Nye takter

Jeg anmeldte «Reckless» med en nedlatende anerkjennelse

Bryan Adams ble den første som måtte avlyse arenakonserter i Norge da pandemien slo inn for to år siden. Når han nå omsider kommer til Stavanger og Oslo er det som enda en av de svært populære artistene som ofte er undervurdert av forståsegpåere.

Denne saken er basert på forhåndsomtalen før de avlyste konsertene i Norge i mars 2020.

– Av og til har jeg vært inne på tanken om at «nå må du finne på noe helt nytt». Men alltid har jeg kommet til at jeg bør gjøre det jeg er best til å gjøre. Og da må du følge instinktet. Resultatet skulle vise at jeg gjorde det riktige, synes jeg.

Dette sa Bryan Adams allerede i 1985, i et intervju med Thor-Rune Haugen i Nye Takter, etter at den formidable suksessen med albumet «Reckless» var et faktum. Prinsippet har han holdt fast på.

Det første albumet, som kom i februar 1980, het bare «Bryan Adams». Det skulle fortsatt ta et par år til canadieren var godt etablert over hele verden, men Bryan Adams har vært en stor stjerne i 35 av de 40 årene som er gått siden albumdebuten. Samtidig må det sies at han er blitt et av de fremste symbolene på rockens sterke klasseskiller. Ikke direkte utskjelt, men ofte ignorert når det kommer til å omtale popmusikk av «betydning», og desto større blant venner av stor, melodiøs rock. Det har altså aldri vært noe radikalt nytt med Bryan Adams.

Saken fortsetter under bildet

Bryan Adams i sine formative år, på omslaget av albumet «Tracks of My Years», som inneholder favorittsanger fra 60- og 70-tallet. Foto: Universal Music


Etter et par år i anonyme rockband midt på 70-tallet fikk Bryan Adams platekontrakt på bakgrunn av noen demoer han hadde laget med sin evige samarbeidspartner Jim Vallance. Plateselskapet tok en av disse demoene, remikset den i datidens beste discoånd, og speeda opp tempoet slik at stemmen ikke lenger var gjenkjennelig. «Let Me Take You Dancing» ble en lokal hit i Canada i 1978, og er artig å høre igjen, selv om Adams selv har sørget for at den ikke er offisielt tilgjengelig.

– Det gjør meg ikke noe å være konfrontert med «Let Me Take You Dancing» i dag. Det finnes så få eksemplar igjen at den ikke kan skade meg noe særlig. Dessuten vet folk hva jeg står for i dag – tung og luftig popmusikk, forklarte Adams under sitt første møte med Nye Takter, Thor-Rune Haugen da også, i september 1983.

Da gjorde han sin første konsert i Norge, i Kjeller’n i Chateau Neuf. Haugen var imponert nok til å føre «Cuts Like A Knife» opp som det 5. beste tungrockalbumet fra 1983, etter Dio, Iron Maiden, AC/DC og Thin Lizzy. Men det store gjennombruddet, albumet som Adams fortsatt lever høyt på, og spiller halvparten av på konserter, er «Reckless».

Les også: Bryan Adams fikk drahjelp av Therese

Jeg anmeldte «Reckless» i Adresseavisen mot slutten av 1984, med en slags nedlatende anerkjennelse. Omtalen begynner med å kalle Adams for «amerikaner», noe som teknisk sett ikke er helt feil, selv om jeg er redd canadiere kan komme til å være uenige. «Han spiller utpreget hamburgerrock, rett på sak, og uten utenomsnakk. Og han gjør faktisk bedre enn de fleste. Bryan Adams skriver svært gode rockesanger.

Det kommer godt fram i åpningssporet på denne plata; «One Night Love Affair», der han klarer å legge sjel og følelse inn i en musikkform som ellers er ganske overfladisk. Ellers er her flere andre gode spor, bl.a. en brukbar duett med Tina Turner i «It’s Only Love». «Reckless» burde være interessant for dem som lurer på hva de skal kjøpe etter Huey Lewis & The News», mente jeg. Det hører med i sammenhengen at Huey Lewis & The News ikke var det mest anerkjente bandet blant musikkanmeldere i 1984. Men «Reckless» var et sånt album der alle sporene hørtes ut som hitsingler. Halvparten av dem ble det virkelig, og fortsatt spilles «Summer Of 69» og «Run To You» høyt på mange steder der folk kommer sammen for å høre klassisk rock.

