det e så mytji vi skoill ha gjort/men aldri é for seint/ska vi gjør det, ska vi gjør det, må vi gjør det sjøl», sang gruppa Johnny Yen Bang i sangen som heter «Gjør det sjøl». Dette er nasjonalsangen for den nye rocken i Norge på slutten av 70-tallet. Nå er tida inne for å høre den igjen.

Forrige helg var generasjonen fra 1979 samlet i Trondheim for å feire seg selv, og utgivelsen av tre album med tilknytning til denne tida: En samling med gamle innspillinger av gruppa Sjølmord, en samling av gamle og nye (!) låter av gruppa Edge, men først og fremst selve flaggskipet i norsk ny-bølge-musikk, det banebrytende samlealbumet «7000 Riff». Dette ble fort enda et «møte seg selv i døra»-opplevelse, der en gjeng som nærmer seg pensjonsalderen kom sammen for å hylle sitt eget ungdomsopprør. Men det er jo gøy likevel.

Unnskyld meg hvis jeg har fortalt dette før, men jeg må igjen minne om hvor begredelig det var å bo rundt omkring i Norge og være interessert i den nye bølgen som hjemsøkte rocken i disse årene. Den eksisterte knapt i Oslo, der man skulle tro at flere fulgte bedre med, eller i Bergen, der The Aller Værste ennå ikke hadde funnet sammen. Nyhetene spredde seg seint, og den nye musikkavisa Nye Takter hadde slått fast at punken ikke kom til Norge.

Les også: I 1980 forandret norsk rock seg fullstendig

Hvorfor skjedde dette likevel i Trondheim? Mange peker på en litt uventet katalysator: Stein Groven, også kjent som Casino Steel, som hver uke i Adresseavisen rapporterte så godt som direkte fra de siste hendelsene i London, fra innsiden, der han var i ferd med å slå seg opp med bandet The Boys. Disse skriveriene gjorde det klinkende klart at det var der det skjedde – det var dette som gjaldt. Det tok ikke lang tid for Trondheim fikk sin første fanzine, Rockefilla.

Sommeren 1977 smalt det for alvor. Da kom Sex Pistols til Trondheim. Den mye omtalte konserten i Oslo ble en liten, eksklusiv hendelse for dem som var gamle nok til å komme inn på nattklubben Pingvin. Studentersamfundet i Trondheim hadde plass til alle som ville være med. – Det som gjorde at jeg tente på denne musikken var Sex Pistols-konserten. En kunne nesten ikke høre hva som ble spilt, men hvis en ga seg over var det utrolige lydbølger. Jeg fikk et lite sjokk, og ble aldri den sammen igjen, sa Johnny Yen i vårt første intervju i Nye Takter.

Våren 1978 startet Hard Rock Kafé i Trondheim. Kafé med k, ikke c, vi må legge til at det var før restaurantkjeden med et lignende navn ble et internasjonalt fenomen. Det som skilte dette miljøet fra tilsvarende bevegelser andre steder var at punkere og frikere levde sammen i motkulturell fred og fordragelighet. Hovedpoenget var ikke hva man spilte, men at man gjorde det. Og det gjorde virkelig grupper som Bitch Boys, Tomsingan, Per Kleppe & Skattesnyteran, Cleopatras Hevn, Hiff Naff Niff Nurr og Reidar Radars Kano. Vi som var utenbys fikk ikke høre dem, men bare gruppenavnene var nok til å skjønne at de var bra.

Les også: Til minne om Lister

Trondheim hadde også fenomenet Trøndersk mesterskap, der det mot slutten av 70-tallet var opptil 100 band på scenen over to kvelder, fem minutter på hver i uttakingsrundene, der det gjaldt å prestere mest mulig på kortest mulig tid. Det satte nok også preg på musikken til mange. Sjølmord ble dannet for å være med her i 1978, og kom på en desidert siste plass, men ble i de to årene etterpå et av de mest sentrale nye navnene i Trondheim. De ga ut en singel i 1980, som selvfølgelig er med på albumet «Anthology», sammen med gruppa innslag fra «7000 Riff» og oppfølgeren «Kraftrock». Den andre sida på LPen er tatt opp live på Club 7 i 1980. – Vi ser fram til å spille i Oslo. Å få skremme vettet av Club 7, og få rødvinen til å skumme, fortalte de meg i 1979. Nå kan vi høre hvordan det artet seg i virkeligheten.

