2012 - god, gammel årgang

I det alminnelige arbeidslivet hadde de vært skjøvet ut for lengst. I populærmusikken får de gamle den respekten de fortjener, og mange når stadig nye høyder.

Alminnelig pensjonsalder i Norge er 67 år. Muligheten er for mange til stede for å trekke seg tilbake etter 62. Gjennomsnittlig alder for å gi seg er 63. Øvre aldersgrense for å jobbe i staten er 70 år. Neste år fyller Wille Nelson 80. Han gir fortsatt ut plater oftere enn de aller fleste, uansett alder. Han kommer med to album neste år, en med bandet sitt, og duettplate med langt yngre kvinner, som Dolly Parton (66), Emmylou Harris (65) og Barbra Streisand (70). Turnékalenderen hans for januar er full. Og han er ikke alene.

«Hope I die before I get old» sang The Who i «My Generation» i 1965. Dette er ikke et tema i den nye biografien til sangenes opphavsmann Pete Townshend (67). I høst la han ut på enda en turné med The Who. Det ligger en sterk ironi i dette. At godt voksen alder gir så gode forhold for en uttrykksform som til å begynne med ble avfeid som ungdommelig lettsindighet.

 

Vi har hørt mange sanger som feirer ungdommen i årenes løp. Og etter hvert stadig flere plater som kan karakteriseres som «voksne». I år kom platene om å bli gammel. Først og fremst Leonard Cohen (78) med sitt album som demonstrativt ble kalt «Old Ideas». Tittelen kunne vært avfeid som en unnskyldning for å gjenta «gamle tanker», men når vi hører sangene, skjønner vi at de heller inneholder «tanker som gammel». Reflekterte, ettertenksomme og selvbevisste Cohen kom til Bergen og Halden i sommer, og sto på scenen i over tre timer. Det er dobbelt så lenge som de fleste andre. Riktignok med pause.

 

Loudon Wainwright (66) understreket poenget med sitt album «Older Than My Old Man Now». En tittel som spiller på at sangeren nå er eldre enn hans far var da han døde, med alle tankene han gjør seg i den anledningen. Enda en plate om alderdommen kom med Nils Lofgrens «Old School». «60 Is The New 18» het en av sangene. Ønsketenkning, selvfølgelig, men vi forsto hva han mente. Lofgren (61) fikk likevel fortsatt mest oppmerksomhet som gitarist for Bruce Springsteen. Springsteen er 63. Da vi så ham på scenen i år syntes ikke pensjonsalderen nært forestående.

 

Da Jerry Lee Lewis spilte i Oslo Konserthus i 2007 lot vi ham slippe unna med en 35 minutter lang opptreden, fordi han var 72 år. Argumentet har siden falt på sin egen urimelighet. For rock ’n’ roll handler ikke bare om å bevare de kunstneriske ambisjonene. Det koster litt fysisk å stå på scenen i noen timer, og dette er paradoks: Eldre musikere gjør ofte mye lenger konserter en sine etterkommere. Så har de også mer å fare med.

 

Etter et forlik mellom Brian Wilson (70) og Mike Love (71) turnerte Beach Boys endelig sammen igjen for å markere at det er 50 år siden de startet. Vi gikk til konserten i Oslo Spektrum med skrekkblandet fryd, men gruppa overgikk all forventning. Mike Love gjorde selvironisk narr av gruppas alder, gikk rundt på scenen med «luftgåstol» men de spilte 49 (førtini) gamle sanger og én ny, til øredøvende jubel. Nå skal det sies at den yngste av originalmedlemmene i Beach Boys, David Marks, bare er 64 år. Marks ble opprinnelig skjøvet ut av gruppa i 1965. Som 15-åring. Da hadde han rukket å være med på fire album og en rekke hitsingler, og lurte vel på hva han skulle bli når han ble stor.

 

I 2012 var mange av de beste platene laget av sangere som har holdt på så lenge at vi ikke kan huske en tid uten dem: Som Bob Dylans «Tempest». 72-åringen kom ikke opp i mer enn 87 konserter i år, mot 89 i fjor, men han har vel sine grunner. 67-årige Van Morrison understreket sin misjon med albumtittelen «Born To Sing. No Plan B». Og vi fikk høre et fantastisk comeback fra Dr. John (72) med «Locked Down». Riktignok godt assistert av gruppa The Black Keys. I rocken vet ungdommen å vise respekt for de eldre. Neil Young (67) kom med to plater og en selvbiografi i år. Patti Smith (65) viste seg igjen fra sine beste sider, både på plate og på konserter. Vi snakker ikke om artister som står fram som pussige, gamle eksentrikere som nekter å gi opp, men som fortsetter å lage sanger som imponerer gamle, og forbausende mange nye lyttere.

 

En annen lærdom av året er at det aldri er for sent å prøve seg igjen. Dexys Midnight Runners kom tilbake med «One Day I’m Going To Soar», 27 år etter forrige utspill lagde de et av årets beste album. Det burde vi kanskje forvente så lenge sangeren Kevin Rowland ikke bikker 60 før neste år. 27 år er også raskt levert i forhold til Bill Fay (som ingen vet alderen på). Han ga ut et par kultalbum tidlig på 70-tallet, og kom tilbake 41 år etter med «Life Is People». I mellomtida har han levd et vanlig liv, og ventet til godt inn i pensjonsalderen med å høre fra seg igjen. Også «Life Is People» regnes nå som en av de beste platene fra 2012. Tenk litt på dette med å komme tilbake fra 1971: Tom Lund og Odd Iversen spilte på landslaget i fotball. Bjørn Wirkola vant NM hopp i stor bakke. Vi ser ikke for oss comeback på toppen for noen av dem.

 

I sin nye selvbiografi skriver Rod Stewart (67) at han vet det kommer en dag, heller før enn senere, da han ikke vil være i stand til å gå ut der og være god nok lenger. Han gjør et langt og retorisk effektivt poeng ut av dette, før han avslører at han snakker om å spille fotball. For sangeren Rod Stewart er det visst ingen begrensninger. Det handler sannsynligvis om gleden av å vie livet sitt til det man aller helst ville. Som Ian Hunter (73) fortalte oss da vi snakket med ham før en konsert i Oslo i høst. Om hvordan han fortsatt klarer å mobilisere entusiasme i så høy alder. (Vi sa ikke akkurat «i så høy alder» til ham, men det var vel underforstått.)

- Rocken har gitt meg mye. Jeg hadde jobbet på fabrikk hele livet hvis den ikke hadde kommet forbi. Det minste jeg kan gjøre er å gi litt respekt tilbake, sa Hunter.

Mot slutten av året kom The Rolling Stones tilbake også. Med en av sine beste singler på veldig mange år, «Doom And Gloom». Vi kommer til å høre mye om dem neste år også, når gruppa starter feiringen av sitt 50-årsjubileum for alvor. Vi har også for lengst sluttet å tro at dette blir siste sjanse til å se dem igjen. Så gamle er de ikke. Keith Richards og Mick Jagger er fortsatt bare 69. På konsertene i London hadde de med seg Bill Wyman også i et par låter, og han virket i fin form ved 76. Ingen tør lenger ha noen formeninger om hvor lenge dette vil vare. samtidig er det fortsatt noen som mener at det er på tide å gi ungdommen en sjanse til å hevde seg i dette store spillet.

geir.rakvaag@dagsavisen.no