Året etter, i Nye Takter, har jeg levert ei linje om at «Born In The USA» ikke «er i nærheten av «Reckless» når det gjelder å formidle håp og varme». Så der fikk Bruce Springsteen den! Men fortsatt turnerte Adams som oppvarmingsartist for Tina Turner. I Drammenshallen holdt han på å bli kastet ut av den lokale arrangøren, som trodde unge Bryan bare var en fan som forsøkte å få nærkontakt med hovedattraksjonen. Det nærmet seg et år etter utgivelsen da «Reckless» nådde en 2. plass på albumlista i Norge, bare holdt nede av «Hunting High And Low» med a-ha.

Bryan Adams i Drammenshallen i 1985, da han fortsatt var oppvarmingsartist for Tina Turner.

Med oppfølgeren «Into The Fire» var mitt forhold til Bryan Adams mer lunkent, der han hørtes ut som han «forsøker å komme seg opp en rulletrapp på vei ned». Verre skulle det blir da han fikk sine aller største hits på 90-tallet, med de smektende balladene «Everything I Do, I Do It For You» og «Please Forgive Me», for ikke å snakke om samarbeidet med Sting og Rod Stewart i «All For You» Og sånn har jeg, og musikkanmeldere generelt gjerne fortsatt. Som da albumet «11» kom i 2008: ««11» inneholder 11 låter, men hvis Bryan Adams bare hadde tatt med de nye låtene sine som det er noe ved, kunne albumet fort blitt hetende «3»», var min vurdering.

Mot slutten av 90-tallet ble vi kjent med sangeren og låtskriveren Ryan Adams. Det ble veldig moro å konstruere forvekslinger mellom de to, og antyde at Ryan var den Bryan burde vært med litt bedre smak. Til slutt ble til og med Ryan så lei av dette at han begynte å spille Bryans «Summer Of 69» og «Run To You» på konserter, og understreket at det ikke er noe i veien med disse sangene. Snarere tvert imot. Jeg synes det skal godt gjøres å si noe vondt om Bryan Adams i et musikalsk mer tolerant 2020. Han har holdt ut, og holdt på. Og hvor imponerte hadde vi ikke vært om «When You’re Gone», duetten med Mel C fra Spice Girls, hadde vært spilt av Teenage Fanclub?

​Saken fortsetter under bildet

Bryan Adams på konsert i moderne tid, i Toronto i 2017.  Foto: Chris Young/AP/NTB scanpix

For liksom å irritere motstanderne enda mer er Bryan Adams blitt en anerkjent portrettfotograf, med egne utstillinger av sine bilder av noen av verdens mest kjente fjes. Dronning Elisabeth, Sophia Loren, de er ikke sånne som stiller opp for en rockesanger for å være hyggelige eller fordi de trenger oppmerksomheten. Men han har også gitt ut ei fotobok med portretter av hjemløse.

Bryan Adams har et usedvanlig godt rykte som privatperson. Det fortelles for eksempel om da han selv oppdaget at «Reckless» ikke var ute på strømmetjenesten Tidal. Han sendte selv e-post til kundeservicen i Oslo, som tok saken videre. Forholdet ble ordnet, og Adams spurte også selv om Tidal kunne være interesserte i et intervju i sakens anledning.

​Saken fortsetter under bildet

Bryan Adams er blitt en etablert portrettfotograf. Her på utstilling med sine bilder av Dionne Warwick og Mick Jagger. Foto: Sascha Schuermann/AFP/NTB scanpix


Av artister i hans størrelsesorden er det bare Elton John (som riktignok er enda litt større) som har spilt i like mange norske byer. Bryan Adams har vært i Drammen, Oslo, Sandvika (Kalvøya), Tønsberg, Trondheim, Bergen, Stavanger, Haugesund, Tromsø, Bodø, Kristiansand, Gjøvik, Åndalsnes og Sarpsborg. 14 til sammen. Dette er langt over det plikten tilsier for en mann med en formue som er beregnet til en halv milliard kroner. Nå kommer han igjen, med 42 år av sanger å framføre.

Bryan Adams spiller i DNB Arena i Stavanger 19. april og i Oslo Spektrum 20. april.


Mer fra: Nye takter