Jeg flyttet altså til Trondheim høsten 1979. En viktig grunn var å få være med på alt dette. Det var nesten som å bli født på ny. I november 1979 kom samlealbumet «7000 Riff», med mange av gruppene som hadde vært med på denne første bølgen av ny norsk rock. Det kom ut på Arctic Records, plateselskapet som ble regnet som trønderrockens gamlehjem, siden mange av de etablerte artistene rundet 30 år på denne tida. Åge Aleksandersen produserte albumet. – Det viste seg at mange av gruppene fort ble bitt av studiobasillen, og gjerne ville ha fin og perfekt lyd når de hadde sjansen. Jeg tror mange vil bli overrasket når de hører hvor gode disse gruppene er, fortalte Åge Aleksandersen meg den gangen.

Les også: Nye Takter 40 år - man spøker ikke med de folka der

Den fremste sangen fra denne tida er og blir «Gjør det sjøl» med Johnny Yen Bang. En fengende, reggaeinspirert låt som er blitt hele bevegelsens manifest, om nødvendigheten av å ta musikken i egne hender. «E så lei av all løftan/vi hørre her å der/ om aill bænnan fra England/som ska kom å spæll her», sang Johnny Yen. Hele denne historien kulminerte året etterpå da Johnny Yen Bang skulle få sjansen som oppvarmingsband for The Clash i Nidarøhallen. Hva skjedde? «Dem kjæm itj, dem kjæm itj/det vise se kvar gang». Johnny Yen Bang hadde i «Gjør det sjøl» allerede forutsagt hva som kom til å skje.

Johnny Yen kom tilbake til Trondheim forrige helg, for å spille «Gjør det sjøl» og et par andre utvalgte gamle favoritter, til stor jubel og allsang fra gamle venner. Det gjorde også et annet viktig band. For «7000 riff» har en fanesang til: «Fortrock» med Edge. Edge var enda et av bandene som forsvant fort i 1980, og de har bare spilt noen få ganger i årene i mellomtida (blant annet på min egen 50-årsdag, så er det nevnt, men det er jo veldig lenge siden, det også). Men 40 år etter «7000 riff» kommer de nå med en ny EP. Med de gamle sangene en gang til, men også med flere nye. På festkonserten presset de «Fortrock» ned fra sin gamle tid på 1.20 til 1.18, og har kanskje aldri hørt bedre ut.

Den rareste opplevelsen var å se gruppa Citadel spille i 2019. De har spor 1, side 1 på «7000 Riff» med den strålende trondheimssangen «Fjell og stein». Det spesielle var at Citadel aldri mer var å se etter 1979, og var den eneste medvirkende gruppa som ikke var på utgivelsesfesten for «7000 Riff». Her dukket de opp igjen for å spille «Fjell og stein», «veit du koffor Nidelva reinn i svinga», 40 år etter, som om ingen ting har skjedd.

«7000 Riff» har flere sanger som har holdt seg godt. En annen personlig favoritt er det definitive punktumet, «Misforstått» med Tomsingan. Det eneste rendyrkede punkbandet som er til stede er The Rats, med «We Are The Rats», en sang de fortalte meg var laget på fem minutter første gangen de øvde. I intervjuet fra den gangen sier de noe annet som er verdt å merke seg: At det neste beste bandet i Trondheim er noen jeg noterte ned og satte på trykk som Vainnskrekk, sannsynligvis den første gangen Wannskrækk, senere kjent som DumDum Boys, er nevnt i offentligheten.

Les også: DumDum Boys på blodig alvor

De fleste gruppene som er med på «7000 Riff» lot seg aldri høre igjen. En ny generasjon var i ferd med å ta over. Bare noen måneder etterpå så jeg norsk rocks framtid – den første Hard Rock Kafe-konserten med Wannskrækk. De fikk være med da Hard Rock Kafe ga ut et album til, «Kraftrock» sommeren 1980. Nå hadde imidlertid den store bevegelsen begynt å hjemsøke resten av vårt land også, siden stadig flere hadde forstått at det som skulle gjøres måtte de gjøre sjøl.

Mer fra: Nye takter